08 oktober, 2018
Å møte på bjørner på tur
Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.
Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.
Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.
Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.
Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det
- Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
- Klatre opp i et tre ?
- Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?
Petrine :D
07 oktober, 2018
Turen til Appelsintoppen
Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.
«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!»
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.
Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.
Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.
Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.
Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.
Nyt helgen !
Petrine :D
Minigolf som miniatyrby
Hei, i går var jeg, som dere kanskje vet, i Gamlebyen i Fredrikstad.
På utsiden av «vollane» så ligger det er minigolfbane. Det er så lenge siden jeg har spilt minigolf, – og jeg hadde jammen glemt hvor morsomt det er. Ikke det at jeg traff og fikk «hole in one», men jeg fikk da ballen ned hullene før jeg hadde brukt opp alle slagene, hver gang. Noen ganger overrasket jeg meg selv ved å få ballen ned på to slag. Ikke at det var så viktig, altså
Minigolf – banen er laget md kopi bygninger fra Gamlebyen som utgangspunkt, og det var gøy å slå ballen gjennom kanoner, gjennom Krutthuset, over Vindelbrua og ikke minst se på fuglene som tok seg et bad i elva. Som de gjør rundt «vollane».
Jeg likte å slå minigolf på banen, ikke bare for spillinga, men også fordi anlegget var så flott. Jeg gjenkjente mange av bygningene. Anlegget har 12 hull og jeg vil tro at det ikke er så mange som kjenner til at det finnes enda. Det åpnet nemlig i midten av mai.
Litt informasjon om du vil spille minigolf der:
Anlegget ligger ved siden av Kongstenhallen i Fredrikstad, – det åpner klokken 07.00 om morgenen og vi betalte 100 kroner per voksen. Vi var ingen barn med, så jeg vet ikke om det var en annen pris for de. Det var solrikt og varmt i går, – og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt på en caps, eller hadde vært tidligere ute. Det ble veldig varmt.
Varmen til tross, det er verdt et besøk, – ikke bare for å spille minigolf, men også for at anlegget var flott.
Å spille minigolf var morsomt, det var varmt og anlegget var verdt et besøk
Petrine
06 april, 2018
Fiskelykke for alle? Kommer alle på tur?
Fiskelykke?
Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret
Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret
Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata
Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag
Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.
Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?
Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk
Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?
Petrine :D
Fotnote:
Teamet barn i familier med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.
Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting
29 mars, 2018
Sparket seg til fart og glede
Hei,
Er det flere enn oss som har hjemmeferie eller bypåske i år? For oss handler det om å være mest mulig ute, – og for gutta handler det om å prøve fiskelykken. Det er godt det er sol, for det er ikke fritt for at jeg kan synes det er kjedelig å vente på de fiskerene støtt og stadig. Men, hva gjør man ikke når man er en del av en gjeng. Da må man vel gi og ta.
Det er jo ikke lenge siden vi var i Finland med skikkelig vinter, – og i dag da jeg så bildene så kom jeg til å tenke på pappaen min. Rett før han gikk bort så ville han kjøpe en sparkstøtting til gutten vår. Jeg sa at det trengte han ikke å bruke penger på, for sånn vintrene er her nede, så var det ikke nødvendig å ha.
Da vi var i Ruka så fikk Petrus lekt seg på en sparkstøtting, – og det gikk som en lek. Fartsfylt, fylt av glede og gjetatte ganger, helt frivillig. Det var da jeg kom på hvor morsomt det var å kjøre over skara`n i påsken da jeg var barn. Den harde overflaten gjorde det morsomt å kjøre i ful fart over jordet.
Det var da jeg bestemte meg, om vi får somlet oss til å få en hytte på tomta vi har, så skal Petrus få en spark av bestefar. For jeg ser at en spark gir glede, bevegelse og fart, – og om den ikke kan brukes her vi bor, så kan vi bruke den der det er vinter, snø og is.
He, he jeg kom på at en jeg kjenner tok med seg en sparkstøtting fra butikken, – fordi ingen skulle stjele den. Det var en super god tanke, men den var heller ikke h*ns.
Hvilke forhold har du til sparkstøtting?
Petrine
#reimakidventure #rukafinland
21 mars, 2018
På ustø føtter på snowboard
På snowboard for første gang
De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:
Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.
Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.
Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.
Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.
Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..
Snowboard er gøy!
Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.
Petrine
Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow
17 februar, 2018
Ti aktiviteter som barn og voksne kan kose seg med i vinterferien
Vinterferien står for døren. Her tipser jeg om ti aktiviteter som barn og voksne kan kose seg med i vinterferien.
Petrus og jeg har ferie i neste uke. Petrinemannen må på jobb, fordi vi skal ha tidens vinterferie i mars. Da skal vi ha en uke spekket med aktiviteter og vi gleder oss til det. Vi skal nyte vinteren med snø og faktisk jakt på julenissen, men jeg tenker at jeg kommer med rapporter underveis når den tid kommer.
Det var vinterferien det skulle handle om, – og om Petrus og jeg ikke kommer oss avgårde så har jeg laget en liste med aktiviteter som vi kan drive med.
- Aking. Det er så gøy å rase nedover bakkene- og gratis intervalltrening å løpe opp igjen. Fartfylt, morsomt og godt for hjertet. Tre gode ting!
- Gå på ski om kvelden med hodelykt. Når terrenget er hvitt, når trærne er dekket av snø og når det er kveldsmørkt, så er det både vakkert og spennende å gå skitur i marka. Det er flott å se en lysløype svinge seg frem, men det vakre og spenningen vokser når den eneste lyskilden sitter påhodet.
- Bygge snøborg Den flotteste snøborgen jeg har sett er nok den som var i Svingen og den fineste snøhytta er nok den som Karsten og Petra bygde på vinterferie. Utover det så har jeg en klar formening om at jeg bygd verdens største snøhytte og den smarteste borgen mer enn en gang i løpet av barndommen. Stor stas var det de gangene da vi fikk lov til å ta med oss et stearinlys or å lyse opp i hytta. Nå i disse dager så finnes det flotte, batteridrevne lyslynger og de kan nok skape fest i en liten snølaget bolig.
- Isfiske Her er det Petrinemannen som kommer med forslaget. Vi har et isbor liggende om vi skal få det for oss at vi skal fiske på et tjern eller en liten innsjø. Nå bor jeg på den delen av landet hvor isen ofte ikke får tid til å legge seg tykk og sterk, men de gangene vi har vært til fjells så har vi sett på noen som har dratt opp fisk. Bi har bidratt som heiagjeng og vi har hjulpet til med å kjenne på spenningen. Vi har ikke fisket selv, for det berømmelige boret har ligget hjemme.
- Tenne et bål og spise matpakka rundt det. Det er ikke så mye som skal til, men mat smaker best på tur. Selv en gjennomvåt brødskive med geitost smaker godt i regnet. Det har mange barn fortalt meg gjennom mange år. Vi kan konstatere at frisk luft øker apetitten!
- Lage skulpturer av snø. Fyll en bøtte helt full med snø. La den stå en times tid før du velter bøtta rundt. Den «snøkaka» du får da er flott å forme til ulike figurer, – og litt redskap som du former plastelina med eller en kniv er gode hjelpemidler for å figurene slik du vil
- Gå på skøyter Mange byer har kunstisbaner og i år er vi så heldige at byen vår også har fått det. Når kirkens bymisjon er så smarte at de har lagt tilrette for gratis utlån av utstyr et steinkast unna, så er det bare å gripe muligheten. Jeg er ikke god på skøyter, men jeg synes det er gøy å være på isen. Jeg kjenner litt på den barnlige gleden, slik som jeg husker den fra barndommen.
- Male på snø. Bland vann med konditorfarge og fyll det over på en spruteflaske. Lag flaskene gå på rundgang og lag fine bilder i snøen. Et annet alternativ som jeg har erfaring med er å bruke vannfarger/maleskrin og store pensler. Det blir artige når bildene blir store på isen
- Lage boller, koke kakao, be inn en venn og se på film.
- Gå på biblioteket Jeg er så glad i biblioteket vårt: Det ligger i flotte lokaler! Det lukter bøker!, det låner meg gjerne en hel verden med meg hjem. Det er møteplass og de har ofte flotte aktivitetstilbud til både voksne og barn. Jeg slår et slag for biblioteket også i vinterferien.
Jeg sitter her og vet ikke helt hva Petrus og jeg skal finne på. Kanskje vi kan lage en krukke med forlag til aktiviteter vi kan finne på hver gang vi kjeder oss. En skikkelig kjede seg krukke. Har du tips til aktiviteter vi kan putte opp i den? Gjerne noen som passer hele året i tillegg til om vinteren .
Og var det noen av disse aktivitetene som du tenkte at dere kunne gjøre, med eller uten ferie?
Petrine
07 november, 2017
På den røde løperen
Noen ganger så er man på den røde løperen uten å være på fest. Her er handler det om bevegelse og glede, – på en ettermiddag. En helt vanlig hverdag!
Det har seg nemlig slik at byen vår har laget et rødt belegg på gang og sykkelstier, – og vi synes det er kult !
Like kult som å være i farta. I helgen var det skøyter og skateboard som var greia.
Ha en fin og glad uke :D
Nann Karin Solvang
27 oktober, 2017
Barn, bevegelse og #millionshoursofjoy
Det er treningsdag for Petrus i dag, – og han gleder seg. Det er fotball som er tingen i dag, – og han dro avgårde, riktig kledd for anledningen. For han betyr det at det er en treningsbukse, en genser i blå farge, fotballstrømper og leggskinner. De uten strikk! Viktig detalj!
Her en dag var det hockey og da er det en hel bag med utstyr som skal fraktes. Det tar mer plass og tid å forberede seg til det enn til fotballen. Det var ikke utstyr og ulikheter i sport som jeg hadde tenkt til å skrive om, men om barn og bevegelse.
Jeg kom nemlig over en rapport fra det Karolinsk sykehuset som sier at fireåringer er i for lite bevegelse og at det er bare 22 prosent av alle jenter som beveger seg de 60 minuttene som de er anbefalt daglig. Og her er det ikke snakk om systematisk trening eller noe som vi voksne har lagt til rette for. Det er ikke snakk om det som krever treningstøy og spesialutstyr. Det handler om å bevege seg mer, generelt. Det handler ikke om hva barnet gjør, men at det er i bevegelse.
Det kan være lek ute, oppsøke en stor lekeplass, gå til skolen eller butikken, – eller til bestevennen, støvsuge eller rengjøring, hjelpe til med rydding, rake plenen og så videre. Du er med på tankegangen?
Det er dessverre slik at det ikke er politikere, lærere, ansatte i barnehagen eller andre har ansvaret for helsa til barnet vårt. Det er heldigvis slik at det er vårt ansvar og vårt valg, – og resultatet av det er at den samme dokumentasjonen jeg viste til tidligere sier at barna beveger seg aller minst i helgen når vi har ansvaret. Da er det under tyve prosent av alle fireåringer som oppnår minimumskravet for bevegelse. Og det synes jeg er flaut, – at vi som foreldre ikke tar dette ansvaret, – for det handler jo mest om å legge til rett for.
Og hva kan vi gjøre for at barna våre skal være mer i farta?
- La det alltid ligge en ball tilgjengelig. Hos oss, og sikkert hos flere, så må den sparkes om den er der.
- Lag en paradis på bakken
- Ta med sykkelen i skogen, spennende sykkeltur ( vit om hvordan underlaget og terrenget er, sikkerhet er viktig)
- Gå en tur sammen, – gjerne lommelykttur om kvelden
- La barnet gå til skolen i stedet for å bli skysset
- Ga sammen med barnet til ulike aktiviteter
- Ikke bær barnet inn i barnehagen fra de er små, la de gå. Det skaper gode vaner
- Dra på tur til steder hvor det er spennende å utforske
- Barnet kan bli med på hus – eller hagearbeid
- Inviter barn til skattejakt
- Hopp i senga
- Lag en diskotime
- Lær barna leker som bjørnen sover, høy i hatten, ballspill etc. Fenger det så vil de leke det selv etter hvert.
- og mye, mye mer…
Og det morsomte er at Reima har en utfordring som de kaller Million Hours of Joy,– hvor du kan registere barnets bevegelser i løpet av en uke. Da jeg startet å registere så var det høsteferie og poden var på hockeycamp, i klatrepark og på sykkelbane, og han hadde fra 7 – 9 timer i farta hver dag. Og jeg registerte hver dag, og det er helt feil. Så nå noterer jeg i almanakken og registrer en gang i uka. Men, det er sånn at Norge ligger langt under våre naboland, – så gjør en innsats for barnet ditt sin helse og gjerne for landet vårt i den lille og uhøytidelige utfordringen som Reima har satt i gang.
Petrine
( Jeg er ikke sponset av Reima, men Petrus synes det er morsomt å notere ned det han beveger seg og han har ReimaGo, som han bruker periodevis. Det passer dårlig på treningstøyet , – og vi glemmer det, men de gangene det er i bruk, så er det stas å se hvor langt han kommer på appen )
#kidventure #millionshoursofjoy #barnoglek #barnogbevegelse
11 oktober, 2017
På to hjul i fjellet og to hjul på ønskelista
ANNONSE
I helgen så brukte vi en hel dag på sykkel. Vi var jo, som dere sikkert allerede vet i Trysil. I fjellet og på selve arenaen var det et eldorado for en ung syklist.
Petrus har nemlig ikke en lang erfaring på en vanlig tohjulssykkel. Han ble utstyrt med løpesykkel da han var to, og han gikk ikke over til en med pedaler før han var fem. Han hadde da hatt en sykkel stående et år, som han ikke hadde interessen av å prøve. Han var jo en racer på den lille saken av et fremkomstmiddel. Han brukte den når han fløy gjennom skog og over fjell på to hjul: Han hadde rakettfart nedover bakker og han bare satt føttene ned om ting ble litt skummelt eller han ville stoppe. Det var en trygg og fin måte å oppøve balanse og ferdigheter på.
En da da jeg hentet han i barnehagen så sa han at i dag skulle han lære seg å sykle. Han tok den lette sykkelen, med pedaler, ut av boden og han syklet i vei. Det å lære seg å sykle tok omtrent halvannet minutt. Det som tok litt tid var å komme på at man kunne stoppe via brems på styret og på pedalene, og ikke ved å sette føttene ned. Det fant han raskt ut av, og siden har han syklet masse og gått opp en størrelse til i sykkel. Det var denne han hadde med seg på ferie i forrige uke.
Der i ferien så gikk han på sykkelen om morgenen og holdt det gående til vi sa at nå var dagens sykling over. Vi fikk syklet i terrenget. Han dumpet bort i, og ble med på, et lite sykkelritt og han syklet i treningsbanene her. Det var stor stas, men både i terrenget og i banen så holdt han på å falle etter de store dumpene. Noe han opplevde som hopp. Det var da han ønsket seg en BMX sykkel. Han forsto at det ville være en fordel om sykkelen hadde demping, var liten og lett.
Det var stor stas, og også pappaen mente det hadde vært en fordel med en BMX – sykkel. Ikke for å sykle på her hjemme, men demping på sykkelen hadde vært praktisk i terrenget. Petrus sin manglet jo nettopp det. Vi tenkte på vekt, både da vi kjøpte både den forrige og denne sykkelen, og la litt mer penger i en lettvekter. Vi mener at en sykkel som veier lite er enklere å manøvrere og at han vil få en bedre opplevelse om sykkelen ikke er omtrent like tung som han. Men, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på at det hadde vært lurt at sykkelen dempet
Derfor har jeg søkt på nettet etter BMX – sykler i dag. Ikke fordi han skal få ny sykkel nå, men for at jeg skal ha litt oversikt når vi skal kjøpe neste størrelse. På Bikester.no fant jeg flere modeller som er beregnet på barn. Det var flere som jeg vet Petrus ville ha likt å bruke i terrenget. Da jeg var der inne så fant jeg en sykkel som jeg ville tro at Petrinemannen og jeg ville like. De hadde nemlig bare et gir, skulle være smidige og lette. Presentasjonen av sykkelen sier også at kraftoverføringen på den gjør at du kan suse gjennom byen og trafikken.
Nå er det slik at forrige gang jeg syklet så opplevde jeg at det var oppoverbakker overalt, og det var bare i nedoverbakkene jeg suste avgårde. Men, jeg liker følelsen av vind i håret, så kan hende en Singlespeed eller en elektrisk sykkel hadde vært noe som meg?
Har du noen formening om hvordan en god sykkel skal være, til voksen eller til barn?
Petrine