er forbeholdt skuespillere fra Hollywood, Ellen Arnstad…. og meg.

De spretter ut av svangerskapet og ser ut som de vakreste fotomodeller. Jeg føler meg mer som Brigdet Jones, med et stadig mål om å spise mindre sjokolade og om å trene mer.

Klesskapet mitt bærer preg av at jeg pga noen bonuskilo etter svangerskapet har et labert forhold til klesbransjen. Jeg holder meg langt unna butikker med klær for størrelser større enn 92. Så jeg burde fått en goodiebag av Jan Thomas som innholdt full styling av meg, av garderoben min og masse luksus å smeske seg med i ettertid. Det burde jeg.

I boken » a devil wears Prada» fikk de til redaksjonen tilsendt moter. Hensikten var å få de til å bli IT, gjennom markedsføring i Bladet.

Men til min redaksjon, bestående av en sofakrok, en pc og en kopp te, kommer nok ikke noen prøvekolleksjon, personlig trener, premiere billetter, avtale om en shoppingtur meg Carrie fra Sex og singel liv i New York eller et besøk av Jan Thomas. Det til tross for at jeg ved hjelp av noen tastetrykk kan formidle begivenhetene gjennom Petrus og Petrine.

Jeg er ikke damene fra Hollywood. Jeg er ikke Ellen Arnstad. Jeg er meg.

Så jeg må nok gå den harde vei… Veien om trening og kosthold. Deretter den forferdelige turen inn i prøverommene. Og så får jeg ha min lit til mot, vilje og flaks, for vi vet jo tross alt ikke hvor haren hopper.. Plutselig kan det bli uante resultater :)

På jobben skal vi delta på » Gå rundt Svalbard» på dytt.no. Vi starter i dag. På vei mot et bedre jeg :)

Petrine :)

Hun tok det som en selvfølge. Det ble en drøm. Og for noen blir drømmen virkelighet. Som for meg. Jeg fikk veldig sent i livet oppleve gleden over å bli mamma.

Det er sorg som vi ikke snakker om. Det er en smerte som forsterkes av ubetenksomme og kanskje velmenende bemerkningerom at «det er vel snart på tide å få små?»

«Kan dere ikke bare adoptere om barna ikke kommer som bestilt?»

«Du, vet jo ikke hva du savner, du har jo ikke hatt barn!»

Men sorg handler jo om savn!

Det handler ikke om at man ikke har oppelvelsesrike dager eller et meningsfylt liv. Det handler ikke om at man ikke har venner og familie. Det handler ikke om at man ikke gleder seg over andres barn. Det handler ikke om at man har det gøy og kan nyte opplevelsene som fyller hverdagen. Det handler om et savn. Den sorgen over å ikke oppleve det største i verden: Å BLI FORELDER!!

I Tara er en reportasje om ei flott dame som er ufrivillig barnløs, og der oppfordres det til å ta opp temaet ufrivillig barnløshet. Jeg tenker at nettopp MORSDAGEN er en fin dag til å glede seg over å være mamma, men også en fin anledning til å sende en god tanke til alle de som skulle de var i våre sko.

Ha en fin, fin vintersøndag. Og til de som er så heldige å være mamma eller å ha en mamma: Kos dere med MORSDAGEN!!

Petrine :)