14 februar, 2018
Ordløs onsdag om valg
Valg
Jeg har lest en bok av Arne Næss. JValg Jeg har lest en bok av Arne Næss. Jeg mener at det var der det ble sagt at om du vil vite hva du ønsker deg av livet eller hva du står for så skal du søke å være alene over tid. Det kan du gjerne finne ved å dra på en hytte, uten tilgang på nett eller andre ting som forstyrrer oss i hverdagen. Etter et par uker såeg mener at det var der det ble sagt at om du vil vite hva du ønsker deg av livet eller hva du står for så skal du søke å være alene over tid. Det kan du gjerne finne ved å dra på en hytte, uten tilgang på nett eller andre ting som forstyrrer oss i hverdagen. Etter et par uker så har du fått tilbake evnen til å høre på din indre stemme. Du vil vite hva du ønsker deg og hva du står for. Du vet hvilke valg du står ovenfor og du har innsikt til å velge
Petrine
Ordløs onsdag vil dukke opp på noen onsdager,- noen med en kort tekst som passer til det å være ordløs, men også et bilde som taler for seg.
Jeg takker de som stikker innom og blir glad for de som deler, trykker tommel opp eller om du følger bloggen på facebook eller bloglovin
07 februar, 2018
Ordløs onsdag om stillhet
09 januar, 2018
Fotoglimt fra uke 1, – på skøytebanen
Fotoglimt fra uke 1
Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.
Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.
Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt. Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.
- her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D
Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D
Petrine
03 januar, 2018
Forandring i januar
Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!
Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.
Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:
Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg visste som henne,
– at ingenting er umulig
Petrine :D
31 desember, 2017
Takk til 2017
Hei, på årets siste dag !
Da hadde dette året kommet til den siste dagen, – og jeg vil takke dere lesere for i år. Jeg håper dere vil følge med meg videre, uten at jeg kan love dere gull og grønne skoger. Jeg har ingen hemmlige, store og så flotte planer , som jeg på bloggeres vis skal røpe, bare jeg får lov til det. Nei, da.. jeg kan ikke love hyppigere innlegg og ei heller mer spennende innhold. Men, jeg har en drøm om at jeg skal hilse på dere hyppigere og at dere synes det er hyggelig å titte innom. Så hyggelig at det er flere som har lyst til å ta turen innom, enten for å se på bildene mine, lese de som innleggene eller aller helst fordi jeg har energi og overskudd til å skrive innlegg som engasjerer meg og gjerne flere enn meg.
I forbindelse med at jeg har gått tom for energi, så går jeg til ulike typer samtaler. En vakker coach, som får meg til å gjøre gode refleksjoner, fikk meg til å se på hva jeg bruker tiden min til og hva jeg trives med, – og ikke minst hva målet med de ulike aktivitetene er. Resultatet med hensyn til bloggen er at jeg skriver mye for min egen del og at bloggen hjelper meg til å komme ut å fotografere. Jeg vil jo bli bedre på det, – og egentlig så har jeg lyst til å ta bilder i hverdagen også. Da gjerne inne, – for jeg er nok en av de som trives best ute, da også med kamera.
Jeg har et ønske om å få det dagligdagse på minnebrikka. Sånne trivielle ting, som man tar for gitt, og som på mange måter er livet. Kanskje jeg kan gjøre mer av det i 2018, – hva vet jeg? Annet enn at jeg selv er god til å titte innom blogger som er god på fotgrafering, – kanskje mest av alt fordi jeg liker å se. Kanskje jeg på et senere tidspunkt kan tipse dere om slike blogger som er gode på det visuelle? Kanskje, kanskje ikke? Jeg vil jo ikke love noe som helst.
Vi får se hva 2018 bringer med seg, – og om jeg når noen med bildene, ordene eller min eksistens her i blogglandia. Det hadde vært hyggelig.
Jeg takker som sagt for 2017,
– og ønsker at 2018 kommer med
gode løsninger,
med fine og morsomme dager,
med samhold,
med trygghet
og med alt godt til deg, dine, meg, mine og alle, alle sammen
Ha en fin avslutning på 2017, – og et riktig godt 2018
Petrine
15 desember, 2017
Hverdagen og en fredagsmorgen
Det er en vakker morgen.
Snøen dekker bakken og alt virker lysere, selv om solen ikke har stått opp enda.
Jeg er fortsatt i pysjen og kaffen er i koppen.
Petrus er snart klar for skolen, og han blir fortalt at bakeforkle og kokkelue ligger i sekken. Han skal nemlig på besøk til en venn av familien, – en reserve bestefar, – for å bake kakemenn etter skoletid. Det er stor stas, – og det gledes. Både til det og til kanskje å få lov til å bruke skøytebanen i friminuttet.
Jeg har en plan for dagen og det er å hente meg inn igjen, fordi kraftlageret er tomt.
Jeg har et ønske om å ta med meg Nisse Nils ut for å ta noen nye bilder av den flotte byen min, men jeg vet at det er en tid for alt, – og akkurat nå så har han en liten førjulsferie.
I kjøleskapet er det både en deig til sandnøtter og en røre til krumkaker, om jeg får overskudd til å forvandle de til julekaker.
Med andre ord, denne fredagen er en hverdag i adventstiden.
Det er da jeg konstanterte at jeg er glad for å ha en dag hjemme og at jeg har mulighet til å hvile at kom på det.
Jeg kom på det hun sa, da jeg traff henne tidligere i uka:
» Du vet ikke hvordan jeg savner hverdagene!»
Hun sto ( og står) midt i en livskrise, – og kjente at tiden var tøff og at den fremover kom til å kreve sitt. Jeg vet om flere som kjemper for seg selv og sine, selv om vi nærmer oss jul.
Jeg sender en god og varm tanke til alle de som har så tøffe dager at man savner hverdagen,
– og til alle oss andre, – la oss sette pris på det hverdagslige. Det er når alt kommer til alt, det som er selve livet.
Ta vare å hverandre og nyt hverdagen <3
Petrine
11 desember, 2017
På den 11 desember er jeg ved vannkanten
Hei, og god mandag!
Jeg er så imponert over alle de som ikke bor i Moss som er inne å googler seg frem til svar på reisen min rundt. Mossingene er litt tregere på dette, men til de som deltar, tusen takk <3 Jeg tok meg en dag fri på søndag, for jeg har litt å bli ferdig med før det er før det er jul. Dere vet, det er slik det er å være nisse. Mange små og store gjøremål. Dessuten så er det en trillion hemmeligheter å holde på. Det kan jammen være en prøvelse til tider. Men, her er jeg i dag
Nå skal jeg fortelle noe om hvor jeg befinner meg. I dag har vi ikke sladdet ut bakgrunnen så veldig, fordi om du er kjent så vet du at dette stedet hadde fått et blått flagg og mistet det igjen. Noen få uker i året er det ganske så fult her, da gjerne i den varme årstiden – og herfra har du god mulighet til å holde oversikt over Bastøeferja sine ankomster og avganger. Og jeg er et steinkast fra byen
Gjetter du hvor jeg er i dag?
Nisse Nils
LagreLagre
09 desember, 2017
Nisse Nils er ved en brolagt gate
Jeg tok turen over brua i dag for å finne nok et gult hus. Dette huset hadde en gang en kafe som Petrine var veldig glad i å besøke. Den hadde sin egen stemning, – og hele gjengen her er enige om at det er trist at den ikke finnes mer. Det gjør heller ikke det galleriet som drev her, – men det er fortsatt både rammer og bilder i bygget.
For noen kan det være til hjelp å vite at i dette området har navn etter en bedrift som fortsatt holder stand.
Hvor er jeg i dag ?
Bli med å gjett da vel! Som vanlig i kommentarfeltet, her eller der
oM vi skal lage det her til en tradisjon så sees vi i morgen også. Jeg gleder meg
Nisse Nils
08 desember, 2017
Nisse Nils vet om et sted for turer og gode smaker
Hei, dere!
Så fint å hilse på dere i dag også. Jeg er på grubleren for det er så rart…..
Jeg er på et sted med et par gule hus, men det er absolutt ikke denne fargen jeg tenker på når jeg hører stedets navn.
Nå er ikke plassens navn en farge, altså, men dere som løser denne gåten vil forstå hva jeg mener. Dessuten så er det ikke bare solfargede hus her. Det er nemlig mange bygg til, – og om jeg skal nevne noe så er det et lysthus på oversiden av dammen og det finnes et stort nytt bygg der. Det er gjenoppbygd etter en brann i 2010.
På dette andre bilde er jeg innom det nye bygget, og tro meg, dere kan få servert masse godt om dere tar dere en tur hit. Det er mange som stikker innom, så det kan hende at dere må vente bitte litt på plass. Men det er et luksusproblem, for det er et hyggelig sted. Dessuten så passer det med en pause her om dere har tatt dere en tur i området. Det kan også anbefales, – det er nemlig lagt tilrette for både gående og rullende i skoger og langs veier her ute.
Nå får du ikke flere hint, men stikk gjerne innom i kveld om du ikke ser hvor jeg er :D
eller for å se om du har gjettet riktig
Har du løsningen så legg det gjerne igjen i kommentarfeltet her eller facebooksiden.
Det var hyggelig å se deg i dag også, sees vi i morgen, tro?
Nisse Nils
07 desember, 2017
Nisse Nils på innsiden av lomma
I dag har jeg tenkt til å røpe en hemmelighet!
Da Petrinemannen var yngre så pleide jeg å snike meg ned i lomma hans for å bli med han opp her for å høre på musikk. Det vet han ingenting om, men jeg digget å bli med han til denne plassen. Han gikk opp passasjen og jeg var lykkelig da jeg hørte og kjente musikken på lroppen. Det dundret i vei, og det var hit man gikk for å oppleve litt rockete lyder.
Petrine var her sammen noen barn i noen helger. Da var det teater eller noe annet kulturelt for barna her.
Jeg vet at noen har hatt lyst til å få liv i klubben igjen, men jeg vet ikke hvordan det går,
Hvor er jeg i dag da?
Gjetter du det og legger igjen en kommentar, enten her inne eller på bloggens facebookside, så er du med på trekningen av en bitteliten julehilsen. Du hjelper en gammel og sprek nisse med årets julegleder, som er å snakke frem Moss og å få flere til å følge bloggens facebookside.
Løsningen kommer i ord og bilder ved en annen anledning, her i dette innlegget .
RESULTAT
Kråkereiret var en av Norges eldste rockeklubber, – og den ble startet i 1962. Klubben var svært aktiv på 70 – og 80 – tallet hvor det var bokkafe, konserter, teatergruppe og øvingslokale for band i distriktet. De har stått for hyppige konserter og rusfrie arrangementer, – og etter sigende skal de åpne igjen i romjulen
Takk for besøket, sees vi i morgen ?
Nisse Nils