02 desember, 2017
Hvor er jeg i dag da tro ? #NisseNils
Dere vil ikke tro det, men selv en fjøsnisse kan finne på å ta seg en tur til byen. Det gjorde jeg en dag full av julestemning. Det var snø, det var gatelys og jeg fant mitt eget rullende juletre. Om jeg skal være ærlig, så må jeg si at at selve treet ikke er på hjul, men det kan rulles avgårde, helt sant.
Kan du se , eller vet du, hvor jeg er ?
– og gjør gjerne en nisseglede i dag
LØSNING: JA; de få som gjettet, de gjettet riktig. Jeg er i Moss sentrum. Det har seg slik at byen har bestemt seg for å bli sykkelbyen Moss, og rundt om er det satt opp sykler. Jeg falt rett og slett for de som hadde pyntet seg med granbar og julelys, og akkurat denne står utenfor Bylab Moss
Nisse Nils
Jeg vet jo ikke når jeg dukker opp meste gang, så følg gjerne med på facebooksiden her
Og jeg kan røpe at jeg i blant vil dukke opp på instagram
01 desember, 2017
Hei, jeg er Nisse Nils
Hei, jeg er Nisse Nils . Jeg skal etter sigende være 173 år gammel fjøsnisse som er både sprek og rampete for alderen. Dessuten har jeg så lyst til å utfordre dere som kjenner til byen jeg bor i, – og dere som ikke er så kjent kan jo både gjette og få små glimt av det stedet som har tøffelavstand til stranda, nesten uansett hvor man er.
Jeg har ikke spurt om lov, men jeg har bestem meg for å overta bloggen! Om natten når Petrine og resten av gjengen sover så har jeg tenkt til å gjøre nissestreker Jeg kommer til å løpe over tastaturet med noen stikkord og laste opp små glimt, slik at dere kan se og lete etter stedet jeg er. Jeg klarte ikke knipse alt like bra, men det kan jo være at dere klarer å se hvor jeg er likevel? Jeg skal jo skrive noen få ord om stedet også da, om dere trenger flere hint.
Om jeg ikke blir oppdaget så vil jeg sprette inn i det samme innlegget på kvelden igjen for å fortelle hvor jeg har vært hen. Dere forstår vel at dere ikke må sladre til Petrine, for da kan det være at jeg får husarrest og da får jeg jo ikke lagt ut nye utfordringer eller glimt fra byen min. Om noen andre bruker Macen eler at den er tom for strøm, så kommer svaret i det neste innlegget jeg får lurt meg til å legge ut. Jeg skal se hvor mange ganger jeg klarer det i løpet av adventstiden. På julaften har jeg jo andre jobber,så da må jeg fylle mine oppgaver der, og jeg tar ferie fra 1. juledag.
Blir dere med, eller ? Den første utfordringen kommer her:
Det første besøket er hos en dame som speider etter tvillingsøsteren sin. Hvem er det jeg besøker og hvor er søsteren hen ?
Om du har noen venner som ville like en uhøytidelig utfordring noen ganger i løpet av adventstiden så hadde det vært fint om du hadde delt innlegget eller invitert de til å følge bloggens facebookside.
Jeg hadde blitt glad om du hadde lyst til å bli med på min lille gjettekonkurranse hvor du legger igjen svaret her eller under dette innlegget på facebooksiden.
LØSNING:
Det var ikke mange som ble med å gjettet hvor jeg var, men jeg hadde klart å krabbe opp på Norwegian Lady ved Sjøbadet
Personlig så synes jeg det var ganske kaldt å sitte på messingen, – men det måtte til for at dere skulle se at jeg nesten var ved fergen. By the way: Damen står her som et minnesmerke for et forlis som var i 1891. Det var blant annet en som var fra Moss som gikk ned sammen med et mannskap på 14 og et lass med tømmer. Men, hun står og ser mot sin tvillingsøster som er en helt lik statue. Den står ved Atlanterkysten ved Viviginia Beach, også som et symbol på vennskap mellom de to søsterbyene.
Nisse Nils
17 september, 2017
Uke 37: Bli med på øya mi
Hverdagen er tilbake med trening, jobb og lekselesing. Den er helt og fult tilbake og jeg synes det virker som det er lenge siden det var sommerferie. En kjapp titt på kalenderen viser at det faktisk ikke er sånn. Men, når man er i hverdagens rutiner så er det der man er.
Badevannet har ikke blitt iskaldt enda. Det vet jeg fordi badesesongen fortsetter. Den skal etter planen fortsette frem til neste sommer, til sommeren etter der og så videre. Det er forfriskende og vi har badet mens solen er oppe , bare å nyte. Den varmer jo!! Deilig
Jeg skal forsøke å komme litt mer ut i Blogglandia igjen.
Jeg vil som kanskje noen av dere ser, legge ut innlegg om lek så ofte jeg kan. Målet er hårete og det er at jeg gjennom det neste året skal sette lek på tapeten. Men, i tillegg så har vil jeg titte innom oftere enn jeg har gjort, – og da blant annet med et innlegg hvor uka blir oppsummert. Et slikt innlegg forsøker jeg å lage nå. Her kommer noen små glimt.
Petrinehunden og jeg har gått våre daglige turer
Vi gikk blant annet inn i skogen ved båtbodene, et hyggelig og hjemmekjært miljø
Jeg har handlet grønne planter på Plantasjen, men ikke juletre. Selv om det var 100 dager igjen til jul på fredag.
Jeg liker å ta en runde på Røed Gård
Jeg besøkte også kafeen i den nye låven på Røed gård
Jeg pleier ikke spise kake om det ikke er bursdag, men denne uken falt jeg for fristelsen
Hver fredag lager Petrus middag i det Petrinske hjem , og denne uken ble det pannekaker
Jeg vil takke for alle gode opplevelser i uke 37, – og jeg håper at du har hatt en god uke. Og så lurer jeg på om du har noe å glede deg til neste uke?
Petrine
LagreLagre
17 juli, 2017
Jeg kom til toppen, endelig
Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.
Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:
Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.
Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.
Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!
Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var. Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli
Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.
Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .
Vil du ta turen? Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.
Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.
Petrine
05 juli, 2017
Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting
Petrus og jeg hadde fri i går.
Vi hadde en hel dag med tid.
Tid som ikke var låst til avtaler, til faste rutiner eller noe som helst. (Annet enn at jeg må sove minst en lur. )
Vi hadde en hel dag med ferie på hjemmebane og vi nøt det.
Vi gikk en tur rundt på øya her.
For de som er kjent så gikk vi til Reier og fant en plass hvor det var helt ideelt å se etter frosker. Petrus holdt på med det så lenge som han bare ville, og til han ga opp å finne en frosk, før vi fortsatte turen videre langs strendene. Der dukket det opp både sauer og en larve, – og det var «den lille aldri-mett-en» som fikk mest oppmerksomhet. De bukter seg ganske kult avgårde.
På stranda ved Fiskehytta var vannet klart og det er langgrunt. Jeg tok et bad og Petrus lekte seg i vannet. Han hadde med en håv og fylte den med medbrakte reker, for å fange krabber. Krabber ble det, – og etter en rask titt på hver og en av de, fikk de nyte maten i det fri.
Mens vi var der så kom det noen svarte skyer, – og jeg innså på et øyeblikk at jeg ikke rakk hjem for å redde klesvasken som hang til tørk. UTE!
Jeg kunne likegjerne innvilge en pause på Galleri F 15 som innebar soft is i kjeks. Soft is med både sjokolade – og jordbær- strøssel. Er det sommer, så er det sommer…
Vel hjemme så ble det utelek for minstemann. Venninna hadde fått ny sykkel og det snurret og gikk på hjulene. Og jeg hørte at Petrus proklamerte at han skulle få ny sykkel til høsten, for da er den billigere. Han har jo rett i det, selv om jeg ikke vet hvem han har inngått avtalen med. Han har nemlig bursdag 1. september…
Dagen avsluttet vi med kveldsbad og en liten snutt med Pippi Langstrømpe. Vi er på repetering av Astrid Lindgrens verker og var også innom biblioteket for å låne både filmer og lydbøker av forfatteren. Vi har nemlig for planlagt et besøk i Vimmerby, – og vi voksne gleder oss veldig. Minstemann har derimot ikke så store forventninger enda :D
Ha nok en fin sommerdag!
Petrine
06 juni, 2017
Vi fant skatter fra gamledager
Hei
Jeg har tidligere fortalt om Ramergløypa, den turen vi ofte tok på ski da vintrene var hvite. I min barndom!
Her en dag så tok vi turen om igjen, Petrinemannen, Petrus og jeg.
Vi startet ved kapellet på Jeløya, tente lys på grava og konstaterte at rådyrene hadde spist alle blomstene, før vi gikk opp mot parkeringsplassen ved stien til Bangtjern og vanntårnet.
Petrinemannen hadde som mål å se om det var liv i Bangtjern, – og jeg hadde et ønske om å finne frem til noen helleristninger som jeg vet finnes i nærheten av runden. Petrinehunden var likeglad og Petrus var spretten. Sola hadde en plan om å varme oss i ansiktet og naturen lå der klar til disposisjon.
Jeg kan fortelle at det var liv i den store maurtua ved siden av tjernet, litt liv i vannet og stille i skogen. Dessuten så passerte vi søte lam på vei nedover jordene, – og vi kom oss til målet for turen som var å se på skatten fra gamledager. Det har seg nemlig sånn at i 1990 så ble det oppdaget helleristninger fra Bronsjealderen her på Jeløya. Det er 33 skip med mannskap som er risset inn i en liten bit fjell. Det kule er at de er bevis på at det var liv rundt Moss og Jeløy for lenge siden, det som er mindre kult er at de er vansklige å se og at de ikke er godt bevart. Enda mindre kult er at det er en eller annen som har risset navnet sitt inn mellom skatten fra gamledager. Steinen det er risset inn i er sandstein og det er mer porøst og vanskeligere å bevare enn granitt.
Det var stas å finne skatten og det var mange personer å telle i alle båtene. Nå har jeg glemt hvor mange det er, men Petrus fikk telt de opp. Det er rart å tenke på at det har vært liv på Jeløy kjempe, kjempe lenge. Så langt tilbake at jeg ikke kan forestille meg hvordan det kunne se ut her da…
Petrine
Da jeg traff ei venninne på et treningssenter en gang, så var kommentaren: «I all verden, jeg trodde du bare gikk turer ute!»
Den fikk meg til å tenke meg om, – og ja, jeg er nok ofte ute på nærturer.
I den forbindele så vil jeg #fremsnakkeMoss og slå et slag for det å bruke turområdet rundt der en bor. Jeg håper å vise frem det fine steder, slå et slag for uteliv og ikke minst vise at man behøver ikke dra langt for at det skal bli et lite eventyr.
Innlegget ble skrevet da jeg tok bildene i april, men det kommer i rekken av ting du kan høre om fra eller gjøre og se i Moss. Jeg vil som sagt vise frem stedet der jeg bor, – og kanskje du finner tips til hva du kan finne på når sommeren kommer. For selv om du ikke bor i byen min, så er jeg sikker på at du har fine perler som er fine å besøke i nærheten av der du bor .
Del gjerne om du tror noen kan bli inspirert :) og om du gjør så takker jeg for det :)
#FremsnakkMoss #Uteliv #Rambergløypa #Helleristninger
04 juni, 2017
Å anbefale tur ut i naturen, – Brønnerødtjern
For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.
For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.
For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.
Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur
Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt. For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!
Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.
Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.
Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss
Petrine
Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .
#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute
03 juni, 2017
Petrus, leken og stranda #fremsnakkMoss
For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»
Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.
Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.
Men, tilbake til stranda og leken.
Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.
Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis. På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.
Lek i naturen kan gi de fineste fiunn
Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.
#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv
Petrine
Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.
02 juni, 2017
Jeg vil fremsnakke byen min, – Moss #fremsnakkMoss
Soloppgang over jordene på Jeløy en desembermorgen
En overskrift i Moss Avisa limte seg fast i hjernebarken min; «Vi trenger mossinger som fremsnakker byen .» Den fikk meg til å fatte en beslutning.
Jordene mot Charlottenberg gård på Jeløy
Jeg vokste opp med Norge som mitt nærmeste ferieland, med Trysil som mitt barndomsferieparadis og med Moss som mitt nærområde. Sistnevnte er byen hvor jeg lo, lekte og sanket mest erfaringer. Det var der jeg lærte å svømme, hvor jeg gikk på skolen og hvor jeg har tilbakelagt kilometer i skog og mark. Ikke noe merkelig med det, Moss er jo byen jeg vokste opp i.
Stien ned til Reierstranda, Jeløy
Nå kan jeg desssverre ikke kalle meg mossing, tror jeg. Pappa er arbeidsinnvandrerr fra Trysil og mamma kom fra Tromsø for å ta vare på et par tantebarn. De kom nemlig på barnehjem i en tid hvor det ikke var innafor for fedre å ta vare på barna sine. Mamma sitt midlertidige oppdrag endte med en adresse i Moss og ikke minst meg. Det betyr at jeg er jeg er det første leddet som har vokst opp i Moss, og jeg har hørt at det er først tredje generasjon som er ekte mossing. Men, jeg er glad i byen min, jeg føler meg som ekte vare og jeg ønsker å ta utfordringen med å fremsnakke stedet jeg har vokst opp og som jeg har blitt så glad i.
Langs vannet på Refsnes, Jeløy #fremsnakkMoss
Jeg har laget noen innlegg som jeg kommer til å legge ut fremover, hvor jeg ved hjelp av bilder og ord har lyst til å vise frem, fortelle om eller dele historier fra dette stedet som mange tror er en bit av riksvei 19, – veien mellom Bastøferga og E6. For i byen som var bygd opp rundt industri så finnes det mange flotte perler, mye historie og ikke minst masse flotte folk.
Overskriften vil alltid ha med en #fremsnakkMoss, slik at det virkelig synes at det er det jeg holder på med. Og vil du kaste deg på bølgen så bruk gjerne det samme emne om du legger ut noe fra den lille byen ved Oslofjorden.
Jeg vil legge ut innleggene… så stikk gjerne innom.
Og vil du som jeg at byen skal få det ryktet som den fortjener så er det hyggelig om du hjelper meg å dele de.
01 juni, 2017
Hei, juni !
Hei, og velkommen til juni.
Jeg vet ikke hva det er med denne måneden, men den er på en måte min. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har bursdag, fordi jeg kan spise norske jordbær eller fordi jeg forbinder måneden med å være på tur. Da jeg spilte i korps, så var årets tur alltid i den første uka av skolen sommerferie. Nå skal jeg ikke på tur med andre musikanter, men jeg skal :
– spise jordbær. Norske!!
– gi bort en gave jeg gleder meg til å gi
– være publikum på min første fotballcup
– feire skolen til Petrus, den er femti år. Han skal være kledd opp fra dette tiåret, og han har oversatt det til å være Marcus eller Martinius. ! De er kule og har gele i håret! Så frem med skum, gele og spray, her skal manken bakover!
– ønske elevene lykke til videre i livet
– forhåpentligvis gå barbent hele dager
– sette blomster på grava til mamma på bursdagen hennes.
– spise is og jordbær på min egen bursdag
– fotografere til prosjektet jeg har planlagt her på bloggen.
– fotografere alt annet som ikke er planlagt
– sette av tid til å jobbe med det jeg lærte på fotoworkshop – en med Elena Shumalova
– sove i hengekøya
– finne noen nye lydbøker og lytte til. Tips mottas med takk !
– Fortsette med å finne balansen mellom aktivitet og hvile, og helt få påfyll av enda mer energi.
– gå en tur hver dag. Takk for skog og natur, der får jeg både hvile og påfyll!
– hilse på en ny, liten og vakker baby.
– drikke dagens første kaffe i sola. Helst hver dag :D
– fortelle dere at bildene er fra Alby på Jeløya, – og at vi har masse flott natur der. Med og uten avblomstret løvetann
Velkommen juni, vi skal ha mange flotte stunder sammen!
Petrine