Det var en liten reportasje i Tønsberg Blad før jul.
Den handlet om hva det beste foreldre kan gi sine barn.
Viktige punkt hvor det er foreldres oppgave å være på giversiden.
Barna ønsker seg tid og oppmerksomhet .

Jeg har tatt utgangspunkt i disse punktene, ved å bruke de i overskriften.
Deretter har jeg gjort de til mine ved at jeg tolker de på min måte.

1) Endeløs kjærlighet.
Vi må prøve etter beste evne å lære barna våre at vi er glade i dem i lys av de egenskaper og den personen barnet er. Det vil si uavhengig av hva det presterer eller gjør.
Vis at barnet betyr veldig mye for deg,

2) Gi barnet omsorg
Barn trenger hjelp til å få dekket grunnelggende behov for mat, søvn, renslighet og rutiner.
Det er foreldrenes ansvar å hjelpe barnet til å være mett, få nok søn, være riktig kledd, til å føle seg vel og til å se til at barnet har det bra. Når det grunnelggende er i varetatt så kan barnet være opptatt av å oppleve verden med og gjennom omsrogspersoonene. Barn er gode på å observere de voksnes tilbakemeldinger gjennom blikk og kroppsspråk. De titter ofte på de voksne for å få en tilbakemelding på hva de er opptatt med for øyeblikket. Faktisk veldig ofte.
Vis at du bryr deg.

3) Anerkjennelse
Barna liker at du bekrefter deres handlinger og at du lar de eie sin egen opplevelse av situasjoen. Det vil si at vi bekrefter at de ble lei seg, ble glad eller forvirret selv om vi ikke ser situasjonen som barnet.
» Jeg ser du ble lei deg, vil du ha trøst ? «, er et eksempel på det.
Du kan også anerkjenne med kroppen,
som med et blikk, et smil og tomler opp.

Du anerkjenner også vedat du møter barnet der det er ved å være opptat av hva de er opptatt av,melde deg inn i situasjoner og være nysgjerrig på både barnet og det dere er oppatt av.

4) Snakk med barnet
Har du tenkt på at det er forskjell på å snakke med og til barnet.
Når jeg har det veldig travelt så har jeg lett for å snakke til Petrus. Spesielt om morgenen når vi har det ravelt. Da skal logistikken opp, og da blir det mange instrukser:
«Fort deg, mamma skal rekke jobben» 
«Vent med å spise snø til du kommer hjem fra barnehagen, jeg har ikke tid til å vente på deg»
( Jeg velger mine kamper, og nekter jeg han å spise snø, så vil han spise det i smug :) )
På vei hjem fra barnehagen så er jeg mindre stresset og da snakker vi alltid sammen. Vi forteller hverandre hva vi har vært med på i løpet av dagen, snakker om hva vi er opptatt av ( les: Petrus) og synger gjerne noen sanger som minstemann har friskt i minnet. Da har vi tid og da er mitt fokus helt og holdent på oss to. Og jeg forsøker å drive historien videre.
Noen ganger er det rett og slett ikke nødvendig. Da bobler minstemann over av ord, og min eneste oppgave er å bekrefte at jeg hører på.

5) Vær tålmodig
Det er godt vi er to foreldre her i huset om dagen.
Minsten er to år.
Han har stålvilje, utforskertrang og en autopilot som sier og gjør det motsatte av det vi har foreslått, bestemt eller har lyst til å gjøre. Jeg tror ikke tanken er oppom hodet en gang før handlingen er utført. Det kan kreve sin mann, – eller kvinne!

Noen dager er gode for både han og de rundt.
Andre dager så settes tålmodiheten på prøve.
Det er da man skulle hatt en slik krem å smøre seg med, en slik tålmodighetskrem.
Det er ikke alltid jeg er pedagogisk og klarer å være tålmodig, for eksempel når jeg for femte gang under måltidet for krydret maten med en toårs gammel utgave av arten Homo Sapiens.
Det finnes heldigvis dager hvor jeg husker på at motstanden mye handler utvikling. Om å finne ut hvem man er i denne verden, og jeg derfor ikke river meg i håret over å komme til kort, men gir postitive tilbakemelinger, ser han i situasjonen og prøver å finne alternative løsninger for at vi begge eller alle skal kommer vel i havn.

6) Stol på barnet
Ha tillitt til at barnet mestrer situasjonen. La det forsøke seg  og hjelp det om det trenger assistanse underveis.  Jeg synes det er mange voksne som hindrer barna i deres utvikling ved at de er redd for at de skal skade seg på et eller annet vis. Kjenner du barnet ditt, og lar det forsøke seg ved at du er der for å ta det i mot, hjelpe det videre også videre så får det erfaring på at det mestrer og det får utviklet både selvbilde og selvtillit underveis. Det er også viktig at du lar det få gradvis ansvar slik at det har noe å strekke seg etter. Og her er balasegangen hårfin, for det er viktig at barnet får en følelse av å komme i havv, det vil si opplever mestring.

7) Del gode opplevelser.
Jeg har en tro på at man utvikles best gjennom erfaringer.
Jeg har en tro på at felles opllevelser knytter bånd.
Å oppleve noe sammen med barnet/ barna er derfor viktig for barns utvikling,
den fysiske, den psykiske, den sosiale, den språklige og den intelektuelle.
Vi er ikke mega gode på å dra ut for å fylle på med opplevelser,
men vi gjør det med jevnlig.
Er vi ikke på farta så leker vi sammen,
vi baker og vi lager mat sammen.
Det er stas både for foreldre og barn.
Oppelveler er alt vi gjør sammen, uahengig om det er hjemme eller borte.

Ha en glad lørdag!

Petrine

Her i huset har vi forskjellig perspektiv og interessefelt om dagen.
Petrinemannen gleder seg til at fotballsesongen er i gang,
og han ser frem til å ta med seg Petrus, noen leker
og godt mot opp på stadion.
Minsten har lært seg å rope:
» Kom  igjen, kællær!»,
og han har lært at pølse i vaffel er fotballmat.

Petrus har hatt sin første dag i barnehagen etter en
stillesittende pause. Han gleder seg til over å være sammen med
vennene sine. For det er i barnehagen han har dem.
Det er i barnehagen han leker og tuller
Det er der han skaffer seg sosial erfaring
og glede sammen de som er like gamle som han.
Det er der han kommer seg på tur,
møter dyr og lærer barnekultur.

Petrine er glad for at dagene er lyse,
hun kjenner at hun har lyst på vårlige klær til både seg og minsten,
og hun er fristet til å ta han under armen og finne et fly til et varmt land,
med sol, sand og vann.

Hun er også opptatt av at hun skal komme ajour på jobben,
eksamen nærmer seg med stormskritt
og elevene er ute i praksisfeltet.

Petrine er også opptatt av rapportene som er markedsført på Vg.
Hun er utdannet til å tro på barnehager.
Vg er til for å fortelle oss at det er ikke sikkert at
det er trygt eller sunt for barnet å være der.
Jeg er glad for at det settes fokus på
hvordan barn har det
både fysisk og
psykisk,

både i
barnehagen
og i samfunnet forøvrig.

Men jeg tror at bildet er mer nyansert enn hva en rapport kan si noe om,
samtidig som jeg er glad for at man forøker å finne ut metoder for å kvalitetessikre
den offentlige barnepassen i Norge.
Det skulle bare mangle,
de flest produkter blir testet og markedført ut fra resultatet.
Så hvorfor skal man ikke se hva man kan gjøre for at barn får det optimalt gjennom dagen,
hvor det blir passet av flotte mennesker,
som har viet sin arbeidtid til å ivare de tillittsfulle og aktive små.
Dessuten kan rapporten si noe om alt det flotte og målrettede arbeidet
som blir utført rundt om i Norge.

Daglig er mange barn.
som i likhet med Petrus,
glade for å møte sine venner i barnehagen.
Barna møter også voksne som de har blitt glad i.
De voksne som møter smil og tørker tårer,
som smører mat og som skifter bleier.
De voksne som forhåpentligvis liker jobben sin,
De som er tilstede
og som er bevisst den tid og det liv de forvalter hver dag.
Noe jeg har tro på!
Det fordi mange års erfaring har lært meg at
å jobbe i barnehage er ikke for hvem som helst.
Jeg vil tro at det er de som brenner for yrket sitt som forblir.
For tro meg,
det er mange flotte folk ute i felten,
de som hver dag møter våre små underverk igjen og igjen.
Med nysgjerrighet og glede,
med varme og humor
og med planer om hvordan dagen, uka
og året skal gjennomføres.
Jeg snakker av erfaring,
–  fra innsiden!

For de foreldrene som får vondt i magen av oppslaget i VG.
De som føler de ikke har noe valg i forhold til om de skal bruke barnehage eller ikke,
så kan kanskje rapporten som er publisert på folkehelseinstituttet være til trøst?

Rapporten er skrevet på et doktorgradstudie om barnehagebarn og utvikling.
Det er sett på  barnehager i lys av debatten som er om dagen.
Rapporten er entydig på at barnehagebarn har en særs god språkutvikling.
Barn som har en tidlig barnehagekarriere har en lav grad av forsinket språkutvikling.
Det vises til at  studier er mer tvetydige på hvordan barn i risikosonen utviler atferd.
Det konkluderes allikevel med at barn ikke får atferdsproblemer av å gå i barnehage.
Videre sies det at barnehagen stimulerer nysgjerrighet, kunnskap og mestring.
Det er understreket at kvaliteten på barnehagen er med på å påvirke resultatet,
slevfølgelig nok.

Da kvaliteten på hvordan barnehagen drives er en medvirkende faktor
på hva slags utbytte barn har,
så synes jeg det er greit at det blir satt søkelys på
hvordan de ulike barnehagene blir drevet.
Ikke for å henge de ut,
ikke for at foreldrene skal få dårlig samvittighet,
ikke for at personalet skal føle at de har gjort en dårlig jobb.
Men rett og slett fordi man kan få et verktøy for å se hva man må bli bedre på,
og hva man kan jobbe målrettet med
for å bli enda bedre.

Jeg heier på barnehagene!

og jeg gleder meg over våren.
de lyse dagene
og jeg ønsker ny garderobe.
Det mens gutta venter på fotball sesongen.
og jeg drømmer meg til sol og sommer!

Petrine :)