malemaester klatt i klatt

 

Hei, i dag kommer det et innlegg som er litt faglig men som absolutt kan brukes i hverdagen. Det handler om å gi konstuktive tilbakemeldinger og motivere andre eller oss selv gjennom disse. Som dere vet så begynte jeg å trene litt i høst igjen. Da løp vi fem hundre meter og gikk i fem hundre. Det var helt genialt, – både fordi jeg visste at jeg snart hadde pause, men også for etter hvert strekk så var jeg nærmere målet. Og det var jeg god til å si til meg selv. Nå har du klart å fullføre tre lengder, fire lengder, snart har du løpt femkilometer etc. Jeg måtte være konkret for at tilbakemeldingene skulle ha en hensikt. Det hadde ikke hjulpet meg å si at jeg var flink. Da hadde jeg ikke sett hva jeg hadde klart eller hvor jeg var på vei. nettopp det å være tydelig hjelp meg. Jeg hadde oversikt over hvorfor jeg peste som en hvalross og hvor lenge til jeg skulle holde på. Det var motivasjon og gode tilbakemeldinger å forholde seg til.

trassig treåring

Da jeg arbeidet i barnehagen så kalte vi det anerkjennende kommunikasjon. Vi brukte denne formen for uttrykk da vi observerte følelser. Vi sa feks, » nå ser vi at du er lei deg, det forstår jeg. Du hadde lyst på den spaden som Ola har:!» «Nå spretter du opp og ned. Jeg tror det er fordi du er så glad for at Petter kommer.» eller » Den tegningen har du arbeidet lenge på. Du fyller hele arket med mange farger:» Det vil si at vi forsøkte å gi konkrete tilbakemeldinger, fordi vi gjennom de viste at vi så hele barnet og at vi hadde tro på dem. Det er lettere å fortsette å fylle hele arket, å gjøre seg flid eller bli bevisst sine egne følelser om du får hjelp til å se hva du gjør, hvordan du reagerer og hvem du er, enn om vi sier du var flink, det var fint etc.  Det å kommunisere anerkjennende er å møte den andre med respekt, vi viser at vi forstår og aksepterer det som skjer.

Jeg har forsøkt å lage en liste med eksempler på hva vi kan si for å anerkjenne barna, – og neida, den er ikke komplett

  1. Du har jammen vært god til å prøve å få til
  2. jeg ser at du har arbeidet hardt
  3. Du fortsatte selv om det var vanskelig
  4. yes, du fant løsningen på problemet
  5. jeg liker måten du gjør…… på
  6. Det klarte du bra fordi….
  7. Jeg kan høre  at du har lest veldig masse
  8. Det er fint å se at du hjalp vennen din med….
  9. Du er ikke redd for utfordringer, – du prøver gjerne det du ikke har prøvd før. Du forsøkte å …. selv om du ikke har gjort det før
  10. Så fint at du har bestemt deg, jeg heier på deg
  11. så fint at du husket hva vi skulle i dag og at du tok med deg …..
  12. Det var en god plan, det gjør vi
  13. Dette har du kommet frem til, tenkt ut, helt selv
  14. Jeg så at du lyttet til Per da han snakket, det opplevde han sikkert som fint. Jeg likte det godt
  15. Jeg så at du sendte ballen videre på banen i dag, – det er lurt å spille på lag med de andre i fotball.
  16. Det er godt at du holder tiden
  17. Jeg ser at du bygger/tegner/lager/ …..
  18. Takk for at du holdt avtalen
  19. Det er godt å være med deg fordi du holder reglene
  20. Jeg hørte at du spurte om Knut skulle bli med i leken, – da ble dere jo flere sammen
    og så videre :)
    Jeg vet ikke om det bare er jeg som i blant tenker over hvordan jeg hendvender meg til de rundt meg, men dette innlegget er et resultat av en sånn tankerekke og at jeg leste at vi møtte barna våre mye dårlige enn vi møter en kollega. Jeg sier ikke nå at jeg alltid klarer å forholde meg til denne ideele måten å møte barn på, – men jeg vet at jeg er bedre en periode etter jeg har vurdert hvordan jeg møter de jeg mer mest glad i.
    Takk for at du leste!
    Ha en glad og anerkjennende dag :)
    Petrine :)

– og del gjerne om du tror andre vil like å lese dette

Hyggelig om du følger bloggen på facebook :)


Frileken kan skape åpenhet i barnets sinn og gir de mulighet til å oppdage og utforske livets mange muligheter. Om barnet ditt sitter i sandkassen og bygger slott en hel dag så er det en lek, – fordi barnet selv tar initiativ, det driver seg selv og trives i situasjonen. Derfor må vi også gi plass til denne type lek, – fordi den er meningsfull for barnet.

Petrine :)

Husk at jeg tror leken har en verdi i seg selv, at den er meningsfull for barnet og at hva de tilegner seg av kompetanse er en bonus.

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebookinstagram eller snapchat @petrusogpetrine


blogger

Det er en ting jeg savner etter å ha flyttet plattform og det er bloggrollen jeg hadde på siden. Nå er det slik at jeg faktisk ikke savner det inne på siden, men det var et godt verktøy når jeg ønsket å oppdatere med på hva som hadde skjedd siden sist jeg var innom. Det er den egoistiske siden i meg, den som trenger oversikt, som får meg til å lage et/flere innlegg med hvilke flotte folk jeg liker å titte innom. De første jeg nevner er de jeg har fulgt lenge og som jeg på en måte har blitt kjent med og glad i. Jeg ramser de opp i tilfeldig rekkefølge, –

Ballongferd

Her på Sandaker er nok en av de første bloggene jeg startet å følge. Jeg fant den ved en tilfeldighet og ble glad i de små historiene. Jeg er glad i bilder og jeg er glad i tekst, og her blir det hele illustrert helt uten fotografier.

Laila i Casa Didriksen startet nok opp omtrent samtidig om meg. Legen fra Gildeskål får meg til å trekke på smilebåndet, reflektere over ulike temaer og lengte nordover. Hun har seriøst den flotteste utsikten gjennom dovinduet. En gang må jeg bare stikke innom på en kaffe, ikke det at jeg oftest er på de kanter, men det er på min Bucketliste.

Pias verden. Det kommer ikke innlegg hyppig, men de som kommer digger jeg. Pia er morsom og seriøs. Hun har satt seg selv på verdenskartet med historiene om Bønna, – og jeg har gått tilbake til Else Beth og gjengen når jeg har hatt behov for en god latter. Jeg vet at Pia har trappet ned, men håper hun aldri forsvinner helt.

Diaper Diva Diary er også en kul dame, – og innleggene hennes er morsomme. De er og blir blant mine favoritter,  – og Stine ble nummer to i kåringen av årets mammablogg i fjor. Velfortjent!

Casa Kaos, – er man blant mammabloggere så kjenner  man til Marte. Hun er god på å formidle at alt er godt nok, – også jeg er enig i at vi må slappe av i mammarollen. Vi har nok likevel ikke samme synspunkter på alt, men er grunnleggende enig at vi skal drepe mammapolitiet og ikke strekke oss mot toppen. Vi har rett til og bør kose oss og nyte livet ( og påskeeggene i skuffen :) )  Jeg digger Marte og er innom hver gang jeg finner en oppdatering på facebook.

sett deg opp i kurven og la ballongen gå

Bestemorshage Jeg har en hemmelig drøm. Det handler om å bo landlig til, være husmor på ordentlig og holde orden på det meste. Der jeg forsøker å få liv og røre i vinduskarmen har Åshild grunnleggende kunnskaper som ikke slutter med vinduskarmen. Der jeg tenker at jeg skal fylle boksene med syv slag og komme over redselen for smult, så koker denne flotte damen smultringer og steker andre kaker. Jeg liker meg landlig og jeg liker meg hos Åshild

Hanna i Drømmeland Hanna elsker rosa, er hyggelig og elskverdig, mamma til 3 og skriver om hverdagslivet. Som de fleste jeg nevner her, så har jeg også fulgt henne en god stund.

Livets Små Underfundigheter – Jeg er glad i tankesprang og ordspill. Derfor passer denne bloggen perfekt til meg

gul ballongferd

Fru Jacobsen Da jeg startet å skrive så var Fru Jacobsen ganske så etablert. Det vil si at jeg begynte å stikke innom småbarnsmammaen som hadde valgt å være hjemme med barna sine, – og jeg har fortsatt å gå på besøk dit. De lever anerledes enn meg som haster ut om morgenen og har et barn, for de har hele dagen og etter hvert fire barn.

Mammadamen Da jeg startet å skrive blogg så fant jeg Karianne flere steder i media. Hun hadde nettopp gitt ut en bok og skrev bloggen Mammadamen. Det vil si at jeg fant frem til familien som har to små gutter, – og jeg liker hennes boktips, flotte refleksjoner og en hvis saklighet i innleggene.

Muligens irrelevant Renate som skriver bloggen fant jeg ved hjelp av et tips. Jeg er glad jeg fikk hjelp til  å finne bloggen som mang en gang har fått meg til å trekke på smilebåndet over de små gjenkjennende historiene: Når sant skal sies så har jeg grått så snørr og tårer har rent.

Fru Bever Linn bor i byen min og siden vi har felles venner så treffes vi i ny og ne. Hun kastet seg inn i blogglandia da hun ventet den fjerde lille gutten. Det ble litt flying start for gutten, for foreldrene og litt røffere kost på bloggen enn tenkt, da minstemann var syk. Det ser ut som det ordner seg og at de har fått all den hjelp de skal ha, så vi heier på det friske livet. Også vi som står rundt.

Jeg lover at jeg kommer til å skrive flere innlegg med blogger jeg leser, så bare følg med, følg med.

Petrine :)

Jeg mangler bare noen følgere for å passere 300 følgere, så jeg blir super takknemlig om dere inviterer venner som dere tror at dere kan like bloggen. Link til siden finner du her

 

 


tetid

Hei,
– jeg er sånn innrettet at om jeg inngår en avtale med noen, så holder jeg den. Også med meg selv, om avtalen er ryddig og klar nok. For difusse avtaler er jeg god på å bryte. Da vi gikk inn i 2016 så hadde jeg en slik klar avtale med meg selv, jeg skulle ikke spise godteri, kaker eller ting som hadde den ekstra dosen med sukker i 100 dager. Det vil si at vi har beholdt kostholdet vi har til daglig, men det er ikke sukkerholdig pålegg, ikke desserter og alt det ekstra. Eller jeg skulle klare det i 99 dager, – for det var allerede innlagt en sprekk i forbindelse med et arrangement i januar. Og så har jeg spist to sjokolader med 86 % kakao i løpet av dagene. Så jeg har vært sukkerfri, – nesten.

De første to ukene var de tøffeste: Da satt smaken av julegodteriene langt fremme i pannebrasken, – men etter en stund så ble #prosjektneitakk lettere å holde. Jeg fikk mindre lyst på å bare dytt noe inn i munnen, – jeg sluttet å spise snacks mellom måltidene og jeg har kommet til følgende:

  • Jeg synes det er ganske så lett å takk nei til godteri og kaker nå, noe jeg absolutt ikke var god på tidligere
  • Te er en god erstatning når du vil ha en god smak. Der er variantene mange.
  • Jeg har ikke vekt så jeg vet ikke om jeg veier mindre enn før jeg startet
  • Jeg føler meg bedre i ledd. Mindre stive ledd og mindre hevelse som jeg i perioder kan ha.
  • Føler mindre sug etter mat/noe å putte i munnen i mellom måltidene
  • I starten brukte jeg litt mandler som godter, men behovet for det har også forsvunnet
  • Det er mange ganger vanskelig å finne alternativ til det søte på kino, på små kafeer etc. Ender ofte opp med kaffe eller en flaske Bris.
  • Jeg føler at jeg har mer energi
  • Påskegodtet har stått fremme uten at jeg har tatt noe av det.
  • Melk smaker søtt
  • Gulrot, tomat og en del frukt smaker søtt

Det var de hundre dagene og den oppsummeringen. Nå er det slik at jeg er så godt i gang, så jeg tenker at jeg fortsetter med å holde meg borte fra det søte godteriet, men kanskje ikke like totalt som det har vært.

Er du flink til å holde avtaler med deg selv?

 

Petrine :)


pinea, skilt og jord til såing

I dag har Petrus og jeg sådd i håp om å kunne høste inn litt forskjellig i løpet av sommeren. Vi har gjort det etter tilfeldighetsmetoden. Det vil si at vi har vært en tur i kjøleskapet og plantet frø av det vi hadde i jorden. Det blir spennende tider, for jeg har aldri forsøkt slikt før.  Eller jeg har plantet sitrussteiner, men ikke en skive med agurk. Det ville nemlig Petrus, så da gjorde vi det. Seriøst, der jeg er låst til frøposer så er han åpen for å finne ut hva som går og hva som ikke er mulig. Derfor har vi  en kjøkkenbenk som er overfylt av krukker og kar. Og de igjen er fylt med frøene fra paprika, søt paprika, tomater, cherry tomater og steinene fra melon og sitron.  Og siden jeg er låst til frøposer, så har vi sådd erteblomster i pose fra Felleskjøpet.

 

krukker og kar tilå så i

Petrus har vannet noen ganger og han har vært ute for å se om det har begynt å spire. Dermed kan vi konstantere at det ikke kommer en plante opp av jorden en time etter at frøene er puttet ned. Jeg skal få han til å fotografere de daglig, så han kan se forskjellen om en stund. For om det kommer opp noe så vil jeg tro at de ikke kommer i samme tempo. Skal de forskes, så skal det forskes :)

klart til å så

Og i år må vi forsøke å ivareta plantene etter at de har kommet opp, – for her i huset så kan det glippe noen ganger: Jeg hadde en  mamma som i alle år arbeidet med blomster og jeg har definitivt ikke arvet hennes grønne fingre, men jeg setter veldig pris på planter og blomster, på å plukke bær og på å høste inn andre ting. Derfor er det litt rart at jeg ikke er så opptatt av prosessen før det. Men, Petrus har driven, så i år har jeg troa. Han vil ta ansvaret der jeg glipper .

jord, pinea og krukker til å så i

Er dere flinke til å la det spire og gro? Og har dere tips til noe som er enkelt å holde for barn?

Skilt til plantene vi sår

Og by the way : I fjor så hørte jeg om tønner som det var plantet poteter i. Jeg vet det er vanlig i Danmark, men vet noen om hvor jeg kan finne det i Norge?

 

Petrine


07 april, 2016

Å forelske seg i en bok

Fine bøker å like

Hei,

det er svært sjelden at det skjer. Det at jeg faller pladask og forelsker meg ved første øyekast. Men, en kollega kom med en bunke barnebøker til meg, – og spesielt en fikk hjertet mitt til å slå et ekstra slag. Det var nok mest av alt fordi den var anerledes enn de fleste barnebøker jeg kjenner til, fordi den traff nerven av noe jeg tror på og fordi den er så skjør.

Forside på boken Ingen

Illustrasjonene er diffuse, de har få farger og de har få detaljer og de matcher hovedpersonen i boken, – Ingen. Boken er skrevet av Svein Nyhus og heter nettopp Ingen. Fra side til side får vi møte Ingen, – helt til han på slutten av boken blir litt tydeligere etter at han har møtt Noen.

En side fra boken Ingen

 

Og, det er jo kjernen av hva jeg mener er viktig i forhold til andre mennesker. Jeg mener at vi formes og er verdifulle fordi vi har mennesker rundt oss som gjør oss synlig. De som ser oss! De som  aller helst gir oss gode tilbakemeldinger og som blir glad i møte med oss er de som er med på å forme hvem vi er. De positive tilbakemeldingen vil gi oss et godt selvbilde, – de vil gi oss en kompetanse på hva vi kan, hvem vi er, hvordan vi takler ulike situasjoner og hvilken oppfattelse vi får av hvilket menneske vi er. Dessverre så gjør de avvisningen, negativ omtale om personen og negative tilbakemeldinger på kunnskap og hvordan verden blir løst akkurat det samme. Det skaper usikre mennesker, dårlig selvbilde og i miljøer hvor negativ snakk kan mobbere skapes. Og selv om jeg håper at måten jeg møter mennesker på er med på å bygge de opp, så mener jeg at det er bedre å bli sett enn oversett. I følge Arild Nyquist så er man noen i samspill med andre:

Jeg er jeg!
En viktig person!
Men jeg kan ikke være/kan ikke bli jeg uten andre.
I så fall er jeg/ blir jeg ingen ting
– usynlig –
og det vil jeg ikke være.
I forhold til deg – den viktigste personen i verden
Kyss meg!

Så enkelt kan det sies, – og like enkelt og like vakkert blir det fortalt i den lille og nydlige boken om Ingen.
Han møtte heldigvis Noen, – som han trivdes sammen med og som gjorde han tydelige!
Heldigvis!

Fra boken Ingen 1

Kollegaen min, som kom med bøkene til meg, mente at de kunne brukes i undervisning! Ja, jeg kan bruke den når jeg underviser i selvbilde, kommunikasjon og om relasjoner. Kanskje til og med om mobbing.

Og, du, gi bort et smil og noen gode ord i dag !
– og les gjerne den lille, vakre boken om du har anledning!
Det er egentlig en barnebok, men jeg tror at den også treffer voksne hjemme. Kanskje mest de? Jeg har ikke leste den for Petrus eller andre barn, så jeg har ingen preferanser.

Petrine :)

 


hverdagen i gummistøvler

Jeg har ei venninne som bor på tunet her hvor jeg bor. En dag som jeg skulle besøke henne så var det skikkelig grått og regntungt. Petrus gikk dit i shorts, tykk jakke og sko, mens jeg nok en gang satt pris på gummistøvelene mine: De som føles litt varme fordi de har for på innsiden.
Jeg ser på bildet at jeg står ved et sted hvor et dyr har vært før meg :)

Det var et lite hverdagsglimt, – og det er jo disse vanlige dagene det er flest av. SÅ la oss gjøre stas på de

Petrine


06 april, 2016

Å bake gode horn

knopper i blomsterbeddet

Det er så vakkert ute. Våren er i ferd med å forvandle naturen til lysegrønn og frodig. Jeg digger når knopper dukker opp etter det vintergrå og i dag har vi plantet frø med tanke på sommeren, Petrus og jeg. Til lunsj har vi spist horn, med ost og skinke De er enkle og supergode. Jeg fikk oppskriften av ei venninne og jeg har enda til gode å ikke få de til

gjærdeig til heving

Oppskriften er som følger

2 pakker gjær
2 egg
0.5 liter melk
1 ss smeltet smør
1 kilo hvetemel

Mål opp og bland det tørre.

Lunk melken til fingervarmt
Rør ut egg og melk
Bland alt sammen og la kjøkkenmaskinen elte i vei.

Horn til heving

Del deigen i fire, og kjevle ut leiver som du deler opp i trekanter.
Legg på det du ønsker å fylle hornene med og rull sammen. Jeg brukte som sagt ost og skinke
La de stå til heving på brettet

Steking av horn 2

Stek i    5 – 10   minutter på 225 grader. Jeg pleier å nede på omtrent 8 minutter

Ferdigstekt horn

 

Lykke til, – og kos dere!
Det gjør vi i gråværet i dag: Petrus er nemlig hjemme fra barnehagen og jeg har fridagen min. Vi koser oss. Jeg har planer om å treffe noen venninner i kveld og håper at vi får lagt puslespillet slik at jeg får det til. Det er jo noe med det å ha barn, – ting må gå opp.

Petrine


06 april, 2016

Dagens bilde 6 #regn

påskelilje regn

Petrus så på meg og sa: «Mamma, vet du at når de gule blomstene kommer så er det vår? »
Han pekte på en påskelilje, – og jeg måtte si meg enig.
Den første blomsten jeg får ut foran døren,
på grava til foreldrene mine
og som jeg forbinder med påske og vår,
– det er nettopp påskelilje.

Den på bildet har dusjet i regn.

Hva er den første vårblomsten for deg?

Petrine :)

Vil du følge med på om jeg klarer å legge ut et bilde om dagen, så kan du gjerne like siden til bloggen her.


05 april, 2016

Dagens bilde 5: #Vår

Som sagt, jeg trener på å forstå kameraet mitt, – og legger litt press på meg selv ved å legge ut et bilde om dagen her. Kanskje jeg selv kan ser at det skjer en utvikling etter hvert ? Hva vet jeg ?

For-glem-mei-ei i blomsterbeddet

Denne lille for-glem-meg-ei-en fant jeg i blomsterbeddet. Den var bare noen millimeter stor, men så blå og fin.

Petrine :)


Page 49 of 68« First...102030...4748495051...60...Last »