02 oktober, 2017
Mor og sønn om læring og lek
Jeg er jo midt i min egenhendige fremming av barn og lek, – og blant annet læring gjennom denne.
Men, jeg ser jo nå at sønnen min og jeg har ulik oppfattelse av temaet
På lørdag var Petrus på Hockeycamp.
Det vil si at han var på trening fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen.
Jeg var ikke tilstede, men jeg kjenner gutten min godt nok til å vite at han vært delaktig på alle aktivitetene. Jeg ser han i fult driv på isen, superengasjert i kamp og målretta da de trener slag.
Jeg vet det, for sånn er han.
Da han var nydusjet og klar for resten av dagen,
så spør jeg han om han har lært noe nytt i dag
( læreren i meg, altså ) .
Svaret kommer raskt og klart,
«Nei, jeg lærer ikke noe på hockeyen, der er det bare lek og moro!»
( Hvem har lært den ungen at å lære er kjedelig?)
Jeg tenker i mitt stille sinn at vi skal fortsatt la sport og aktivitet være frivillig,
noe han velger og vi ikke maser med eller på,
for jeg vil at Petrus skal bli bedre i det han holder på med gjennom lek og moro!
Takk til trenere og medspillere for at han opprettholder gleden ved å være på isen,
selv etter time på time på time…
det betyr gode tilbakemeldinger og veiledninger,
samt passe mengde krav :D
Petrine
01 oktober, 2017
Venn eller noen å leke med ?
Jeg kjenner et barn.
( eller sannheten er et jeg kjenner kjempe mange barn )
Et barn som ikke trives med den hverdagen det er pålagt å ha i følge norsk lov.
Skolen er et ork, vennene fra barnehagen er over alle hauger og det forteller at barna som er tilstede nå er annerledes. Det sier at disse har en mer fysisk måte å tilnærme seg hverandre på, språket er råere og verdiene er forskjellige fra det som er kjent og kjært.
Sånn kan verden oppleves for et barn som savner vennene sine
og som strever med å tilegne seg nye på adekvat vis.
Barnet blir observert, lekende sammen med alle barna!
De store
og de små,
– og selv sier det:
«Jeg har mange å leke med, men jeg har ikke en venn.»
Jeg sitter å grubler og finner ut at jeg heller vil ha noen gode venner enn en haug med bekjente. Ikke så ulikt dette barnet som ikke trives i hverdagen, hvor det er mange å leke med, men som ikke en spesiell venn som venter akkurat på seg.
La oss ta vennskap og barns sorg over venner som forsvinner på alvor!
Petrine
24 september, 2017
Indre motivasjon #barnetogleken
Jeg kan telle alle fotballtreningene Petrus har hatt på begge hendene. De er ikke mange.
Jeg tror ikke at det spiller noen rolle for innsats og glede på kamp.
Han har det gøy og blir revet med når han er med lagkameratene på jakt etter lærkula og helst mål!
I løpet av denne sommeren så har han ofte lekt seg til kompetanse på å få ballen med seg på banen.
Han har en liten kamerat som er god i fotball. De har holdt det gående, time etter time. De blir drevet av den naturlige motivasjonen. Den som kommer innenfra og som fører til den ferdigheten man har lyst til å ha. Denne indre motivasjonen er typisk for barn som leker, – og forskning viser at barn som lærer gjennom fri tilnærming, det vil si gjennom lek, ofte blir gode på det de lærer. Nå skal jeg ikke skryte på sønnen min super kompetanse, men at han har lært mye gjennom å lek det kan jeg skrive under på.
Dagens oppsummering: Lek er oftes fri og den drives av en indre motivasjon.
Og jeg lar et sitat av Edward Deci sette punktum i dag: «De med indre motivasjon presterer ikke bare bedre enn ytre motiverte personer, de har det også vesentlig bedre med seg selv». La barna leke! ( og la leken komme mer inn i skolen igjen!)
Petrine
20 september, 2017
Å være i farta #Barnetogleken
og bena er fulle av spring
Ved siden av der vi bodde var det en lang gressdekket bakke.
Den var lang, den var grønn og den innbød til bevegelse
Den ba oss om å løpe full fart nedover,
eller enda bedre:
Den var en invitasjon til å rulle rundt,
rundt,
rundt
og rundt
til vi var på bunnen.
Når jeg ser på bildet jeg tok av Emil i sommer så tenker jeg på den lange bakken.
Også på at Astrid Lindgren var god til å fremme leken
og jeg synes de siste linjene i Idas sommervise passer godt
til temaet lek og til bildet.
«Og jag gjör roliga ställen
der barna kan springe omkring.
Då blir barna fulla med sommar
og bena blir fulla av spring. »
Det er slik leken er: Full av fart, glede og bevegelse på morsomme steder
Har du sluttet å løpe nedover bakken helt fylt av glede?
(Her kan du høre Idas sommarvisa)
Petrine :D
16 september, 2017
Barnet og leken, natur og nærmiljø
Da jeg var liten så elsket jeg å leke i skrenter, i skogen og på plenen.
Vi laget små områder til ulik type lek,
– og små fjellhyller kunne være et hjem, plenen arena for ballspill og trærne bygde vi hytter i.
Vi vernet om leken og vi kunne leke den igjen, igjen og igjen.
Jeg tror ikke at leken er så annerledes i dag, – men der vi hadde time etter time på hjemmebane,
– så er barn i dag store deler av dagen på andre steder enn hjemme.
La oss verne om leken, – la barn ta naturen og nærmiljøet tilbake.
Petrine :D
#Barnetogleken
Vil du få små innputt om barn og lek, – og litt mer vi er opptatt av der og da så følg oss gjerne på facebook
14 september, 2017
Barn kan lære av hverandre #barnetogleken
Barn utvikler seg på flere måter når de samarbeider!
Gjennom samarbeid så må man ta hensyn til hverandre,
man prøver å komme til enighet,
man gjør seg forstått
og man kan være totalt uenige.
Leken er en god ramme for samarbeid!
Barna bruker ofte kreativitet og blir enige om innholdet i leken underveis,
– og kan få erfaring som er med på språklig, sosial, følelsesmessig og kreativ utvikling.
Jeg tror at leken har egen verdi, men at den kan gi verdifull bonus, – utvikling!
Petrine
13 september, 2017
Midt i sentrum, en lek #Barnetogleken
Da vi var i Astrid Lindgren sin verden i ferien, så formidlet de gammeldagse leker i Klungerdalen.
En av de som ble lekt var en som de kalte «Mitt i prick» eller midt i blinken som vi hadde sagt her i Norge. Jeg skal forsøke å forklare leken her:
De tegnet en rett linje i sanden med en pinne og så fant de en stein. Et stykke fra den rette streken så aget de en blink. Det gjorde de ved at det ble tegnet tre store sirkler på utsiden av hverandre. Når man har tegnet en rett linje, har laget en sirkel og funnet en stein så stiller alle seg bak streken. Man kaster etter tur og man får poeng etter hvor i sirkelen steinen treffer. OG det er selvfølgelig mest poeng i den innerste sirkelen. Midt i blinken gir full pott, det vil si 100 poeng.
Om man ikke vil ha en hel blink så kan man lage et punkt hvor man skal treffe, og da er det bare den som treffer som får poeng og den som kommer nærmest som vinner runden om ingen treffer blink.
Petrine
11 september, 2017
Barnet og leken 1
Hei, folkens !
I dag har jeg bladd i gamle ukeblader, – og jeg har sett på utallige artikler rettet mot barn og barnefamilier. Mange av de er knyttet til mat, det å komme seg ut i naturen og ikke minst mot ferier. Nå setter jeg pris på gode turer, god mat og ikke minst på å komme bort på ferie. Og jeg kan med hånden på hjertet blitt motivert til barnevennlige alternativer gjennom ukeblader jeg har lest.
Men, det er et tema som jeg savner i bladene, i skolen og i samfunnet generelt. Det er barn og lek. I et samfunn hvor alt blir satt opp mot kunnskapsmål, hvor det meste av barnas tid er organisert i barnehage, sfo eller fritidsaktiviteter, så er jeg redd for at temaet lek blir organisert bort. Misforstå meg rett, for jeg vet at lek enda finnes i barnehagen, men også at målstyring mot fag er på full fart inn der også. Jeg mener at leken er verneverdig!
Nå er det heller ikke sånn at jeg ikke vil at barn skal lære, det er akkurat det jeg vil. Jeg vil at barn ska beholde nysgjerrigheten sin, de skal få forske på egenhånd og de skal få mulighet til å benytte den indre kraften som er i oss alle når vi er barn, – den som driver de fremover, den som fremmer latter og glede og ikke minst gir de kompetanse på ulike områder.
Jeg har bestemt meg for å sette lek på kartet, på min egen lille måte. Jeg vil forsøke å legge ut mange ulike innlegg om barn og lek. Mest i form av et bilde og en kort tekst, men også noen hvor jeg tar for meg lek og forsøker å fortelle hvorfor jeg vil ha leken tilbake til barndommen. Og da snakker jeg om den fri leken, den som oppstår spontant, er lystbetont og som barna kan styre selv.
Jeg håper du vil følge meg, hjelpe meg til å verne om og sette den viktige leken på kartet og mest av alt gi barna frihet til å ivareta sin viktigste form for læring. Det kan du gjøre ved en å sette en tommel opp, dele og delta på facebooksiden til bloggen.
Jeg takker for oppmerksomheten så langt, vi sees i morgen!
Petrine