05 februar, 2017
Om små gleder – #Takknemlighet
#takknemlighet
På en dag som starter med at den ene bilen er uten strøm, fordi døra har stått oppe hele natta, og Petrinemannen drar avgårde med den andre, – og i stresset får med seg husnøklene og lommeboka mi, – så er det godt med hjelpsomme naboer og en venninne som lager afternoon tea til lunsj. En brå start behøver ikke alltid føles stressende resten av dagen.
Det er godt å kjenne takknemlighet
God søndag!
Petrine :)
02 februar, 2017
Jeg vil til skogen
Jeg vurderte å skrive et innlegg om januar, men utover at det er en gal mann på andre siden av Atlanteren skremmer vettet av meg, – så har jeg lite å fortelle om.
Mannen får nok av mediaomtale, jeg lurer på hva som fikk folk til å velge han og konstanterer at det er lite jeg kan gjøre. Annet enn kanskje å lage min egen mur, med tak, som kan brukes til tilfluktsrom når hele verden går av konseptet.
Det har jeg ikke plass, materiale eller energi til.
Derfor drømmer jeg meg til skogen, til uteliv og til å nyte lyset som er på vei tilbake.
Jeg vil til skogen
For meg er de største drømmene de små øyeblikkene, nå om dagen.
Jeg deler noen ord fra et dikt med dere, fordi de rett og slett understreker at det beste i verden er gratis.
Jeg vil til skogen og ligge ute
med øks og skreppe og kaffekjele
på granbarslaken og mosapute
og kjenne frihet i kropp og sjel
Einar Skjeraasen
Livet er best ute!
Ha en god dag og nyt øyeblikkene!
Petrine :)
11 januar, 2017
På en dag som denne
Det var en kald, mørk og stormfull dag.
Det var en sånn dag i dag,
– så jeg måtte bare finne frem et bilde som minner om sommer for å dele det med dere :)
( og da det er på denne datoen mammaen min sovnet inn, så er det også en blomst til henne <3 )
Ha en glad dag,
– og gled deg over de små ting, – som et bilde av en blomst :)
eller enda bedre:
en bukett på bordet !
Petrine
24 desember, 2016
Inspira Bloggnettverks luke 24: Fotokurs
Vinn et fotokurs her i dagens gavedryss
I dag er det dagen med stor D- Dagen hvor Donald og snekker Andersen er på tv, hvor mange får besøk av nissen og hvor det er mange små som synes timene går alt for sakte. Petrus har forsøkt å blåse på tiden i håp om at den skal gå litt fortere, men uten hell. Men, siden det er den store julaften, så er det et gaverdryss hvor dere kan vinne en gave hos alle bloggerne i Inspira nettverket. Stikk innom : Absolutt hjemme, Avdeling Holt, Casa Didriksen, Fru Bever, Fru Jacobsen, Klin-kokos, Louises lille verden, Mitt storkebarn og her da
Jeg synes jeg slår på stortromma i dag, fordi jeg har fått lov til å gi bort et fotokurs av Vibeke, som er kurslederen bak Imago Collection sine kurs.
Jeg har selv tatt det og har vært fornøyd med å lære kameraet mitt å kjenne, med oppfølgingen og med hvordan kurset var lagt opp. Du kunne nemlig ta det i eget tempo og du møter varierte oppgaver, som gjør at du må bruke de manuelle innstillingene. Du må forstå hvordan du kan bestemme hvordan bildet ditt skal bli og du utfordres på det å lage bilder. På en ufarlig og hyggelig måte.
Teorien en lettlest og lærerik, – en nyttig innfallsvinkel til temaet du skal arbeide med. Personlig ar jeg lest noen fotobøker for å forstå, men fikk ikke til det med iso, lukkertid, blenderåpning og hvitbalanse. Ved å følge kurset til Vibeke så fikk jeg en ahaopplevelse, – og ved å følge en av videoene hun la ut så fant jeg jammen ut av ting på kameraet som jeg ikke hadde forstått tidligere. Så jeg kan gå god for at om du følger kurset, helst i oppsatt rekkefølge, noe jeg ikke klarte helt, så vil du lære deg grunnleggende kompetanse om fotografering. Jeg vet det, jeg som har forsøkt det. og jeg er fornøyd !
I tillegg til å følge kurset så får du tilgang til en side hvor du kan møte andre som har gått på kurset, du får se deres bilder og for meg lå, og ligger det, mye motivasjon å nettopp å ta en titt på andres vinklinger, kamerainnstillinger og måter å se på. For fotografering handler om det å se og om lys. TA en liten titt på videoen under, så vil du se hva du kan lære.
Hvordan delta i trekningen.
Jeg håper veldig mange griper muligheten, kommenterer her på bloggen eller på facebooksiden .
Jeg vet også at Vibeke blir glad om du besøker hjemmesiden hennes Imago Collection eller følger henne på facebook her .
Ha en hyggelig dag på julaften og kos dere sammen i jula. og husk alle de andre fine bloggene da :)
Kommenter og del i vei, så mange har mulighet til å vinne dette flotte kurset
Petrine
23 desember, 2016
Jul og fotografering, – tips og påminnelse om konkurranser
Hei, folkens!
Det nærmer seg med raske steg den store juleaften, som den blir kalt her hjemme. Vi skal til venner for å kose oss på selveste kvelden, – og det er vel første gang i historien at jeg ikke er sammen med familie. Men, jeg vet at det blir en koselig kveld, for de er så hyggelige og inkluderende, – så vi gleder oss hele gjengen. Vi pakker sammen noen pakker, oss selv og kameraveska og tar turen til en annen kant av byen. Det gledes!
Bli med på trekningen av fotobok eller fotokurs.
Det er vel ingen tid i året hvor kamera blir brukt så flittig i de tusen hjem, som i julen? Det var derfor jeg laget en liste over hva jeg har lyst til å fotografere, – og delte den med dere. Nå har jeg dessverre ikke fått til å bruke kameraet så mye som jeg har tenkt, men jeg minner på oppfordringen om å dele bilder med meg, – enten på facebook, under blogginnlegget eller på instagram med #desemberbildet @petrusogpetrine. Da er dere med i trekningen om en bildebok fra Japan Photo. Se mer her
Og om du har lyst til å forstå innstillingene på kamera, og bli utfordret på å ta bilder, så bli med i trekningen av et fotokurs her på julaften. Jeg har selv tatt det og jeg kan gå god for at kurset er lagt opp slik at man gradvis tilegner seg kompetanse og får en glede av å fotografere. Det var dagens reklame, jeg kommer tilbake til dette mer i morgen.
Men, tilbake til fotografering, hva tar man bilder i en dag som inneholder masse?
Jeg har lest litt om det, og noen setter opp kamera på et stativ og stiller det inn på å ta bilder med feks fem minutter mellomrom. Da får man en tidslinje over dagen. På samme måte så kan man ta bilde før, under og etter en aktivitet, feks måltidet, nissebesøk og utpakking av gaver. Det gjøres best ved at du har kameraet stående på et stativ, – for da får du samme vinkling hver gang.
Da vil man få en historie fra dagen, sikkert en morsom en .
Selv så er jeg nok ikke så god på dette, men forsøker å få små glimt fra dagen, ved at jeg velger et motiv i fokus og lager bakgrunnen slørete. Det gjøres ved at man har en stor blenderåpning og har motivet i fokus. Barn er et yndet motiv, men de er høyt og lavt, og ikke de letteste å ta bilder av, men knips i vei og fjern heller de du ikke ønsker i ettertid. Personlig liker jeg spontane bilder, med grimaser og aktivitet, fremfor oppstilte bilder. Fordelen med å stille opp gjengen, er at man kan være så heldig at man får alle sammen på samme bilde. Mer eller mindre vellykket :)
Dessuten så er jeg glad i julelys, – og håper at jeg klarer å komme meg ut for å fotografere både hus og gater, som har pyntet seg litt ekstra til jul. Her er et innlegg som tipser om hvordan du kan ta bilder av julelys. Selv er jeg god til å ta en titt på you tube om det er noe jeg lurer på, for der finner du utallige tips. Sikkert også noen om fotografering av julehøytiden. Apropos julelys, jeg pleier jo å være på kirkegården på julaften, og det er så vakkert med alle lys på gravene. Vakkert og stille! Hvert år så har jeg tenkt at jeg burde ha med meg kamera, – kanskje jeg husker det i år?
Ellers så skal jeg ta bilder av ting som jeg forbinder med jul, som baking, mat, lys, juletre ( hvor juletrebelysningen takket for seg i går), gaver og uteliv. Jeg håper vi kommer oss ut og får laget mat på bål, drukket kakao og kost oss ute. Det har blitt litt mye innesitting og soving på undertegnede.
Jeg ønsker at dere har en fin innspurt mot morgendagen og at dere samler minner ved å bruke kameraet :)
Det har jeg små planer om å gjøre også. og alt starter vel med en plan?
Har du noen tips til hva eller hvordan du fotograferer i julen?
Petrine :)
04 desember, 2016
Jeg vil gjerne utfordre dere :)
God morgen, godt folk!
Hver kveld før jeg legger meg så tenker jeg at i morgen har jeg lyst til å ta noen bilder. Jeg synes at himmelen er spesielt vakker når sola går opp eller ned nå i desember. Det er så sart og kraftig på en gang, om jeg klarte å uttrykke meg riktig nå. Men, det handler om timing, og det er her jeg glepper. Men, det er jo ikke bare lyset som er fint de timene solen titter frem, men desember inneholder jo også mange andre ting. For eksempel juleavslutninger, lys i hver krik og krok, forventing, glede, stress, kakebaking, innpakking etc, dere følger meg her?
For at jeg skal forsøke å gripe øyeblikkene og feste noen av de på minnebrikken i løpet av denne siste måneden i året så har jeg laget en liten liste over ting jeg forbinder med denne førjulstiden og noe av det skal forøke å fotografere i løpet av advent og julen. Nå sier jeg ikke at jeg skal følge hele listen, men jeg håper å fange noe av det jeg har som tanker på hva som er jul, advent og tiden rundt solsnu. Jeg deler listen med dere, se på ordene på bildet, -og kommer med en utfordring:
Ta et eller flere bilder som du kan dele med meg med utgangspunkt i et av temaene på lista. Du deler enten ved at du skriver et innlegg som du linker i kommentarfeltet på bloggen, ved at du laster opp nederst på bloggen her eller at du legger et bilde i kommentarfeltet på bloggens facebookside, innen 31.12.
Og blant de som viser at vi er gode på å dele visuelle intrykk så kommer det en liten hilsen i posten.
Jeg har vært i kontakt med Japan Photo og de vil sende den som blir trukket ut en liten gave. Det er et gavekort på Cewe fotobok på en verdi av 349, –
Bli med da, bare for å ha det gøy,
– for det er ikke sånn «del-det-fineste-bildet-du-har konkurranse»!
Det er mer «jeg-deler-et-glimt-fra-desember-greie» :)
Jeg gleder meg til å se :) For du blir vel med?
Petrine :)
23 november, 2016
Det er ikke alltid slik det er tenkt, – om fotografering :)
Jeg er jo stadig inne på sosiale medier. Jeg følger en del familier, selvsagt: Jeg ser barn som står på rekke og rad. De står der oppstilt, de står ved siden av hverandre og det eneste det ser ut som de beveger er en bitteliten smilemuskel. Jeg ser på bildene og tenker:
Hvorfor kan det til tider være vanskelig å få hele Petrus innen for fotolinsa?
I alle fall uten en grimase, et latteranfall, en arm for langt til venstre,
en tunge for langt ned på haka,
en fot over himmel høyde
eller et hår som blåser til høyre?
Han er sunn, han er glad, han er full av liv og han er faktisk til tider ganske så morsom, men å samle hele han inne på et eneste bilde kan til tider være vanskelig.
Og om du som meg er opptatt av fotografering, så kan jeg røpe at jeg i løpet av desember skal få lov til å dele ut et nettbasert fotokurs til en av dere lesere. Jeg er ikke sikkert på at kurslederen er bedre enn meg til å få barnet til å være innefor linsa, men hvordan du skal håndtere kamera, hvordan du skal løse ulike oppgaver og hvordan du faktisk skal bli en bedre fotograf :) Gled deg og følg med :)
Hvordan er det hos deg, blir bildene slik du har tenkt ?
Petrine
24 juli, 2016
Byen som var kjent for lukta
«Å dra til Moss» er et begrep som jeg ofte fant i Donaldblader da jeg var lita. Da, som nå, synes jeg byen jeg bor i var/er flott! Jeg forsto ikke at å reise til denne østfoldbyen skulle være negativt. Men, som voksen har jeg forstått hva begrepet betyr, – og at det er kanskje er knyttet til den berømte Mosselukta. Den lukta som noen enda forbinder med fabrikken ved fossen, men som faktisk ikke finnes mer. Cellulosen som var en stor og viktig arbeidsplass i kommunen vår, er nå borte.
Historien startet da Momme Peterson kom til byen og startet en bedrift i 1801. Det startet med salg av trelast og tobakk, før bedriften satset på skipsfart. I 1883 så startet M. Peterson &sønn cellulosefabrikk , – og da startet den tidlige produksjonen av papir.
Fabrikken fortsatte å produsere papir, – noe som førte til at byen til tider kunne lukte som en utedo. Men, i 2012, så var dessverre fabrikken konkurs og mosselukta gikk over i historien.
For min egen del så er Cellulosen, som fabrikken het på folkemunne, synonymt med store godteposer og heidundrende juletrefester. Pappaen til ei venninne jobbet nemlig på fabrikken, – og jeg var så heldig at jeg fikk bli med henne på den største juletrefesten av de alle. Den ble holdt i Mossehallen, hadde konkurranser og, som sagt, den aller største godteposen. Det var tider det.
Da vi levde av industri i byen vår og da jeg fikk en stooor pose med godteri. Den inneholdt mer enn det vanlige papirkremmerhuset med smågodt for en krone
Ha en god sommerdag!
Nann Karin
23 juli, 2016
Som høgvekta på Moss
Resultatet er som «Høgvekta på Moss», sa mamma ofte da jeg var lita. Det var et begrep som gikk på folkemunne og det ble brukt ved unøyaktighet. Jeg har funnet frem til hvordan begrepet oppstod.
I 1853 så fikk Moss by en ny vekt til å veie høyet på. Vekta var stabil og god, men de som skulle holde øye med og orden på det som ble veid var ikke av mest pålitelige. Når bøndene veide høylassene sine, så hendte det at de lot hestenes bakbein stå igjen på vekta. Noe som selvfølgelig ga ukorrekte mål.
Høgvekta lå på Moss, – og hadde til hensikt å finne ut hvor mye «omsetningsskatt» som skulle betales inn. Det ble beregnet ut fra hvor mye høy som ble brukt til byens høner, kuer og hester.
Høgvekta lå omtrent der Torggården er i Moss nå, – og det er plassert en statue der som et symbol på begrepet som spredde seg på folkemunne, landet rundt.
Bildene i innlegget er knyttet til området hvor Høyvekta sto og hvor statuen står i dag.
Petrine :)
- og by the way: Det heter seg at alle kystbyer heter i, med to unntak og det er Moss og Hamar. Det vil si det heter i Stavanger og på Moss… men den regelen er vel i ferd med å forsvinne ut av det norske språket?
22 juli, 2016
Jeg vil vise deg Ramberg
Vet du? Da jeg var liten var det alltid snø om vinteren og sol hele sommeren
Det er så rart å tenke tilbake til da jeg var liten. Da var det nemlig sol hele sommeren og snø hele vinteren. Og uten å ha vært inne å sett på en statistikk så er jeg nesten overbevist om at det er helt sant. Vi gikk masse på ski, skøyter, kunne bruke sparkstøtting og lekte i snøen dag etter dag.
Vi likte å gå på ski og det var alltid stas om en voksen ville bli med oss i Rambergløypa. Jeg husker den som morsom den ene veien og superkjedelig den andre. For fra toppen av Jeløya, ved Bangtjern, så skulle vi ned til vannet ved Fuglevik. Det vil si at vi kunne suse nedover, nedover, nedover og nedover i stor fart. Helt til vi kom til bunn. Der skulle vi raskt ta svingen før det gikk oppover. Det var like spennende hver gang, – hvor mange som falt og hvem som faktisk stod runden igjennom. Jeg husker bare at vi falt en gang, – men da falt vi til gjengjeld en hel gjeng i en hel haug. Jeg tror den var stor.
Det å komme seg oppover var en annen sak. Det var nemlig ikke like fartfylt, men vi hadde hverandre, vi skravlet og kom oss opp på toppen igjen, hvor gang. Og, mer enn en gang så tok vi løypa nok en gang. Det var jo superkult å fare utfor …
Siden jeg nå lever i en tid med mindre snø om vinteren og mer regn om sommeren så er jeg oftest gående på gamle trakter til fots. Jeg synes det er vakkert der og løypa er akkurat passe lang. Det er fortsatt like langt ned fra toppen og like langt å gå opp igjen, men når man er oppe igjen så har man fått god mosjon i vakkert terreng.
Noe bildene understreker.
Petrine :)
I disse dager så kan det komme noen reisebrev fra byen min, Moss.