02 mai, 2019
Det store spørsmålet
Det var rett før jul.
Mammaen hadde nettopp fått konstatert brystkreft.
Det ble snakket om og forklart, så enkelt og forståelig som mulig.
Det var julaften.
Det ble funnet to lus i hodet på minsten.
Jakten ble satt i gang, i form av greing og ved at man skaffet lusemiddel til veie
Det var etter denne runden at det store spørsmålet kom:
«Mamma, kan man få lus om man bruker parykk? »
Små hoder har store tanker, og også de setter ting inn i sin egent konteks og bygger kompetane på erfaringer…
Petrine.
08 november, 2016
om å strekke seg mot stjernene
«Mamma, lukt her a, det begynner å lukte vondt av hanskene mine, gjør det ikke?»
Petrus kommer mot meg.
I hånden har han en hockeyhanske.
Jeg later som det lukter gruff, selv om det forhåpentligvis er lenge til vi må hanskes med den problemstillingen her hjemme.
Jeg vet ikke om dere har vært innom en hockeygarderobe eller gått forbi en, når gjengen nettopp har vært på isen eller åpnet en bag som har lagret alt det svette utstyret. Fra den samme gjengen. Det lukter værre enn en kombinasjon av Mosslukta ganger tre, Myggsprayen til den retthalede grisungen og reven og fårikål. Det er en avstand fra den odøren til den man finner i et prafymeri, for å si det sånn. Og det er lenge til Petrus sin hanske lukter slik, – forhåpentligvis.
Allikevel så later jeg som om det lukter vondt av hanskene hans.
Det er fordi jeg vet hvorfor det har blitt viktig.
Han har hatt en helg borte fra oss, for vi har vært i femtiårslag. Og han har hatt det som plommen i egget der han har hengt på en «stjerne» som er mer enn dobbelt så gammel. Han har sett Hockeylaget U14 spille to kamper, han har jublet over mål og nesten mål og buet mer mot det andre laget om de har vært på vei til å score. Han har også vært på isen og lekt seg med de store gutta, – og han både skaffet seg nye ferdigheter med skøyter på og utvidet ordforrådet. Heldigvis så har han litt dårlig hørsel og ikke en forståelse for alt som blir sagt. For i enkelte ord er det kjekt å ikke få med seg den siste bokstaven, som i ordet hesteku..
Men på skøyter har han lært å bevege seg bakover, han har fått bedre selvtillitt på egne ferdigheter og han har hatt stort utbytte av å være med de store rollemodellene. De som sikkert ikke vet hvor viktige de er for de som er små som kommer etter. De som ikke har peiling på at det å se opp til, observere og ta etter er en vanlig måte å lære seg nye ting på. De som ikke vet at de har skapt enda mer interesse for å være på skøyteisen for en liten gutt.
Jeg tar i mot hansken,
jeg later som det lukter vondt
og jeg blir med på den kneggende latteren til Petrus
Fordi det er viktig for han, – han vil være en av gutta.
De er stjernene han vil strekke seg etter.
Petrine :)
03 oktober, 2016
Å være liten men stor nok til
God dag, du!
Har du tenkt på at noen ganger er man liten, men stor nok til mange ting. I dagens innlegg har jeg satt fokus på det å nettopp det. Ellers så kan jeg fortelle at vi synes det er deilig med høstferie og skal nyte den. Håper dere også har gode dager.
Du er liten, men stor nok
Jeg så du kom løpende, – du løp han rett i mot.
Du rakte ut hånden din og smilte.
Du løftet så blikket ditt å spurte:
«Tror du han kommer tilbake?»
«Tror du jeg kan snakke med han?»
DU er liten, men stor nok til å kjenne på sorgen.
Du er liten, men stor nok på å kjenne på daglig savn fra den som alltid har vært der og tatt deg med.
DU er liten, men stor nok til tenke
DU er liten med stor nok til å lage ditt eget bilde av virkeligheten. Kanskje ikke det beste…
Du er liten, men ikke stor nok til å ikke forstå at det ikke er din feil.
Du er liten, men stor nok til å få en ryddig og ærlig forklaring fra alle parter.
Du er liten , men stor nok til å tro at du må spørre et annet sted enn hjemme.
Du er liten, men stor nok til kjenne at du er avkuttet fra den du savner.
Du er liten, men stor nok til å ønske at ting var sånn som før
Du er liten, men stor nok til å lete etter løsninger
Du er liten, men stor nok til å øyne et håp i det du løper bort til en voksen du stoler på…
… som dessverre ikke kan hjelpe!
En voksen som også snakker for døve ører til en som er blind for dine behov..
Det er dessverre ikke slik at det alltid er den som er voksen som vet best!
Du er liten og ikke stor nok til å se sammenhengen
Petrine
Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg er opptatt av barns utvikling, litt som mor, men mest av alt som fagperson. Jeg har en utdannelse som bygger på barns utvikling og det ligger nok i ryggraden min. Derfor ssvarte jeg umiddelbart ja til en henvendelse fra Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. De ønsket at jeg skulle hjelpe de å formidle at de trengte barn i alderen 0 – 6 år.
Det gjør jeg med glede og deler herved det de ønsket skulle videreformidles:
Vil du gjøre noe morsomt med barnet ditt, samtidig som du bidrar til å fremme viktig kunnskap om hvordan babyer og småbarn forstår verden? I babylaben på Psykologisk institutt (UIO), undersøker vi nettopp dette. Vi vil finne ut av hvordan babyer og småbarn løser viktige sosiale oppgaver, og hvilke medfødte evner de bruker til dette. Nyere internasjonal forskning viser at babyer forstår langt mer av verden enn hva man tidligere har antatt. Venter du barn, eller har du barn i alderen 0-6 år? Registrer deg for en uforpliktende påmelding, slik at vi kan ringe deg for å høre om dere er interessert i å delta når en studie som passer ditt barns alder er klart.
Studiene finner sted på Psykologisk Institutt, og foregår slik:
* Barnet er med deg hele tiden
* Studien varer ca 10-20 min
* Barnet deltar i korte leker, ser en tegnefilm eller et dukketeater
* Dere får en liten gave som takk for deltakelsen
Kunne dette vært noe for dere? Ta kontakt på mail: baby-og-barnelab@psykologi.uio.no
Ring 22845127
send en melding på våre Facebooksider: www.facebook.com/babyogbarnelab
Eller gå direkte til påmeldingsskjemaet:
https://nettskjema.uio/answer/babyogbarnelab.html
Jeg håper også at dere kan være behjelpelig med å spre budskapet ved å like og dele det!
Petrine
Om dere vil skrive ut plakater som dere kan henge i barnehager, på helsestasjoner etc, så finner dere den her
02 juli, 2016
Å synes det er greit at barna kjeder seg
Er det greit at barna kjeder seg?
Nå er det straks ferietid og jeg vet at Petrus kommer til å fortelle meg at han kjeder seg. Jeg vet også at jeg kommer til å svare at det er helt greit. Han kommer kanskje til å gjenta påstanden og sutre litt, men så kommer han til å begynne med noe han liker. Det skjer hver gang.
Jeg vet også at det blir sjeldnere og sjeldnere at han kommer til å fortelle meg at han ikke har noe å finne på. Tidligere friperioder og ferier har lært meg det. Det er akkurat som han må avklimatiseres fra å ha mange tilbud, mange barn og mange voksne til å ordne opp rundt seg. Det er jo slik vi lever. Vi er raske til å komme med forslag, det være seg i barnehagen og hjemme. Dessuten så organiserer vi oss gjennom hverdagen med jobb, fritidsaktiviteter og alt et døgn inneholder. Det betyr jo at vi og barna ofte har et vell av tilbud og et vell av inntrykk hver eneste dag. Det er jo konstantert at barn og unge er stresset, at mange sliter med søvn og jeg tror at mange barn i dag er overstimulerte. Med det mener jeg nettopp at de bombanderes med inntrykk og at de, som oss, kan bli slitne av det.
Med hånden på hjertet så kommer jeg til å la Petrus kjede seg, for jeg tror at han blir kreativ av slik. Han kan for eksempel finne på å ta med et munnspill og star wars hjelmen sin for å synge :)
Hvordan har du det når barnet ditt kjeder seg? Føler du at du burde finne på noe med og for de? Synes du det er greit at jeg lar de gå for egen maskin?
Velkommen ferietid :)
Men, for å forebygge min egen kjedsomhet så ønsker jeg tips om hva man kan finne på i Østfold, i Akershus, i Vestfold, i Øst Agder og på Hedmarken. Så tips mottas med takk :) Gjerne barnevennlig tips :)
Petrine :)
Åh, noen ganger så er jeg sint på reklamen og dens makt.
Petrus hadde på en eller annen måte kommet inn på en tv – kanal med reklame tiltenkt barn. Og om de som driver med markedsføring lurer på om det virker, – det gjør det. Petrus ønsket seg noen figurer som kunne kjøpes på BR. Og, jeg, som var irritert over reklamens makt, gadd i alle fall ikke høre på det nylig oppståtte behovet. Så, jeg svarte: Nei, om du skal ha det så må du spare til det.
Det var stilt veldig lenge. Petrus pleier ikke sitte stille lenge av gangen, så sant han ikke konsentrer seg veldig, – og tiden han brukte nå tilsa god hjerneaktivitet.
Plutselig sa han: Mamma, jeg skal ta med meg en kopp og munnspill til byen for å tjene penger. Jeg svarte, som sant var, at jeg trodde han trengte tillatelse av politiet. Siden Petrus er den mest handlekraftige, løsningsorienterte og målretta jeg vet som, så mente han at det bare var for meg å dra på politistasjonen for å skaffe han en fullmakt.
Heldigvis så kom en barnehage forbi vinduene våre og vi gikk på stranden for å leke med barna der. Og dermed trodde jeg at forretningsideen rant bort i fotballlek og balansering på steiner, men så feil kan jeg ta.
Vel tilbake i heimen så dukket spørsmålet opp igjen. Jeg , som synes barn skal vernes mot for eksempel Idol, sa noe om at han ikke hadde øvd så masse at han kunne noen sanger og at det ikke alltid hørtes pent ut. Dessuten så trodde jeg fortsatt ikke at han kunne få lov til å spille mot penger. Det endte med at jeg ringte etaten som har mundighet, svarte uniformer og blålys med et håp om at det ikke er lovlig å tigge eller underholde uten et offentlig papir på det. Jeg erkjente feil for minst andre gang denne dagen. Han burde bare tillatelse fra butikken hvor han skulle spille utenfor.
Den jobben tok han selv, mens jeg funderte på om det var riktig å la han forsøke. Seriøst, vi driver ikke med barnearbeid i Norge, han trenger ikke å tigge, de låter ikke fint og han er jo absolutt ingen mester. Disse tankene blandet seg med min egen holdning som er at kreativitet skal belønnes. Og, dette var en kreativ løsning som han ikke hadde fått hjelp til å finne på hjemmebane i alle fall.
Nå var han i Oslo med barnehagen i forrige uke, om han da observerte noen spillende med hatt foran seg, det vet jeg ikke.
Jeg lot han prøve seg! Han ordnet med tillatelse i butikken for egen maskin, hadde med seg en star wars hjelm og munnspill . Dessuten var han påkledd etter tilfeldighetsmetoden.
Og der satt han ,etter hvert i regnværet og spilte.
Han skaffet seg 33 kroner, – som han erfarte ikke holder til noe som helst i Br – leker.
Så da han la seg så hadde han lært
– at man må arbeide lenge for å tjene penger og at selv det ikke holder til det man har lyst på. Det vil si at vi må jobbe masse for å kjøpe det vi ønsker oss
- at man må be butikken om tillatelse for å underholde utenfor
- – at det ikke alltid er lett å spille når noen ser på deg
- at de fleste smiler og går rett forbi.
- Hva hadde du gjort om du ble satt ovenfor samme probelmstilling?
Vernet han og nektet han eller latt han få lov til å prøve seg?
Petrine
10 mai, 2016
Å ramse opp fakta om 17. mai
Det nærmer seg den store dagen; – 17. mai- Den dagen som vi kaller for barnas dag, men hva vet vi om denne dagen tro?
- Vi feiere 17. mai fordi vi fikk vår egen grunnlov. Den ble underskrevet i 1814.
- Det var embetsmenn som utarbeidet Norges grunnlov, – og indirekte så var det handelen med utlandet som førte til egen lov.
- Det var 112 representanter for embetsmenn som underskrev loven.
- Den danske kronprinsen Christian Fredrik ønsket å bli konge for Norge, noe han ble. Men en kortvarig krig med Sverige førte til at han måtte gå av. Dette ble undertegnet 14. august 1814 i Mossekonvesjonen. Det var svenske kongen Kong Carl som overtok tronen.
- Det første 17. mai toget ble arrangert av Henrik Wergeland på Eidsvold.
- Det var også Henrik Wergeland som holdt den første 17. mai tale, – det var i 1833.
- og det var faktisk han som skrev «Vi er en nasjon vi med», som ble en sang som ble knyttet til nasjonaldagen
- 17. mai kaller vi barnas dag fordi de da får pynte seg, gå i tog og kose seg med is og pølser.
- 17. mai er en travel dag for korpsmusikantene i Norge. Det er over 27000 barn som spiller i korps.
- 17. mai er også en travel arbeidsdag for kongefamilien. Da står de på slottsbalkongen å vinker til folket. Det er en gammel tradisjon som har vart i over 100 år.
- En del av den norske tradisjonen er å bruke bunad på 17. mai, om man har en.
- Russen er en del av bybildet på 17. mai, – og skal egentlig feire 3 års avsluttet skolegang.
- Under annen verdenskrig var det forbudt å gå i 17. mai tog. Det var heller ikke lov til å ha på seg klær med flagg på.
- i 1830 så ble 17. mai anerkjent som nasjonal festdag i Norge, etter en anmodning fra Stortinget fremmet til Karl Johan.
- De fleste som bor i landet, uansett bakgrunn, er med på å markere dagen
- Denne dagen er nordmenn ofte opptatt av været
- Er det på nasjonaldagen vi bruker mest plaster mot gnagsår?
Det var dagens informative :)
Petrine
17 mars, 2016
Å få en tilbakemelding
Mange ganger så synes jeg det kan være slitsomt å være mamma. Det værste er nok at Petrus værer at jeg går på do. Han har den samme radaren på dodøra som bikkja har på matskapet. De responderer i alle fall likt, om døra blir åpnet, så er de der på et sekund. Uansett hvor de oppholder seg. Den ene kommer farende med logrende hale til kjøkkenet og den andre er plutselig i annen etasje. Det i seg selv er en snodig greie, fordi Petrus til tider har fraværende hørsel, i ordets rette forstand: alikevel så tror jeg at lyden treffer trommehinnene hans i sekundet før jeg åpner badedøra, – og i det jeg lukker den så er han på plass med en trillion versoner av ordet MAMMA!
Men, det var ikke det slitsomme det skulle handle om i dag. For mest av alt er det hyggelig!
For noen ganger, eller faktisk flere ganger i uken, så får jeg servert noen gullkorn.
Som i dag!
Vi satt og lagde noen små gaver som han skulle gi bort til påske.
Han pakket sammen, pyntet og signerte,
– og da han var ferdig så var han nok særs fornøyd med resultatet.
Pakken ble nemlig studert nøye, – før han så på meg å sa:
Mamma, du er et geni, og jeg elsker deg!
– i morgen tåler jeg kanskje litt mas når jeg er på badet <3
Petrine :)
06 mars, 2016
Å bli sjokkert på et idrettsarrangement for barn
I dag har Petrus, Petrinemannen og jeg vært på et idrettsarrangement.
Det var et arrangement for barn på barneskolen.
Det var innsats, det var glede, det var fart og sterke følelser,
– og det ble mål!
Flest mål til laget vi heiet på.
Det er første gang jeg er på en kamp for barn, – og jeg moret meg.
Jeg ble engasjert, jeg synes det var gøy og fartsfylt ,
helt til det kom en brusflaske flyvende ut på banen.
Det var en forelder som hadde kastet den,
– i sinne og frustrasjon!
Jeg ble først overrasket og så sjokkert!
Er det normalt at foreldre blir utvist for usportslig opptreden?
– og hva vil vi formidle til barna våre?
Helst sportsånd og idrettsglede, synes jo jeg.
Og da passer på en måte en flyvende brusflaske ikke inn,
– ikke upassende ord heller!
Jeg lot meg sjokkere i dag,
men, mest av alt var det superkult å være på tribunen :)
- Men, si meg en ting, er det vanlig at foreldre ikke klarer å styre seg og følelsene sine?
- Har barneidretten mistet den barnlige gleden?
- Eler var dette bare helt tilfeldig?
Petrine :)
Takk for besøket, – du er velkommen tilbake <3
– og jeg blir superglad for nye følgere på fjesboka mi
Og siden jeg har lyst til å få opp leserskaren så hadde jeg blitt ekstra takknemlig om du inviterte de av dine facebookvenner som kunne like bloggen til å følge.
10 februar, 2016
Å bli lattermild av et spørsmål
I dag har vi vært i svømmehallen og badet.
laget varme rundstykker og kakao til lunsj,
satt sammen og spilt «Gjett hvem»
lest «Den store Pæreboka»
og bakt havrekjeks
Da jeg skulle begynne med med middagen kom følgende spørsmål:
«Mamma, skal du ikke snart gjøre noe sammen med meg?»
He, he og i dag da !!
– som jeg faktisk ikke har gjort noe annet enn å være sammen med han siden jeg sto opp
Petrine :)