01 oktober, 2016
10 ting å glede seg til i oktober
Da sier vi farvel til september og gleder oss til å nyte fine høstdager i oktober. Akkurat nå så er jeg glad for at solen har stått opp, men er klar til en drøy time i ishallen. Så det er varme klær her på og strikketøy. Det er greit å la strikkepinnene gå, mens jeg sitter der allikevel. Kanskje det blir en liten julegave av det?
Ellers så var jeg ute å handlet meg kjole i stad for i denne måneden skal tynne strømper og kjole på, opptil flere ganger. jeg har laget en liste med ti ting som jeg ser frem til i den 10. måneden i året.
10 oktobergleder:
1, Nyte høstferien
2. Finne frem kjole og høye heler. Feire ei venninne og livet på Refsnes Gods
3. Feire at skolen vår fyller førti år, – med både middag for personalet og en happening for elevene.
4. På Fn – dagen har gutten med navn hvis betyr Fredens mann bursdag. Han fortjener kake og gave.
5. Jeg kommer nok ikke utenom Halloween
6. Lage gresskarlykt til Petrus sikkert skal gå rundt på dørene og tigge godteri
7. Strikke litt
8- Forsøke å få listen over fine ting i livet til å vokse enda lenger . Hjelp meg gjerne !
9. Høre ferdig lydboken jeg har i bilen, og gjerne en til
10. Kanskje kle på meg tykke strømpebukser og kjole? Men om det fortsetter som nå så blir tykke strømper litt varmt.
Vi krysser fingrene for at oktober skal bli den gode måneden for oss alle :) Har du noe du gleder deg til?
Petrine :)
15 september, 2016
Å feire bursdager daglig…
Bloggen ønsker seg omsorg.- og teksten skriker etter lesere.
Dagene løper avgårde og slike skolestarter får mammaer som meg til å sovne omtrent samtidig som Petrus:
enten i det jeg skal synge for han eller på sofaen rett etter på.
Det jeg sover på kvelden tar jeg igjen ved å titte i taket og gruble på natten.
Det blir lite sosialt aktivitet, – på alle måter og i alle kanaler, av denne livsstilen.
Når jeg leser innlegget til Fru Jacobsen sitt om å ikke bli tatt på alvor fordi hun velger å være hjemmeværende, så må jeg erkjenne at jeg lurer på om det jeg driver med om dagen er det riktige. Jeg presser en liten gutt, med hodepine, magesmerter og lite lyst, på en skole han er pålagt å være på, for deretter dra for å bruke det meste av energien på litt eldre mennesker som på grunn av en ny regel også føler seg presset til å være på skolen. Heier på de valg vi tar… uansett hvordan vi velger…
Da er det godt at vi til daglig har bursdager her i huset,
– ikke sånne med kake, lys og brus, men slike som innbefatter musikk.
Petrinemannen er opptatt av lyd, spesielt den som er på vinyl. Daglig finner han frem til plater som er gitt på den datoen vi er på og feirer ved å spille de. I dag har blant annet et album av Ramones og et av Ace Frehley bursdag. Så vet dere det!
Gratulerer med dagen, sier jeg bare!
Og feirer med en kopp kaffe i solen.
Du hører snart fra meg ! – og Petrinemannen lytter til musikk :)
Petrine :)
23 august, 2016
Å høre en annens historie, denne om rusmisbruk
Andre menneskers historie
Det er ingen ting som fascinerer meg som ulike menneskers historie.
Jeg kan sitte bergtatt og bli imponert over gode og dårlige valg. Jeg kan bli gående å tenke på mennesker og deres styrke etter å ha bi berørt av det de har å fortelle.
Stedet jeg arbeider på gir meg slike input, – fordi mange flotte ungdom kan ha levd et relativt røft liv, fordi de kan ha opplevd solskinnshistorier og ikke minst fordi vi får besøk av engasjerende mennesker.
Før sommeren hadde vi besøk av en flott fyr. Han kom vi i kontakt med etter å ha lest en kronikk han hadde i Aftenposten hvor tittelen var: Jeg har gått meg vill – og husker ikke veien tilbake. Kronikken er i seg selv verdt å lese, da han med et godt språk illusterer han hvordan han opplever livet han og dama har som rusmisbruker. Det er levende, det er sårt og ærlig.
Jeg har gått meg vill – og husker ikke veien tilbake
Tro meg, teksten rører og berører.
Det gjør noe med meg å få fortalt en historie hvor unge og vakre mennesker i starten i livet, forteller at de føler seg fanget i en runddans av rus og det å lure seg selv. Gang på gang!
Det er vond å få et innblikk i en verden hvor man ikke våger å være sosial i nykter tilstand.
Det såreste med hele teksten synes jeg er at han faktisk setter ord på at han ikke ønsker å være i den destruktive runddansen som et liv preget av rus er. Men, dessverre har han gått seg vill, veien tilbake var vanskelig å finne.
Elevene våre ble nysgjerrig på hvordan det gikk, – og de søkte han opp.
Han var tøff nok til å møte opp for å snakke til oss. Selv om han selvfølgelig var nervøs da han for første gang skulle fortelle historien sin til en hel sal med ungdom og voksne, – så leverte han! Med egne ord, et levd liv og en stor posjon optimisme så illustrerte han et røft, men også en optimistisk bilde.
Han fortalte så godt at man til tider kunne hørt en knappenål falle, – og plutselig var det latteren som fylte rommet.
Han fortalte om at han startet med rus da han gikk på ungdomsskolen! Han fullførte videregående skole i en hverdag hvor rusen var vanlig og han fortalte om når det glapp. Jeg blir så imponert over mennesker som setter seg mål, samtidig som utenforstående behov trekker bort fokus fra målet. Storslått å komme seg over målstreken da.
En ting er å bli imponert, – en annen ting er å bli lattermild!
For når du rømmer fra fengselet og rømmer tilbake og blir fersket fordi man ikke får gjemt stigen, – da er det vel lov å trekke på smilebåndet? Det ble litt strengere soningsforhold og masse tid til tankearbeid som et resultat av den lille flukten ut i det fri. Aldri så galt, – for han mente at han hadde tatt gode valg for seg selv da han var sperret inne.
Da vi møtte han så var han rusfri.
For meg så var det et spørsmål som lå langt ute på tunga. I rollen som forelder og voksen, så vil jeg jo få de som er i ferd med å skli ut over på fast grunn. Helst med et trylleslag. Jeg lurte derfor på om de voksne rundt han kunne ha gjort noe for å hjelpe han til å bli rusfri.
Men, det var ikke noe de rundt han kunne gjøre.
Han svarte:
Det var han selv som måtte gå veien,
det var han selv som måtte ta valgene
og det var bare han som kunne sikte til neste sving.
Jeg som voksen er jo innerst inne klar over at vi alle må stå for de valg vi tar og konsekvensene av de. Brutalt nok så ligger nøkkelen og ansvaret hos oss selv. Dessverre så hjelper ikke brannnett i denne sammenhengen heller. Så om man skal hjelpe noen på veien videre, så kan vi kanskje hjelpe de til å finne nøkkelen, hjelpe de til å lese kartet og være heiagjeng.
Hvert lille steg må også de ta selv.
Den ene eller den andre veien.
Han tok små skritt fremover da vi snakket med han før sommeren.
Vi heier fortsatt!
Jeg anbefaler dere å gå inn for å titte på teksten, dere vil få se bildet av en flott fyr.
Jeg håper og tror han kommer godt i havn.
Alle er ikke bare det vi ser!
Petrine :)
Nå er det lenge siden jeg har snakket med den unge mannen, men han vet at innlegget kommer…
» Det der er´kke noe! Det er ikke frispark, – ble vel ingen ting, pappa?»
EM er i gang, og jeg følger meg som outsideren i familien. Jeg leser bok, jeg skriver blogginnlegg, jeg vanner blomster og gjør alt annet enn å se på fotball. Eller, jeg forholder meg til den runde kula mye av tiden. Jeg har nemlig en femåring her, som i mangel av skøyteis, både ønsker seg en blå og hvit Sprint Jeløy drakt og et fotballag. Han er kledd i fotballdrakt og sko dagen lang ( eller ut fra bildene kan det se ut som han i alle fall er kledd med ball hele dagen) og han er ofte å se med en ball under armen eller foran seg på plenen. Akkurat i disse dager så er fotball det store, samtidig som han forteller at han savner det å gå på skøyter. Og når vår lille pode går inn for en ting, så går han inn i det med hud og hår. Han bare elsker fotball om dagen, og interessen blir nok ikke mindre av fotball på Tv – en.
Akkurat i disse dager så har vi søkt inn Petrus på Sfo for neste skoleår også. Det var før vi fant ut at det finnes et tilbud med fotballlek/trening som man kan bli med på en eller flere dager i uka i Sfo tiden. Og jeg har tenkt litt på det. Men, jeg har en filosofi om at sport skal være morsomt, – at det skal være lek og at idrett for barn skal være lystbetont og lekent. Dessuten så ønsker jeg at Petrus skal ha de fleste ettermiddagene og kveldene hjemme, slik at han kan få tid til lek, til å kjede seg og til å gjøre det som faller seg inn. Og her kommer dilemmaet mitt,- for om jeg velger å la Petrus ha fotball som et alternativ til Sfo en gang i uka, så slipper han å dra ut for å leke med ball på ettermiddagen kveld, kanskje? Eller er det tenkt som en forsterkning til fotball lagene, slik at det blir ekstra trening? For jeg ønsker jo at han kan leke og være i bevegelse, men jeg har verken ambisjoner eller ønske om at fotball skal være noe annet enn lek i mange år enda, – så jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å velge et sportslig alternativ til Sfo?
– og hva er i så fall deres erfaring med det?
Håper at noen deler erfaring med meg, om de vet noe om det :)
Har dere benyttet dere av et skolefritidstibud til barnet deres? I så fall hvilket? Og hvordan har dere løst det om dere ikke har brukt Sfo eller andre alternativer?
Petrine
07 august, 2016
Ferievenner og nostalgi
Da jeg ryddet sammen barndomshjemmet mitt så fant jeg avklipt kladdebok. Det hadde vært en i A5 -størrelse,. Jeg hadde gjort den enklere for oppslag ved å klippe av ca en centimeter av boken, fra nederst og oppover. Jo lenger bak i boka jeg kom, jo kortere avstand var det fra bokens nederste kant og opp til der jeg hadde stoppet. På de første fem sidene var det ti centimeter, de neste fem var 8, 5 og så videre nedover. Da alle sidene var klipt, så var det fliker på bokens høyre side, og på de hadde jeg skrevet bokstavene A – D , E – H, I – L også videre. Det var adresseboken min.
Den var fra gamledager…..
Den var fra den tiden hvor jeg og foreldrene mine reiste rundt i Norge med telt, fra den tiden hvor alt fra forsvunne undulater og døende familiemedlemmer ble proklamert på reiseradioen:
«Kan familiefar Olsen , som er på reise i Sør – Norge i en rød Fiat ringe hjem? Det ligger et brev fra Norsk tipping og venter! «
Boken var nemlig fra den tiden da man fikk penger utbetalt på giro, fra da man hadde banker på hvert hjørne og fra da man hadde lokale kolonialbutikker med ferskt pålegg, personlig preg og en bok hvor de noterte ned de som handlet på krita.
Siden all kontakt via familiemedlemmer gikk via radio, så var det lenge før vi trengte digital detox, før vi protesterte mot Dab, mens vi enda fikk lov til å snakke om sommerens opplevelser og hvor stranda hjemme var et helt ok og samfunnsaseptert sted å tilbringe sommeren. Det sammen med vannmelon, boller og saft. Det var lenge før solfaktorenes storhetstid. Det var også lenge før media var med på å markedsføre hvor ulikt vi ferierer, forut for kjøpekort og kjøpepress ( i alle fall på TV): Det var før normalen var to inntekter, to biler og tidsklemma.
Dere skjønner tegninga?
Boka er eldgammel! – og under flikene på den hadde jeg skrevet inn navn og adresser. under bokstaven M fant jeg Monica. Hun traff jeg under en ferie på Hamresanden. Jeg traff henne to telt bortenfor vårt på den dagen som Håkon Magnus ble født. Vi lekte sammen den uka vi var i Kristiansand og vi holdt kontakten i årevis etterpå. Vi sendte hverandre små hilsener på flott brevpost. (Som jeg savner det flotte brevpapiret som hadde matchene konvolutter) Jeg vet ikke hvorfor vi sluttet å være brevvenner og når hilsnene rant ut i sand, men jeg gledet meg alltid til lese hvordan ferievennen min hadde det. Frem til kontakten avtok.
Nå er jeg atter på Sørlandet, i morgen skal Petrus til dyreparken, men akkurat nå er han å leker med noen ferievenner. De vil han nok definitivt ikke sende «snailmail» til, – alikevel fikk lekekameratene hans meg til å bli nostalgisk og tenke tilbake på den selvlagde adresseboken som rommet adresser til venner jeg hadde truffet på ferie.
Petrine :)
Dette ble skrevet da jeg var på sørlandet, men siden sommeren er her enda så legger jeg det ut :)
25 juli, 2016
Å oppsummere de siste ukene
Det har vært helg igjen og jeg har forstått at jeg plutselig har glemt å oppdatere de siste ukene. Jeg tar en kort oppsummering her :
Petrus mestrer å kaste med sluk selv
Det har blitt mye fisking i det siste. Petrus har endelig forstått hvordan han skal kaste med slukstangen sin, og derfor har mer enn en fisketur stått på to do lista. Det ligger mye motivasjon i å få til. Dessuten så har han fått regnbueørret, torsk, flyndre og makrell. Også det fremmer lyst til å gjøre det mer. Jeg, derimot, har da vært hjemme, kokt saft, vasket klær, hørt lydbok og vært på stranden.
Vi har vært på stranden
Endelig kom sola og Petrus hadde faktisk tid til å bli med for å bade. Eller, sannheten er at han ikke badet før det kom en utrakt hånd fra en nabo. Petrus arvet en vårdrakt og vipps så var han masse i vannet. Sorry, man kan si mye om å bade i basseng i løpet av vinteren, men jeg vil fortelle at enkelte blir pyse når det gjelder badetemperatur. Men, heldigvis så finnes det løsninger. Nok en gang: Tommel opp for arveklær.
Forklare hva som er spesielt med 22 juli
Da nyhetene gikk på radioen så kom spørsmålet, fra Petrus, » Mamma hva gjorde de på 22. juli og levde jeg da?»
Jeg måtte i korte og greie ordelag forklare hva som faktisk skjedde, at han levde og at han som gjorde det sitter i fengsel. Men, da han lurte på om slike ting kom til å skje igjen, så gadd jeg ikke forklare at det faktisk skjer støtt og stadig! Jeg kom ikke inn på alle de forskrudde handlingene som blir iverksatt og ødelegger menneskeliv fordi man har en overbevisning som man skal drepe for. Dessverre så finnes det mange land som har sin 22. juli, men på andre datoer.
Lett etter Pokermon
Ja, med en observant femåring med ørene åpne, så har vi blitt utfordret til å laste ned Pokermon appen. Aldri, jeg mener aldri så har det vært så lett å få med små føtter på tur tre ganger daglig. Helt sprøtt å se at folk går i klumper med hodet nedovervendt og med mobiltelefon i front. Men, kult å se så mange ferdes i gatene. Bonusen av denne appen er at aktivitetsarmebåndet sanker mange høy tall på skrittelleren.
Vi leser Harry Potter
Petrus kom hjem en dag og forlangte å se Harry Potter filmene. Noen i barnehagen hadde sett de. Jeg googlet aldersgrense og der sto det 11 år. Da fant jeg ut at et godt alternativ er å starte med bøkene. Vi er bare på den første, enda. Så nå underholdes hele familien av morsomme og rare hendelser.
Petrus har mistet sin første tann
Sist, men absolutt IKKE minst!
«Mamma, se her, den er løs.!» Petrus roper på meg og jeg løper til.
Hva har løsnet? Å ja, selvfølgelig tanna som vi har fulgt med på en stund.
» Jeg stikker å henter mobilen så jeg kan ta bilde av den, for nå er den skikkelig løs,» svarte jeg. I det jeg var på vei opp trappa så falt tanna ned mot meg. Jeg fikk tatt bilde av en munn med en tann for lite, – og jeg visste at det var en super fornøyd gutt som endelig kan vente på tanntrollet. By the way: 20, – kroner er gjennonsnittstaksten til tannfeen :)
Ha glade og gode sommerdager. Det har vi tenkt til
Petrine :)
19 juli, 2016
Å presentere sunn fornuft plakaten
Spiseforstyrrelser er som du er klar over den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år.
Bloggere blir ofte kritisert for å bidra til usunt kroppspress, noe som jeg vet kan oppleves urettferdig. Det er selvsagt ikke én grunn til at folk får spiseforstyrrelser. Foreldre, kulturen vår, media, reklamebransjen, alle må ta sin del av ansvaret. Men vi kan ikke rå over hva alle andre gjør. Det eneste vi kan rå over er hva vi selv gjør.
Ingen ønsker å gjøre en ung jente eller gutt litt mer spiseforstyrret. Samtidig vet vi at leserne etterspør godt innhold om trening, mat, livsstil, skjønnhet, mat og mote. Det finnes mange som ønsker å skrive om disse tingene på en måte som er inspirerende og interessant, uten å bidra til å trigge sykdom.
Sunn fornuft plakaten har som mål å gjøre det enklere for bloggere å skrive om kropp, mat og trening på en positiv måte.
Her presenterer jeg innholdet i plakaten:
Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall.
Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.
Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.
Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummeret er 116 123. De som synes det er lettere å skrive kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no. Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.
Dette er informasjon som er utarbeidet av de som står bak Sunnfornuftplakakten .
Innlegg i denne forbindelse er: Å ha ei venninne med forvrengt kroppsbilde
Petrine
15 juli, 2016
Å ha en rolig sommermorgen
Gresset er full av dugg etter natten . Det blinker som små diamanter.
Himmelen er blå, sola skinner, humla suser og en fugl har satt sangen sin på repeat.
Jeg sitter på trammen med en kopp varm kaffe. Petrus har et prosjekt hvor han skal sette på geoparden GEO med halsbånd, telefonnummer og lenke før han har planer om å lufte den i hagen.
Det er en stille start i det lille, gamle huset som vi bor i noen dager.
Jeg sitter her med kaffen. med kaffen og tankene.
De, tankene, virrer innom gode, rolige, varme øyeblikk versus de grusomme handlingene som enkeltpersoner får seg til å gjøre. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å la de få lov til å spre frykt og ødelegge idyllen her jeg sitter.
Derfor velger jeg å sende varme og kjærlige tanker til alle som er berørt direkte og indirekte av grusomme hendelser, før jeg fortsetter på kaffen, se på Petrus leke og lytte til lydene fra naturen. Snart skal jeg pakke badesaker for en dag på stranden.
Jeg vil at kjærligheten skal bre seg mer enn frykten .
Jeg bryr meg, – og håper at alle kan gjøre som Jonatan i Brødrene Løvhjerte:
» «Men, jeg kan ikke drepe noen,» sa Jonatan,»det vet du Orvar!»
«Ikke om det gjelder ditt eget liv? «, spurte Orvar
«Nei, heller ikke da!», svarte Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det. Ikke Mathias heller.
«Hvis alle folk var slik,» sa Orvar, » så ville jo ondskapen herske i all evighet!»
Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan så ville det jo ikke være ondskap. »
Jeg kjenner gode tanker til akkurat deg denne sommerdagen, – la kjærligheten vinne?
Petrine
11 juli, 2016
Å være fem år og ha ferie
Når det meste av skigarden er inntakt,
når Hagen har gamle frukttrær,
når det vokser jordbær ved inngangsdøra
og når det er både gule rips og bringebær på buskene.
Da er lykken være fem år
og ha et plastglass.
Et glass som du kan fylle med nydelige bær (sitatsjekk 5 åring)
Først et bær, så et til og enda et.
Mange, mange fler.
Glasset fylles
Tilslutt røres det hele sammen med litt sukker.
Enda bedre er det å være fem år
og vite at disse opplevelsene er det rom for hele uken
Det enkleste er det beste, synes pjokken.
Det er slik at jeg også valgte noe lett med på ferie.
Skikkelig enkel sommerlektyre.
Jeg hadde lest den tidligere på den fine bibliotek appen,
Så her har jeg en helt ny, ulest bok:
«Sonjas siste vilje»
Den starter med et dødsfall, men så blir det liv og røre. REtt og slett feelgood
Jeg gir den bort på Facebook Siden til bloggen ??
Petrine
07 juli, 2016
Å lære noe nytt på en tirsdag
Gjett hva naboen fant!
Naboens varmtvannstank hadde tatt kvelden mens familien var på ferie. Da de skulle rydde boden for å få plass til en ny så fant de et vepsebol. Under varmedressen.
Det er her min erkjennelse kommer for dagen. For ikke visste jeg hva det gule som stakk opp av de små rommene i bolet var for noe. Jeg tippet det var larver, – og jeg måtte google dette da jeg kom hjem etter å ha studert det nøye.
For om du ser nøye på disse bildene så ser du at det ligger små egg i noen av rommene, og at det stikker opp gule topper fra noen andre. De som stikker opp beveger seg, noe som selfølgelig er helt umulig å se, siden jeg ikke har filmet det. Disse små lyse toppene er nemlig små larver. Om bolet ikke hadde blitt krasjet, skulle blitt stelt av sterile arbeidere.
Det har jeg lært i dag, – veps blir oppfostret av sterile arbeidere, mens de er i bolet, – men foreldrene driver med andre ting. Dyrenes svar på Nanny , – på en måte. Mammaen, dronningen, var mye, mye større enn arbeidsstaben sin. Eller hver enkelt av dem, da. Hun har nok tatt det rolig mens de andre har oppfostret den kommende slekt.
I dag har jeg også lært hvordan vepsen ser ut som preveps.
Har du lært noe nytt i dag?
I tillegg til å ha lært dette om vepsen, så har jeg lært at jeg trenger å trene masse for å få de bildene jeg vil med kamera. For eksempel de med vepsen krabbene innimellom lagene på bolet. Men, en annen gang :)
Petrine :)
Gjennom sommeren så kommer det bare enkle og lette innlegg. I en periode så hvor jeg er totalt avlogget vil det komme ferdigskrevne innlegg. Da gjerne små glimt fra byen vår. Disse blir nok ikke markedsført på facebook, så kom gjerne innom.