11 oktober, 2015
Til terningkast fire
I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.
Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like. Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)
Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp: De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?
Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede». Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.
Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.
Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)
Fru Jacobsen, Eventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund. Jeg jobber med saken! Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.
Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)
Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå
Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg i dag. Uten sammenligning forøvrig.
Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert, dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn. selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)
Petrine :)
I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.
Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like. Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)
Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp: De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?
Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede». Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.
Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.
Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)
Fru Jacobsen, Eventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund. Jeg jobber med saken! Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.
Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)
Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå
Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg i dag. Uten sammenligning forøvrig.
Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert, dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn. selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)
Petrine :)
04 oktober, 2013
Gøteborg med barn : Slottskogen
I dag var planen at vi skulle besøke Slottskogen og så hadde denne damen bedt om tid til å shoppe. Det ble ikke noe av det sistnevnte, men Slottskogen var et flott sted for den Petrinske famile. Petrus hadde en kjempefin dag, hvor han farter rundt og sanket opplevelser fra ende til annen. Han sanket forøvrig Hassel-, Eike- og Kastanjenøtter også..
Slottskogen er en flott park som ligger ikke så langt fra bydelen Haga. Opprinnelig hørte parken til Ålvsborg slott, men i 1624 ble parken åpnet for allmennheten. Først i 1864 ble parken bygd opp med plener og ulike områder til rekreasjon. I 1874 var dyreparken på plass, – noe som gjør den til den eldste i Sverige.
Dagen i parken har gått fort og fordi vi ikke fant skiltingen god nok så fikk vi se det meste av parken.
Vår lille pode var jublende glad da vi i stedet for å finne pinviner og seler fant den flotte lekeplassen Plikta. Der fikk de små bena fart på seg. Han klatret, skle, svingte seg rundt og balanserte til han var helt ør. Etter en tur i en karusell så gikk han reglerett i bakken, for å løpe til neste aktivitet. Hans favoritter ble nok hvalen som han kunne klatre inn i og sklia som var på innsiden av noen rør. «Var ikke lys, så ingen ting! En gang til!»
Vi var på lekeplassen lenge, og mor var imponert over at det faktisk var trimapparater til voksne i tilknytning til parken. Med eldre barn så er det kanskje mulig å slå flere fluer i en smekk?
Vi fulgte de store elefantsporene på bakken og kom så til Naturhistorisk museum hvor vi blant annet fikk sett ULV!! (utstoppet riktignok, men hva betyr det når du er tre år? ) Der fikk vi oss også en matbit før vi endelig fant de dyrene vi egentlig kom for å se. Vi fikk se elg, geiter, hjort, dådyr, et sort antall fugler og mating av både sel og morsomme pingviner.
Vi hadde ikke lest så mye om parken på forhånd, men vi ble imponert over de flotte områdene og over at det ikke kostet noe å se på dyrene. Det var lagt til rette for grilling og piknikk, men vi kjøpte det vi ønsket å spise. Noe som vi synes var både rimelig og godt.
Trikk ( Sporvagn) 1,2,7 eller 8 går til holdeplassen Botaniska Trädgården og det er der man går av om man reiser kollektivt som vi gjorde.
Vi har hatt en fin, fin dag i Slottskogen og anbefaler den gjerne til andre som har med seg småttinger på tur. Og vi tar nok turen tilbake senere og neste gang så er de nok ferdig med naturlekeplassen som er under oppbygging.
Har dere noen barnlige Gøteborgtips?
Petrine
09 juni, 2013
Aktiviteter med barn: Krabbefiske
Det er utevær,
solen skinner og det blåser nordvest.
Det frister ikke å ligge langflat på stranden,
men været lokker oss til «Moloen»,
som vi kaller brygga på stedet der jeg bor.
Vi hadde med bomullskledde klesklyper,
en stor bøtte,
en håv
Vi var hele familien på tur,
og vi skulle fiske etter krabber.
Vi fikk mange krabber.
11 åringen fanget også
noen reker og en liten flyndre ned i bøtta.
Gøy med fangst,
og en anbefalingsverdi aktivitet
om du ønsker å kominere spenning med uteliv.
Petrine
06 juni, 2013
Seile med vinden
Når det blåser i fra øst er det ikke alltid det blir regn og ruskevær.
Yr har lovt pent og varmt dag i dag, mens storm mente det skulle bli regn.
Det regner ikke, men det er kaldt vind.
Den vet Petrus og Petrinemannen å utnytte.
De har lekt seg på stranden med Petrus sin drage,
til begges store glede så kom den seg opp over fjorden.
Da jeg var liten så hadde vi ikke alltid en ferdigkjøpt drage,
men da nød får fattig kvinne til å spinne,
så lagde vi oss drager ved hjelp av plastposer og snor.
Jeg fant frem de flotte kulturkortene våre, fra Barenbokforlaget.no
Dragelek på stranden er en knallmorsom aktivitet.
Petrine
04 juni, 2013
Jordbærstedet fra barndommen
Det er når du blir voksen du ser verdien av barndommens opplevelser.
Det er min påstand.
I dagens innlegg så deler jeg glimt fra barndommens jordbærsteder med dere.
Vi vokste opp med og i naturen,
midt i virkligheten med asfalt og betong.
I går var to venninner og jeg på barndommens stier.
Jeg fanget noen av de gjennom kamera.
Så heldige vi har vært !
Petrine :)
Dagbladet har presentert øya som jeg liker så godt her.
02 juni, 2013
Seile med vinden
Når det blåser i fra øst er det ikke alltid det blir regn og ruskevær.
Yr har lovt pent og varmt dag i dag, mens storm mente det skulle bli regn.
Det regner ikke, men det er kaldt vind.
Den vet Petrus og Petrinemannen å utnytte.
De har lekt seg på stranden med Petrus sin drage, til begges store glede så kom den seg opp over fjorden.
Da jeg var liten så hadde vi ikke alltid en ferdigkjøpt drage, men da nød får fattig kvinne til å spinne,
så lagde vi oss drager ved hjelp av plastposer og snor.
Jeg fant frem de flotte kulturkortene våre, fra Barenbokforlaget.no
Jeg fant et kort med en oppskrift på drager.
Jeg forsøkte å ta bilde av det med mer eller mindre hell,
men om du har lyst til å lage en så kan man med litt velvilje finne oppskriften her.
Dragelek på stranden er en knallmorsom aktivitet.
Ha en glad søndag i eller utenfor vinden !
Petrine
26 februar, 2013
Lek som fremmer bevegelse
Petrus trives med snøen.
Petrine lengter etter bar bakke,
etter grønt gress og unger som leker ute på fellesområdet.
I den forbindelse har
elevene komme med forslag på leker de pleide å leke da de var små.
Dette er leker jeg nesten hadde glemt at eksisterte.
De kom med følgende forslag:
Et av de flotte KUL – TUR kortene fra barnebokforlaget, som vi er så heldige å ha.
Hauk og due:
Det ine med Hauk og Due er at du ikke trenger utstyr til leken, og dermed kan du spontant sette denne leken i gang. Et barn blir valgt til Hauk, et blir Due – mor og de andre barn blir duebarn. Due – mor og barna hennes stiller seg opp på hver sin side av for eksempel en plass, en gymsal etter et annet avgrenset område.
Due – mor: » Alle mine duer kom hjem!»
Duabarna: » Vi tør ikke: Hauken tar oss.»
Due – mor: » Kom alikevel!»
Due – mammaen roper barna sine hjem, og barna skal komme dit uten å bli tatt av Hauken.
Blir de tatt, så omvandles de til Hauker, og skal være med på å fange duebarna.
Rødt lys:
Et barn står. Det står med ryggen til de andre på den ene siden av et avtalt område. De andre står på den andre siden. De skal bevege seg over til den andre siden mens den som står har ryggen til. Den kan nemlig rope : » Rødt lys», og snu seg rundt. Og da gjelder det for de andre å stå helt rolig. Er det en eller annen form for bevegelse til stede, så kan de bli sendt tilbake til utgangspunktet av den som står. Den som kommer først over til den andre siden har vunnet.
Boksen går:
Et barn står ved blikkboksen og teller til 100. De andre barna gjemmer seg. Barnet som teller skal lete opp de andre barna, løpe tilbake til boksen for å holde på den å si: «Ole på boks». Dette gjentar seg for hvert av de gjemte barna han finner.
Alle som gjemmer seg kan snike seg mot boksen, og prøve å sparke den bort. Klarer de det uten å bli sett, så roper de: «Boksen går», og alle de barna som har blitt funnet kan gjemme seg på nytt.
Husker du noen leker fra du var liten?
Petrine :)
18 februar, 2013
To-åringens favorittbøker
Hos oss er det Ludde og Hugo + Ludde som får besøk som leses om dagen.
(Viktig: I boken om Ludde og Hugo så er det til og med sjørøver….)
Hos Mormor og Morfar så forsvinner det noen ting,
og dagen går med til å lete etter det forsvunnede.Bøker om sjørøvere
Av en eller annen grunn så har sjørøvere med Kaptein Sabeltann og Kaptein Sortebill
i spissen inntatt vår lille podes interessefelt.
Hiv og hoi, synges det med hatten på snei,
og det blir dratt frem bøker om sjørøvere når han skal velge.
Den ene vi har er boken om Langbein og Mikke på sjørøvertokt.
Den andre er Løveungen og Frøken Kanin på sjørøverøya,
hvor hovedfigurene er fra Karsten og Petra.
Hakkebakkeskogen og Karius + Baktus
Egneråret og mammaen forhold til Egner har nok påvikret dette valget.
Han hører gjerne at vi leser, liker at vi snakker om bildene og hører gjerne lydbøkene vi har.
Her er det boken Lillesøster skal tisse og Lillesøster har bursdag som er favoritten.
Denne serien treffer også den yngre garde, netopp fordi de kan kjenne seg igjen
Gjentakelse og gjenkjennelse er bra for de søte små.By the way:
I dag starter Mammutsalget, om noen trenger påfyll av lesestoff og inspirasjon
Ha en god mandag!
Petrus skal en tur på biblioteket,
Han var med meg på apoteket og ble lei seg.
Det var da han spurte etter Karius og Baktus at jeg forsto hvorfor han var trist.
Forventningene ble ikke innfridd blant resepter og hostesaft.
Petrine
11 oktober, 2012
Rabling og sånn
Petrus er glad i å tegne. I ny og ne tar han blyanten, fargene eller kulepennen fatt. Han streker opp bananer, båter, biler og traktorer. På tegneark, på aviser, på brev, på bordplater, på Ipad – en, på vegger og gulv. Han er alltid fornøyd med resultatet. Mammaen heier på figurene. Når sant skal sies så jubler hun ikke over alle alternativ til tegneark. Petrine tenker på Lillebrors vise når hun ser på Petrus sine kunstverk. Hun tenker at Alf Prøysen har fanget et stadie i tegneutviklingen når han forteller om at det bare er Lillebror som kan se at det er «en sau som har ull.» Petrus har nok kommet til Lillebror sitt stadie.
Det blir sagt at barns tegninger illustrerer deres oppfattelse av verdenen. Om jeg tenker helt konkret på det, så blir jeg bekymret over hva som foregår i Petrus sitt hode. Det er nemlig kruseduller som kommer til uttrykk på arket, til tross for at han husker hva han skal gjøre i morgen og hva han gjorde i går. Men han er jo opptatt frukt, av kjøretøy og av det vi opplever i hverdagen. Og det er jo det han forteller at han tegner. Det sammenfaller med tegneutviklingen.
Barn begynner nemlig først å tegne med store bevegelser. Helt fra skulderen og med hele armen. De bruker stor plass, og de lager svingende rabbel. Deretter bruker de armen fra albuen og ned, før de tenger med håndleddet. Alt dette blir rabbel. Først svingrabbel og deretter rundrabbel. Det passer med barnets motoriske evne til å styre blyanten. Tilfeldig rabbel kalles det når barnet setter ulike formede streker rundt omkring.
Petrus setter jo som sagt streker rundt omkring. Dog ikke alltid på ark. Det at Petrus har tilfeldige former på strekene sine og at han benevner hva han kreerer. Han er på et forstadie til virkelig tegning. Barna vokser til, utvikles og skaffer seg mer erfaring. De tegner ofte noe de har i tankene. Figurene bygger de ofte over samme form. Selv er jeg kjempe svak for Hodefotinger, de første tegninger barn lager av mennesker. Ofte med bare hode og ben. Noen har sprikende fingre. Jeg har fått mange slike gjennom tidene. Jeg har gjemt noen unna. Jeg har gjemt de godt. Så godt at jeg ikke finner de igjen, akkurat nå.
Etter hvert som barn utvikler seg så forandrer tegningene seg. Tegningene får flere detaljer, de illustrerer mer av virkeligheten og de får mer riktige proposjoner. By the way: Barna styrer tegneredskapet med fingrene i et pinsettgrep, om du skulle lure på det :)
Ha en fargeglad dag !
Petrine :)
Ps, om du har lyst til å heie på Petrus sin tegneferdigheter, så har dere muligheten her.
15 september, 2012
Ut på tur – Kart og kompass
I sine yngre dager så løp Petrine litt orientering. Det var spennende å jakte mellom trær og bekker etter den røde og hvite posten. Noen ganger løp jeg rett på og andre ganger så måtte noen omveier til. Jeg husker en gang i Danmark, hvor vi skulle orietere i en skog med branngater. De var rette og lignet mer på gatenettet i New York enn en skog med variert terreng som vi er vant til her. Jeg rotet meg bort. Heldigvis traff jeg en annen, og spurte etter veien. Han kunne bare finsk, og hadde ikke tid til tegnspråk. Han løp videre. Jeg valgte å følge en sti i en retning, og plutselig var jeg i mål. Hurra ! Det hører med til historien at jeg ikke fant de siste postene og brøt derfor løpet. Allikevel var jeg lykkelig over å passere målstreken.
Ingen i familien løper orientering nå, men vi pleier å kjøpe en konvolutt med kart hver vår. På de er det tegnet inn poster, noen som henger ute om våren og noen som henger ute om høsten. Ut fra postene så lager vi vår egen løype og kommer oss ut på tur. Og for barna er det å finne posten en belønning i seg selv. Vi har heldigvis tilgode å ikke finne en turorienteringspost. Men på noen poster har vi virret litt rundt i krattet før vi har funnet den :)
Om du er interessert så kan jeg ha et mega kjapt O – kurs her og nå: Når du løper orientering så finner du frem i terrenget ved hjelp av et kart . Det er en «skisse» på terrenget, da du kan lese hvor stier, veier, myrer, bekker og grøfter finnes i forhold til hverandre. Kartet viser oss også terrengets form og fremkommelighet. Postene pleier å være plassert ved tydelige tegn/punkter i terrenget. Kunsten handler om å lese kartet godt, slik at det tas gode veivlag og man kommer rett på posten. Tegn på kartet har et visst system: Alt det blå indikerer vann; bekk, pytt, myr etc. Tynne brune «spagettilinjeer» = høydekurver. De sier noen om hvor kupert og bratt terrenget er.
Fargen gul /oransje er områder hvor det er lett å løpe, som jorder og andre åpne områder. Jo dypere grønnfarge kartet er markert med, jo vanskeligere er det å komme seg frem der. Sorte stiplete linjer er stier, sort heltrukker linje er en liten vei og brune litt tykkere streker er større veier. Detta var svært grovt fortalt. Her kan du få mer konkret informasjon.
Trekker du ut et aktivitetskort fra Barnebokforlaget så kan du slumpe bort i et kort med kart og kompass. Om du ikke liker å lete etter poster i skogen, så kan det være at din vesle pode en gang i verden har tenkt til å bli med på 71 grader nord. Og da er det i alle fall viktig å vite at den røde pilen i kompasset peker nordover. På kartet er det tegnet inn hjelpelinjer fra nord til syd. Og på nordsiden er det tegnet en N. Og om dere vil trener dere på å ta ut kompasskurs så får dere tips her .
Knallfin lørdag til deg !
Petrine.