21 mai, 2018
Tiden sin tann og ute av kontroll?
Nå for tiden så har vi ikke tid?
For noen år siden så var jeg i Asia på backpackertur,
– og det jeg lærte ganske raskt var at tiden her og tiden der var to ulike begrep.
Da vi bestilte en frokost, så satt vi utålmodige å ventet de første dagene. Vi så på klokka, så etter de som kom med maten og hadde en diskusjon på hvor lang tid man kunne bruke på å helle omm en skål med Corn Flakses.
Etter hvert så lærte vi at det var lurt å ta med en god bok, dagboken, spillkort eller bare lene oss tilbake og nyte. Vi lærte å sette pris på at tiden gikk sakte og at vi hadde en god pause ved hvert måltid og at de vi møtte rundt om hadde tid til å være tilstede. Vi satt på tiden.
Jeg har tenkt på dette mye i det siste, så ofte at jeg har vurdert å flytte langt avsted. Jeg vet at vi alltid er et barn av tiden, men jeg synes begrepet har flydd ut av alle sine trinser.
Man har ikke tid til noen ting lenger..
– ikke til å telle til tre mellom hver bil på E6, ei heller å se at man har bilen bak oss i speilet før vi legger oss inn når vi kjører forbi på samme sted.
– ikke til å se seg til siden når man skal over til den andre siden av gata, ei heller å gå av sykkelen å gå over fotgjerngerfeltet når vi skal krysse veien.
– ikke til å la andre gå foran i køen
– ikke til å gå til butikken. Det er da så mye raskere å kjøre, dessuten er det så tungt å bære
– ikke til å spare til det vi ønsker oss. Derfor har vi kredittkort og Luksusfellen
– ikke tid til å la oss vente på at julenissen kommer først på julaften. De dukker opp i butikker i august og på kjøpesenter og i barnehage lenge før han skal komme i de tusen hjem.
– ikke tid til å vente på at våren kommer, når vi endelig har en vinter som kan brukes til vinteraktiviteter
– ikke tid til å nyte stadiet barn er på. Jeg har tre millioner hørt, bare han kan gå, sykle, begynner på skolen, kan sykel etc….
– ikke tid til barna, – i barnehager er det pengene og kvalitet som rår. Det betyr færre voksne tilstede sammen med barna.
– ikke tid til å nyte hverdagene, det er så mange som går å venter på ferien…
– ikke tid til å logge av, men det er hele tiden noe på facebook, instagram, snapchat som er viktigere enn den su er sammen med akkurat nå..
Er noe av det jeg ramser opp, tegn i tiden?
Uansett, enig eller ikke:
Kjære dere, – la oss nyte øyeblikket og være stede i nuet.
Det er mer verdifult enn å bruke det til å tenke på hvor fint det blir da vi kommer dit…
Tidsforvirret Petrine
17 april, 2018
Smaken av Bali til frokost
Jeg har de to, tre siste årene drømt meg tilbake til Bali.
Jeg var der for lenge siden.
Første gang var på den tiden hvor det var kun et stort hotell på øya, – og det var i Sanur. Det var etter at det ble farger på Tv, men før mobiltelefon var allemannseie. Det var det året da Lady Diana tok farvel etter en trafikk ulykke. ( Hvorfor vi opplevde akkurat det som en befrielse, kan du lese her ) Jeg var der på starten av en rundtur i Sør Øst Asia og vi så store deler av øya. Vi var i hvertfall på utallige steder med mulighet for strand og bad.
Vi likte oss på Bali, – og bestemte oss for å dra tilbake noen år senere.
Vi var tilbake etter at bomba hadde falt. Da var det forandret. På den ene side så var det preget av at turistene uteble, noe som påvirket Balineserenes levekår. På den andre side så var det mer utbygd. Spesielt i Ubud, som var en liten bygd, med få boeneheter og en en liten gate, første gang vi var der. Denne gangen var det flere hoteller, kafeer og selvfølgelig mer lik resten av verden, hvor det er bygd opp turistmaskiner.
Likevel, så vil jeg tilbake, til snorkling, til ekstrem forskjell på flo og fjære, til rismarker, til kafeer med puter på gulvet, til blomster, til sjø og strand, til apakatter som stjeler i sekken din og til lukten av Bali.
På den første turen vi var på den Indonesiske øya, så bodde vi noen dager i Ubud. Vi hadde en et roms leilighet i en vakker og frodig hage, – og hver dag så fikk vi servert en stor kanne te, et fruktfat og brød, egg eller noe annet ved siden av til frokost. En av de tingene vi fikk var toast med banan i. Det er så rart med smak og lukt, det kan plutselig ta deg tilbake til den gang da.
Så gjett hva frokosten i dag var?
Ja, nettopp, toast med banan og en kopp te. Det smakte nesten Bali,
– manglet bare duften av en fuktig have, strykejernvarm luft og den riktige aromaen på teen.
Selv sine små mangler så var det en smak av Bali.
Toast med banan og te.
Petrine
Hei, folkens og friluftsfredag!
Da er det fredag og snart helg.
Det er en god dag, kjenner jeg. To dager med fri gir pusterom for hele gjengen og ikke minst mulighet til å skape noen opplevelser sammen.
Som de foregående fredagene så vil jeg vie dagen til et innlegg om friluftsliv. Her kommer 10 årsaker til at jeg vil fortsette å komme med innlegg som på en eller annen måte omhandler friluftliv på fredager
- Jeg var mye ute i naturen i min oppvekst og friluftsliv er en stor del av mitt verdigrunnlag
- I en verden hvor vi på mange måter inntar (for?) mange inntrykkene gjennom digitale medier så har jeg et ønske om at barna ( og vi voksne) skal få glede seg gjennom å sanse.
- Barn og voksne skal få glede seg over naturens mangfold og oppleve tilhørighet til naturen
- Barn og voksne kan få opplevelser sammen
- Naturen er en fin arena for å få kompetanse om dyr og planter
- Naturen er et flott sted for å utøve risikolek
- Veien er målet når man er på tur, man kan være i bevegelse, sanse, oppleve, oppdage og være nysgjerrig hele tiden
- Det sies at barn og ung i dag har større psykiske utfordringer enn tidligere, samtidig som forskning fastslår at man senker stressnivået og øker mestringsnivået når man er i naturen. Det vil si at friluftliv kan forebygge psykisk sykdom.
- Naturen er vakker
- Ved å være ute så skaper man tilhørighet til naturen. Naturtilhørighet er en stor del av den norske kulturen. Det vil si at vi har hatt tradisjon på søndagsturer, fritidsfiske, bærplukking og fjellturer for å nevne noe.
Har du noen punkter du vil slenge på lista mi om friluftsliv?
Petrine
Lagre
16 februar, 2018
Mailen som rørte meg, – om friluftsliv
Hei, kjære lesere!
For en stund siden så dumpet det en mail ned i innboksen. Den satt hele tankespinneriet i gang, – og jeg fikk så lyst til å skrive litt om det. La oss si at mailen handler om Petrus, – en gutt på syv år, han er glad i fotball, har lyst til å gå på skøyter og han trives i skogen og husker en gang han fikk låne en fiskestang. En fiskestang det var mulig å få fisk på.
Denne Petrus er ikke så ulik vår gutt: Han går i andre klasse, han liker å være aktiv og han har noen få venner i nabolaget. Likheten til tross så har de et ulikt utgangspunkt. Der Petrus har tre medlemskap som han setter høyt,- fotballklubben, hockeyklubben og for ikke å glemme Norges jeger og fiskeforening, så lever den andre gutten i et hjem som har en lav inntekt.
De fleste barn i Norge har det bra, de har det veldig bra! Men, samtidig som vi er i et av verdens rikeste land så er det mange barn som lever opp i familier med lav inntekt. Det er flere og flere som lever opp under fattigdom. Det vil si at man mangler de ressurser som skal til for å skaffe seg mat, delta på aktiviteter og og andre ting som vi forbruker i samfunnet.
Det er flere og flere barn som lever i familier som ikke får dekket de behov og det forbruket som ansees som normalt i Norge. Mange av disse barna er fortsatt sosiale og har et godt nettverk, men mange barn lager strategier for hvordan de skal verne om seg selv og foreldrene, for å skjule skammen de føler for å ikke kunne delta på det samme som andre barn. Det viser seg at de ikke spør om penger til å være med på turer, at de velger bort fritidsaktiviteter og skjuler skammen de føler ved å unnlate å fortelle venner og omverdenen om at de ikke har råd til å delta på det de ønsker å være en del av. Konsekvensen av dette er at barna blir eksludert fra et fellesskap og opplever å bli stående utenfor.
Den mailen som satt alt i gang var en invitasjon til en dag med fokus på dette temaet: Hvordan kan vi bidra til at barn og unge får et tilbud om friluftsaktiviteter uavhengig av økonomi? Jeg slapp ikke taket på temaet i det jeg fastslo at det ikke passet å delta på på seminaret. Jeg har alltid vært mye i naturen, – og det har ikke kostet noe særlig mer enn en matpakke og litt drikke. Jeg hadde ikke tenkt på at selv om skogen der så kan økonomien være den store dørstokken som hindrer ferdsel der.
Har du tanker om temaet? Hvordan du kan stille opp uten å sette mer fokus på at man har ulik inntekstbakgrunn? Hvordan få alle ut i skogen og opp i trærne? Kom gjerne med tips!
Noen av fredagene vil bli koblet til friluftsliv, og her vil jeg fortelle små historier, vise bilder, legge ut oppskrifter, forlag til aktiviteter og så videre. Bli gjerne med på #friluftsfredager fremover
Petrine
#barnefattigdom #friluftsliv
09 januar, 2018
Fotoglimt fra uke 1, – på skøytebanen
Fotoglimt fra uke 1
Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.
Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.
Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt. Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.
- her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D
Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D
Petrine
09 januar, 2018
Fra retro kassetter til digitale medier
Annonse
I julen hadde vi besøk, og av alle ting så snakket vi om kassetter! Samtalen gikk lett rundt bordet, der vi mimret over den gang da musikken var på et analogt format. Vi kom inn på reklamekassetter og forsøkte å huske ulike titler. Mange gikk som er farsott over landet.
Vi snakker åttitallet, vi snakket tennissokker, skulderputer og mohairgensere i pastell. Vi snakker synthesizermusikk! Vi snakker om at digitale hverdagen var i oppstarten. Det var da vi betalte for reklame innpakket i kassetter. Reklame som var krydret med musikk.
Petrinemannan har denne høsten vært så heldig at han har fått tak i et par av disse klenodiene, – og det var de vi snakket om da vi hadde besøk i julen. Han har fått tak i to fra Dagbladet, men jeg hadde et sterkere forhold til Posten sin sommerkassett. Det var der vi fant «Ja, Reidar reiser snart.»
– «Jeg spilte kassetter i bilen og drømte meg ut i verden !»
Men, tilbake til julen og til de musikkelskende samlerne jeg kjenner. De som mest av alt spiller musikken på vinyl! De som har har masse kompetanse om temaet! Ja, som også tar vare på historien via «kasettband»!
Men, hva om man vil ta mer vare på musikken på et digitalt medie, – er det mulig?
Det var nemlig et av spørsmålene som dukket opp, – og ja det er mulig å ta vare på retromusikk fra tiden før synthesizerene på digitalemedier. Det finnes et firma, BGA Minner, som har spesialisert seg på å digitalisere musikk, filmer og andre ting fra analoge formater.
Jeg har en 8 mm film av en familie som jeg var mye sammen med på 70/80 – tallet. Jeg har en film fra et familietreff på Vhs og så har vi disse kassettene da. Jeg trodde at vi hadde spilt de for aller siste gang, men det viser seg at jeg kan få forvandlet disse analoge mediene over til det digitale. Ikke fordi kvaliteten på kassettene eller de gamle filmene er så gode, men fordi det rett og slett handler om minner.
Så om du har noen kassetter med film eller musikk liggende, hvor spilleren ikke har spist opp båndet, så har du mulighet til å få de digitaliser.
Åh, jeg kom plutselig på en kassett full av favorittmusikk som jeg fikk av en kamerat på 80 – tallet, den hadde jeg gjerne hatt med meg videre.
Har du en film eller musikk som du skulle ønske du kan ha til evig tid?
Petrine
Om du lurer på hva en kassett er for noe, så finner du svaret her
Pst, jeg har vært på et besøk i en garasje for å ta bildene av en kassettspiller.
24 desember, 2017
24/24 I dag er det siste episode av Pettersson og tomtemaskinen
23 desember, 2017
23/24 Gubben Pettersson og tomtemaskinen
Hei, dere!
Det er allerede den 23 desember og den lille, forventningsfulle akftenen.
Nest siste episode er her, og i dag skal jletreet pyntes i det Petrinske hjem . Kanskje flere med oss som har den tradisjonen å få pynt på treet på den lille julaften og som pleier å se Hovmesteren på nrk?
Og husk, selv om julekvelden kan komme brått på kjerringa så er det ingen som har det godt om du sliter deg ut. Nyt dagen og ta det med ro. Over helgen er hverdagen her igjen. Og frem til da skal du kose deg <3
Petrine
22 desember, 2017
Å se at julen også er sår
Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.
Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.
17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.
Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.
Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:
Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.
Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.
Petrine :)