«Jeg har en tilbakemelding til deg,» sier Petrinemannen,» – det er etterlyst blogginnlegg hos Petrus og Petrine.» Dermed sitter jeg plutselig foran tastaturet og skriver et innlegg.

Sannheten er at jeg ikke vet om jeg har planer om å la bloggen få et videre liv. Da jeg startet den så hadde jeg planer om å skrive om barn og utvikling, men gradvis så la jeg om stilen. Til noe jeg følte ikke var meg.
Jeg er ikke en person som liker å promotere meg selv, men jeg har mener at jeg har en stemme i forhold til ting som jeg mener er viktig. Og bloggen har blitt en mellomting, men mest løst og fast og enda mindre fag og meninger. En kombinasjon av at jeg har hatt noen år hvor ordene har vært borte, hvor fokuset har vært på andre ting  og hvor jeg har manglet en konkret plan for bloggen har ført til at jeg har ført pennen med harelabb. Da svinner motivasjonen.

Så her sitter jeg og ikke vet om jeg skal ta tilbakemeldingen til etterretring. Jeg vet ikke om jeg nå skal bruke denne til meninger og andre ting jeg er opptatt av eller om jeg rett og slett skal slette hele bloggen. Jeg har vært inne på det. Også fordi jeg i mindre grad leser blogger enn tidligere.

Til forskjell for et  halvt år tilbake så klarer jeg å skrive igjen. Jeg klarer å sette sammen bokstaver til ord og ord til setninger. Det i seg selv er en god følelse.

Så til deg som ønsket deg nye innlegg, nå skrev jeg til deg og kanskje andre som har tittet innom bloggen i  ny og ne. Den nærmeste ukene vil vise hva som blir bloggens sjebne.

Hva tenker du ? Er bloggen et utdøende medie?
Ha en fin dag, med eller uten blogging

Petrine :D