13 juli, 2016
Å få se skatten til femåringen
04 juli, 2016
Å oppsummere uke 26
Denne uken har også rent ut i sand uten at jeg har fått følelse av ferie. Men, vi har også denne uka hatt mange ulike opplevelser.
Ukens dille
Petrus har fått en sommergave. den ineholdt noe han har ønsket seg helt siden skøyteskolen lukket sine dører i april. Han fikk nemlig rollerblades, – og han er storfornøyd med skøytene. Og når han skal lære noe nytt, eller blir opptatt av et eller annet, så gyver han løs med alt han har. Så denne uken har stått i hjulenes tegn, – og nå får han til og meg til å komme seg oppover bakken. I en skøytehall er det heldigvis fravær av slike. Bildene er fra de første tre minuttene med skøyter på og jeg kan love at stilen har blitt mer ledig. ( håper han alltid beholder den målrettede iveren sin)
Ukas farge
Petrinehunden og jeg gikk tur på øya vår for å se etter helleristninger, – jeg fant ikke de. Ikke at hunden gjorde det heller. Jeg hadde med kamera. Da jeg så på bildene etter ukas Bom – tur, så konstanterte jeg at ukas farge var grønn
Ukas hilsen
Petrus har skrevet kort til noen av de ansatte i barnehagen. De som har vært han nærmest det siste året har fått en Petrus kreert hilsen. For meg som mamma var det morsomt å se hva han valgte å si til de ulike, hva som var det han opplevde som fint eller viktigst. Tror kortene falt i god jord :)
Ukas bok og lydbok.
Denne uken har jeg lest «En liste for livet av Lori Nelson Spielman. Den var lettlest og handlet om å være ærlig mot seg selv og holde kursen mot egne mål.
Lydbøken jeg lytter til er Taushetens konsekvenser av Linda Olsson. Jeg har ikke kommet så langt ut i den, eller sannheten er at jeg har sovnet, så jeg vet bare at det er en bok om Adam Anker som finner et navn på en lapp. Det får han til å stille spørsmålet om hvem han er og hvor han kom fra . Romanen skal være vemodig og vakker og illusterer både kjærlighet og sorg.
Ukas hilsen
En stor klem og hilsen til dere som trofast er innom bloggen min. Jeg er superglad for hver kommentar, for hver deling og for alle liker. Tusen, tusen takk
Nyt sommerdagene, – det skal jeg. Yr har meldt sol, det er grått, men jeg har pakket strandbagen og gjort klar kaffen. Jeg må da tro på sola :)
Petrine :)
02 juli, 2016
Å synes det er greit at barna kjeder seg
Er det greit at barna kjeder seg?
Nå er det straks ferietid og jeg vet at Petrus kommer til å fortelle meg at han kjeder seg. Jeg vet også at jeg kommer til å svare at det er helt greit. Han kommer kanskje til å gjenta påstanden og sutre litt, men så kommer han til å begynne med noe han liker. Det skjer hver gang.
Jeg vet også at det blir sjeldnere og sjeldnere at han kommer til å fortelle meg at han ikke har noe å finne på. Tidligere friperioder og ferier har lært meg det. Det er akkurat som han må avklimatiseres fra å ha mange tilbud, mange barn og mange voksne til å ordne opp rundt seg. Det er jo slik vi lever. Vi er raske til å komme med forslag, det være seg i barnehagen og hjemme. Dessuten så organiserer vi oss gjennom hverdagen med jobb, fritidsaktiviteter og alt et døgn inneholder. Det betyr jo at vi og barna ofte har et vell av tilbud og et vell av inntrykk hver eneste dag. Det er jo konstantert at barn og unge er stresset, at mange sliter med søvn og jeg tror at mange barn i dag er overstimulerte. Med det mener jeg nettopp at de bombanderes med inntrykk og at de, som oss, kan bli slitne av det.
Med hånden på hjertet så kommer jeg til å la Petrus kjede seg, for jeg tror at han blir kreativ av slik. Han kan for eksempel finne på å ta med et munnspill og star wars hjelmen sin for å synge :)
Hvordan har du det når barnet ditt kjeder seg? Føler du at du burde finne på noe med og for de? Synes du det er greit at jeg lar de gå for egen maskin?
Velkommen ferietid :)
Men, for å forebygge min egen kjedsomhet så ønsker jeg tips om hva man kan finne på i Østfold, i Akershus, i Vestfold, i Øst Agder og på Hedmarken. Så tips mottas med takk :) Gjerne barnevennlig tips :)
Petrine :)
29 juni, 2016
Byen min, Kjellerødgården
Vil du vite bitteitt om Kjellerødgården?
Da jeg gikk på ungdomskolen så åpnet det første pizzastedet i Moss. I noen år var bursdagsfeiring synonymt med pizza og is på Pizzarelli, som stedet het. Det lå i et Kjellerrødgården, som faktisk ble påbegynt i 1770.
Det som er kult er at huset har holdt brennevinshandel, skomaker, boliger og kolonialhandel. Det før det ble startet bakeri der.
Bygget ligger der enda og du kan enda få servert pizza der, selv om Pizzarelli dessverre er historie.
Og er du en av de som kommer fra ferjekaia og skal ut av Moss så har du ganske sikkert kjørt forbi dette bygget. Det ligger nemlig nært inntil en av veiene som fører til E6. Så se etter dette bygget når du er på farten ut av byen vår.
Petrine
Og vil du få flere glimt fra byen min så er det bare å følge med. Det kommer flere i løpet av sommeren.
28 juni, 2016
Å oppsummere uke25
Ukas oppsummering
Da var det søndag igjen,- også denne uken har vært innholdsrik. Det selv om jeg føler at å ha fri hjemme er en følelse av at ferien renner ut i sand. Jeg er dårlig til å fylle på med opplevelser. Men, neste uke så må jeg ha en plan for dagene.
Ukas podkast
Denne uka så oppdaget jeg at universitetsforlaget hadde podcast, – og der fant jeg flere lyttbare
Ukas barndomsminne
Da jeg var lita så hadde vi båt i Vansjø. Vi var ute med den støtt og stadig, – men i tillegg så dro vi noen ganger avgårde med fiskeutstyr, matboks og drikke til steder hvor det var fult mulig å komme til fra land.
Denne uka, så dro jeg tilbake til et av de stedene, – og det var så rat hvor mange tanker om den gang da, om hva vi gjorde, om hvem vi var sammen med og hva vi spiste som dukket opp i det jeg var tilbake på trakter fra gamle dager. Jeg liker de små fjellknausene, sivet hvor gjedder leker gjemsel, bjerkene og alle holmer og skjær som er der. Faktisk var jeg god på hvor alle skjær befant seg, kanskje fordi jeg hadde lært det av pappa. Enten fordi han hadde lært det av noen som kunne det, fordi vi så det på draftet (vi kalte sjøkartet det da) eller fordi vi faktisk hadde parkert godt oppe på det.
Ukas bål
Jeg vet ikke hvordan dere har det, men da jeg ble voksen så var det lite feiring av St. Hans. Men, med en femåring i huset så synes jeg det er hyggelig å skape erfaringer og minner for han. Vi dro bort på nabostranda, i år som i fjor, for å grille, bli med på de arrangerte lekene og ikke minst for å se på bålet.
Petrus fant noen å leke med, fikk prøvd seg på noen av lekene og hadde så vidt tid til å spise litt mat, før bålet skulle tennes.
Akkurat det synes jeg det var skummelt et lite sekund, men det gikk heldigvis bra. Det ble fyr i kanna med det de brukte som tennvæske, – og jeg var redd om den personen som heldigvis hadde vett og refleks nok til å rakst kaste den fra seg.
Det ble et fint bål, – og Petrus mente at han gikk i søvne på vei hjem igjen.
Ukas Forestilling
Tradisjon tro så så vi forestillingen til Kaptein Rødskjegg i Nesparken i Moss. Jeg vet ikke om det var forventningene mine eller om den første akten var ganske flat. Det var ikke det, jeg lo altså, av ordspill og morsomme innslag som nok var rettet mot oss voksne. Men, det var allikvel litt kjedelig før pause. Det til tross for at årets tilskudd, Zlatan, var superenergisk, hjelpsom og morsom. Heldigvis så kom pausen, for etter den så avsluttet forestillingen med fart og sang, som vi liker. Og vi gikk hjem med en god følelse og et smil om munnen. Så alt i alt, vi koste oss i Nesparken.
Ukas bursdagsbarn
Det er jammen min hatt min dag i dag, – og jeg er ukas bursdagsbarn. Dagen startet med pakker og kaffe på sengen, – var stille, rolig og hyggelig. Og fordi jeg fortjente det så tok jeg et lite avbrekk i SPA avdelingen på Støtvig hotell. Avslappende og godt :) Til tross for at jeg hadde tatt med meg tights og ikke badedrakt. Nt dagen i tights og BH, – og om jeg skal være ærlig så følte jeg ikke påkledningen som tipp – topp :)
Endlig fikk jeg lastet opp bildene og delt siste ukes øyeblikk med dere.
HA EN GOD UKE 26
Petrine
17 juni, 2016
Å dele en liste om sommerferien
Nå starter sommerferien min, – og jeg er straks i gang med en lang, lang fri. Kombinasjon av avspassering og ferie utgjør tidenes lengste sommerferie for meg, – og jeg skal nyte den til gangs. Seriøst, jeg gleder meg og håper å fylle dagene med både opplevelser og lediggang.
Hvor lenge har du fri? Jeg har fri litt over syv uker
Hva skal du gjøre i sommer?
Jeg skal i alle fall bade, ta den korte turen ned til stranden og helst tilbringe litt tid der. På den tiden av året så treffer jeg folk jeg knapt nok ser ellers og det er hyggelig å pleie litt omgang, sånn uformelt som det blir fra en solseng. Vi bor jo bar et steinkast unna vannkanten og det benytter vi til gangs. Dessuten så håper jeg at jeg får tid og rom til å lese og til å være i nærheten når Petrus leker ute i solen. For det blir sol, gjør det ikke ? Hele sommeren, – med regnvær om natta.I år er ferien med familien knyttet til Norge. Hele gjengen skal en tur til sørlandet, og da blir det i alle fall en dag i Dyreparken på Petrus og meg. Jeg lovte han å se hakkebakkeskogen der i fjor, men da kom tiden og livet litt i veien. I år skal jeg gi han opplevelsen jeg har sagt at han skal få.Og siden jeg har ei hyttetomt som jeg ikke husker hvordan ser ut uten snø, så må jeg opp til Hamar og Hedmarken, både for å besøke familie og for å finne ut hvordan den er. En slagplan for bygging er noe vi bør lage .Han og jeg skal ha lenger ferie enn Petrinemannen, så vi skal ta oss en tur ti Bergen. Ei venninne av meg er en sann skap bergenser og hun skal vise oss byen mellom de syv fjell. Nå er det superlenge siden vi var der sist, – og derfor er det med stor forventing jeg skal sette kursen vestover. Petrus har lyst til å se akvariet og ta fløybanen, – og utover det så kan jeg vise til listen jeg har publisert tidligere – Å planlegge en tur til BergenPå slutten av sommerferien skal vi nordover. Petrinemannen har knapt nok vært på nordsiden av Sinsenkrysset og jeg har lyst til å se igjen byen som mamma var fra. Jeg gleder meg til å vise Petrus isbjørnen i gata, gondolbanen til fjellet, sommerøya og Lyngsalpene. Jeg viser også til listen – å planlegge en tur til Tromsø
Jeg har bursdag i juni og da skal jeg kose meg med den lille gjengen her.
Hva har du mest lyst til å bruke tiden din på?
Opps, her kjenner at jeg blir trukket mot to kanter. PÅ den ene side så har lyst på dager fylt av opplevelser og på den andre side så har jeg lyst til å suse rundt å gjøre det jeg har lyst til i øyeblikket. men, jeg vet at jeg må ha en plan for å få gjort ting, eller så går tiden og så kommer jeg på jobb igjen uten å ha gjort noe. Nå ser det ut som vi har planlagt en sommer med tid til begge deler, -og unasett hvor jeg er så skal jeg fotografere.Hva vil du si til ditt ferie – jeg?
Nyt tiden og gjør de ting til du har lyst til uten å få dårlig samvittighet. Det er lyse og lange dager, – og livet er nå. Kos deg med de du bryr deg om og la de andre seile sin egen sjø. Men, bruk gjerne tid på de du ser litt sjelden.
Og, du les bøker, spis is og ta dagens første kaffekopp uteHva kommer du til å spise?
Jeg kommer definitivt til å spise hjemmerøkt makrell, norske jorbær og grillmat. Jeg er enda på veien med lite sukker og vil fortsette på den. Jeg har det bedre uten og ser ingen grunn til å innføre det igjen: Men, jeg skal selvfølgelig ha en is eller tre i løpet av sommeren. Fanatiker er jeg ikke.Hva ønsker du å huske når ferien er over?
Petrus sin latter og fryd. Det beste jeg vet er at han trives i dagene sine.
Har du planer for ferien din? – og hva ønsker du å huske når ferien er over ? :)
Petrine
31 mai, 2016
Jeg ønsker at du gjør noe annet enn å synes synd på
Jippy, nå nærmer ferien seg med stormskritt. Jeg skal nok dele både opplevelser, feriemål og andre drømmer med dere innen da og selvfølgelig gjennom sommeren. Vi skal ha Norgesferie i år, – og vi ser frem til det. Jeg skal dele hva vi gjør når vi er på tur, på stranden her vi bor, når vi er i skogen og også når vi er på lenger tur. Det til tross for at det er mange med liten mulighet til annet enn kortreiste opplevelser, – for jeg er ikke til hjelp om jeg gjemmer bort hva vi gjør gjennom dagene. Dessuten synes jeg kortreiste opplevelser er helt innafor. Mange av feriene vi har hatt så har vi nettopp vært hjemme, men vi har fylt dagene på en annen måte enn vi gjør i hverdagen. Men, det skulle ikke handle om vår ferie.
Årsaken til jeg skriver dette innlegget er at jeg reagerer på at de sosiale medier allerede er ute med sympatierklæringer og synes synd – på – innlegg til de som ikke har de samme rammene for ferie som noen andre. Og det er denne sympatierklæringen jeg reagerer på. Hadde jeg som en mamma eller pappa med liten mulighet til å ta med med barna på tur til syden eller på ferie så hadde jeg ikke likt at folk i det ganske land skulle lage en aksjon og virkelig forstørre at det er synd på meg. Hadde jeg vært midt i en økonomisk, personlig eller familiær krise, så hadde jeg jammen ikke likt å finne følgende tekst på facebookveggen min:
«NOEN GLEDER SEG EKSTREMT MYE TIL TURER OG REISER HIT OG DIT I SOMMERFERIEN,
ANDRE SITTER FORTVILET OG FORSTÅR IKKE HVORDAN DE I DET HELE TATT SKAL KLARE Å BETALE NESTE REGNING. ELLER REGNINGER GENERELT!
Sett denne på din status OM DU HAR MEDFØLELSE med alle som ikke er rike i Norge!
ALLE BARN kunne trengt en ferietur med familien ,MEN DE HAR INGEN MULIGHET TIL Å FÅ DET Til fordi økonomien er for dårlig for dem…
MEN HVOR MANGE AV DERE BRYR DERE EGENTLIG OM AT MANGE BARNEFAMILIER og ANDRE FÅR EN TØFF SOMMER OGSÅ I VÅRT SÅKALTE «RIKE LAND»?
KOPIER DETTE OM DU HAR EN SNEV AV MEDFØLELSE MED ALLE DISSE FAMILIENE……..IKKE DEL!!! Dette er viktig»
Nå kan det virke som om jeg ikke har empati for de som lever i en annen livssituasjon enn meg, – tro meg, det har jeg! Men jeg personlig hadde følt en slik facebookstatus som hets og en klar forventning om at man må dra på ferie for å ha en fin sommer. Jeg vet med meg selv at jeg har det fint her jeg bor. Jeg vet at vi har muligheter for uteliv, at vi har venner som er hjemme til ulike tider og at vi alltids skulle finne på gode øyeblikk og morsomme opplevelser. Vi har telt og sovepose, vi har kreativitet og vi har det initiativet som kan få oss ut for å gjøre noe annerledes og hyggelig. Det er godt nok for oss og det er godt nok for barna våre. Og, jeg tror at det er mange flotte foreldre som faktisk klarer å skape magiske øyeblikk med små midler. Jeg vet også at mange voksne savner noen å planlegge og dele opplevelsene med. Jeg ser nå at jeg kan sitte på min høye hest, fordi jeg kan velge om jeg vil på ferie eller om jeg vil være hjemme. Og det gjør meg takknemlig og ydmyk.
Allikevel så blir jeg engasjert av deling av slik status i alle typer medier. Jeg mener nemlig at man ikke hjelper en som har en funksjonsvanske ved å synes synd på den. Man kan være til hjelp, en venn eller en å støtte seg på om vi møter de ut fra de egenskapene det har. Videre hjelper vi ikke en som ikke kan lese ved å synes synd på dem, vi må da finne en metode hvor de kan tilegne seg bokstaver og trekke de sammen. Vi hjelper ikke en som er fattig eller ikke kan reise til syden ved å synes synd på dem. Vi hjelper de ikke… i mine øyne krenker vi dem.
Dette innlegget handler ikke om at jeg ikke kan leve meg inn i at mange synes de skal gi noe annet til barna sine enn de har mulighet til, -men det handler om at jeg synes at man kan ha en fin ferie hjemme, om at man kan gi av seg selv og mest av alt at vi skal møte hver og en med respekt og gi de verdighet. Det gjør vi ikke ved å skrike med STORE BOKSTAVER PÅ FACEBOOK at det er synd på de som ikke har mest å rutte med.
Vi kan starte med å møte alle mennesker med respekt, – kanskje en utstrakt hånd og invitere med på kortreiste opplevelser. Blå kors trenger tidgivere for å kunne gi ferietilbud til barn og deres familier opplevelser, – og det er flere enn de som trenger organisasjoner som trenger frivillige for å skape opplevelser. Dere kan også gi av tiden deres. Og noen trenger kanskje nettverk og felleskap mer enn alt annet.
Ferie handler ikke om avstand i kilometer, det handler om andre opplevelser, noe å glede seg til og ikke minst noen å dele opplevelsene og minnene med.
Stopp denne synes- synd – på- debatten, vær så snill <3
Petrine <3
29 mai, 2016
Å oppsummere uke 21
Det er søndag og det regner ute. Jeg sitter i sengen, gutta er opptatt med sitt og jeg skal gjøre noen oppgaver, skrive minst et blogginnlegg, nyte utsikten og drikke opp kaffen min. Det er min kortsiktige plan, kanskje det går en drøy time.
Ukas nyeste oppdagelse.
Petrus har oppdaget at det er fult mulig å se på film på tv-en med bare noen tastetrykk. Inntil nå så har vi vært så gamledagse at vi har brukt det oppsatte programmet, kino eller film på dvd. Men, i går kom en jublende Petrus og hentet meg. Han hadde trykket litt vilt på fjernkontrollen og kommet til et utvalg av filmer som vi rett og slett kan bestemme når vi skal se. Hvilken lykke og hvilken jubel. Derfor skal vi etterpå se den nyeste Flåklypafilmen, – også fordi det passer når regnet spruter ned. Om ikke noen andre har lånt den da, – Petrus er nemlig redd for det. Og , jeg kan med sikkerhet si at jeg er skikkelig dårlig til å forklare om servere, skyer, internett og streaming, – men en dag så sitter nok med mer kompetanse på området enn sin mor.
Bildet er tatt av Nicoline Verdi Petersen
Bildet er tatt av Nicoline Verdi Petersen
Ukas høydepunkt
Om vi skal se på hva som har vært mest spennende for mor og sønn de siste dagene, så er det ingen ting som kommer over det å se etter bever. Det innebar både spenning, trening på å være i ro, det å være oppe etter sengetid og faktisk det å se bever. Minstemann vil se de igjen, – så vi skal helt sikkert tilbake for å se på de ganske så store gnagerne. Petrus synes det var mest stas å se de som var oppe på land.
Ukas hyggelige
Det er vel kanskje den samme turen for å se etter bever. Det er hyggelig å være sammen med folk man bryr seg om det så er bare for å vente på et dyr man kanskje ikke får se :) Men, vi så det.
Ukas glede-seg-til
Jeg fikk en melding av ei venninne her en dag, – hun lurte på om jeg ville være med til Hardanger for å se på epleblomstringen neste helg. Det er planlagt at vi skal dra til Ullensvang og at vi skal spise, gå tur, slappe av og ikke minst forsøke å feste vakker natur på minnekortet. Jeg gleder meg.
Ukas nye sted
Jobbe min lærer meg mange nye ting, får meg til å kjenne på mine egne grenser og gir meg mange flotte erfaringer. Denne uken tok den meg også til et nytt sted. Jeg var på Hvaler, – hvor Oslofjordens friluftsråd sto for opplegget og vi var deltakere. Det å benytte seg av de for å skaffe seg erfaringer, lære noe nytt, få inspirasjon og ikke minst få en fin dag ute, – er noe jeg vil anbefale skoler, barnehager og foreninger innenfor den kretsen de arbeider. Men det var jo egentlig ikke å anbefale de jeg skule. Jeg hadde planer om å fortelle om Kuvauen, som ligger på Hvaler. Da vi kom ned stien fra parkeringsplassen så åpnet det seg en liten verden bestående av strand, frodig skog, svaberg og rorbuer seg. Det var så vakkert der, – og jeg har lyst til å overnatte der ute i telt en gang. For i tillegg til å være vakkert så var stranden langgrunt, – og et lite syvmilssteg unna så var det fine fiskemuligheter. Så for den Petrinske familie så hadde plassen gitt rom for ulike aktiviteter.
Og, selv om det ikker er greit for det økologiske systemet under havflata, så synes jeg det var stas å finne østers. De fortrenger dessverre de steds boende norske artene. Jeg har funnet skjell der jeg bor, i Moss, så jeg vet jo at de er i ferd med å krype innover Oslofjorden.
Ukas sporty innslag
Petrus er i farta med fotball hele dagen, – men på søndag så var han med på Tour of Norway kids. Han synes det var superstas og vi måtte vaske T – skjorta hans fra den ene dagen til den andre. Det var nemlig stas å ha ne genser med både løve og reklame på, som han dessuten hadde syklet seg til.
Ukas takk
Den siste uken har jeg fått flere hilsner og tilbakemeldinger på bloggen min. Derfor en takk til dere lesere, – og spesielt til dere som sender en liten hilsen , legger igjen en kommentar eller deler. He, he selv om jeg er voksen så synes jeg det er hyggelig med positiv feedback. Jeg sender en blomst til alle dere lesere :)
Petrine :)
14 mai, 2016
Å fotografere barna på 17. mai
Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag så hadde lokalradioen et innslag om hva man bør tenke på når man skal fotografere barn og andre på 17. mai. Bare ordet fotografering fikk meg til å spisse ørene, – for jeg er jo i et stadie hvor jeg forøker å lære meg noen lure regler for hva man skal gjøre for å få vellykket bilder. Og siden jeg ikke tror at jeg er den eneste som er opptatt av det, så forsøker jeg, fritt etter minnet, å lage en liste over hva man må tenke på
- Rydd bakgrunnen. Det kan være at du irriterer deg over spaden, vannslangen etc når du ser på bildene i ettertid
- Ved et oppstilt bilde så kan man også velge en nøytral vegg.
- Tenk på sol og skygge når du fotograferer. Det blir ofte skygge eller mysende mennesker om du har sola direkte mor motivet. Det er bedre å få sola bak motivet, – for å hindre skygger i ansiktet. Men, da er det best å overeksponere, for at motivet ikke skal bli for mørkt
- Gå nær motivet, – da får du det du ønsker i fokusfyll mest mulig av billedflaten.
- Fang øyeblikket, – de beste bildene kan bli når portrettet ikke er opptatt av fotografen.
- La barn være naturlige og la være å instruere de alt for masse. Da slipper man kanske at barnet går i vranglås og man kan få naturlige bilder
- Få med detaljene, – både i klærne og i det som skjer feks når ballongen flyr til himmel, når isen har havnet på bakken. Etc
- Bruk blits i motlysog ved lyset inn fra siden, – den vil myke opp skyggepartier og myke opp kontraster
- Husk å ha nok minnekort, oppladet batteri og alt utstyret klart til den store dagen.
- knips i vei, ta mange bilder og slett de du ikke er fornøyd
Med gjenfortalte ord så ønsker jeg de som har lyst til å ta bilder lykke til :)
Petrine
Psst, minner om at jeg gir bort de flotte barnevaderne den 18 mai..
12 mai, 2016
Å ha med barn på fisketur
Da jeg var liten så var høydepunktet på våren og og om sommeren å dra ut på båttur for å møte andre familier. Mamma hadde laget matpakke og fylt termosene og pappa hadde funnet frem fiskeutstyret. Vi var mye på fisking og spesielt innkommende var det for meg hver gang vi var på fiske hvor mark var bedre agn enn sluk. Mamma hatet nemlig å ta de på kroken og jeg fikk en mynt for hver gang jeg gjorde det. Jeg vet ikke om pappa visste om avtalen, men mamma og jeg var enige om at det var en god ordning. Jeg har mange gode minner fra turene, også fordi det var andre barn med og at vi lekte mye i vannet. Men en gang fikk jeg verdens største monster på sluken da jeg skulle se hvordan den beveget seg i vannet. Jeg vet enda ikke hvordan sluken så ut i vannkanten, men jeg har en god erindring av hvordan et gjeddegap kan se ut. Det ser nemlig så skummelt ut at man løper til skogs i skrekk og gjemmer seg bak et tre.
Det er så rart at man gjerne har lyst til å videreføre det man likt som barn til neste generasjon, – og derfor kan du møte på oss med fiskeutstyr og matpakke. Det er hyggelig og avlappende, selv om jeg ikke er den hyppigste til å slenge stangen mer. Men, Petrus liker det veldig godt.
Jeg har fått lov til å gi bort Barnevaderen til en av dere lesere . Hvordan du deltar finner du ut om du går inn på dette innlegget her .
Petrine :)