17 februar, 2016
Å ha knep i foten
– «Mamma, Jeg har knep i foten!»
– «Knep i foten?»
– «Ja, husker du jeg hadde mageknep? Nå har jeg knep i foten!!»
– «Har du vondt i føttene?»
– «Ja, det har jeg. Husker du at jeg hadde det da jeg var på biblioteket også?»
– «Ja, vet du når du fikk det?»
– «Nei!»
Petrus fortsetter med sitt og jeg med mitt helt til vi finner ut at vi skal ut en tur.
Petrus tar på seg ytterklær og vinterstøvler.
«Mamma, – nå vet jeg når jeg får knep i foten!»
– «ja, vel?»
-«Ja, når jeg tar på meg disse støvlene!»
Jeg tok ut sålen, satt Petrus sin fot oppe på den og tærne gikk på utsiden !!!
Og jeg, som har vært svært opptatt av skotøy skal være ordentlig og passe, – jeg fant ut at vi har et par Viking goretex støvler som kan gå til gjenbruk. Jeg har sett at buksene har blitt i shortslengde, men det at føttene kunne ha vokst i takt med resten av kroppen, det hadde ikke på noen måte falt meg inn. Noen ganger altså, så glipper det litt og jeg blir takknemlig for noen små knep, – som å ha et par større støvler på lur og som de i foten.
Dagens tips fra meg, – mål foten opp mot sålen en gang i mellom, det er ikke alltid skoene holder en hel sesong.
Er det bare jeg som har drevet litt mishandling i form av for små sko?
Petrine
- og jeg hadde ikke lyst til å fotografere i dag, så sommerbilder er erstattere. Og Converse er ikke sko som brukes til daglig, altså.. men kule, det er de!
10 februar, 2016
Å bli lattermild av et spørsmål
I dag har vi vært i svømmehallen og badet.
laget varme rundstykker og kakao til lunsj,
satt sammen og spilt «Gjett hvem»
lest «Den store Pæreboka»
og bakt havrekjeks
Da jeg skulle begynne med med middagen kom følgende spørsmål:
«Mamma, skal du ikke snart gjøre noe sammen med meg?»
He, he og i dag da !!
– som jeg faktisk ikke har gjort noe annet enn å være sammen med han siden jeg sto opp
Petrine :)
21 januar, 2016
Vi har sofatjeneste i dag
Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!
Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.
Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag. Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben. Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen. Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…
Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.
Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)
Ha en god torsdag!
Petrine