31 desember, 2018
Når 2018 går over i 2019
2018, vipps så var det over.
Jeg er ikke sikker på at jeg nådde alle målene jeg hadde satt meg, og jeg vet ikke om jeg har klart å holde ordet balanse i fokus, men store deler av året har jeg fått til det. Og spesielt fornøyd har jeg vært med at jeg klarte å legge lista lavt og kose oss i hele desember. Det ble en måned med mye kos og lite mas. Det var en kjekk opptrapping mot jul
Om jeg skal se på årets overraskelser og gleder så må jeg trekke frem turen vi vant hos Reima, #reimakidventure, Ydmyke, takknemlige og glade for en tur til Ruka i Finland. Det var en uke helt full med vinteraktiviteter, morsomme opplevelser og en trillion glade øyeblikk. Vi var så heldige , – og setter enda stor pris på turen, noe jeg vet vi vil gjøre i lange, lange tider. Jeg vet at jeg sikkert kommer til å nevne den mer enn en gang her .
Det er også en annen opplevelse som var stor for Petrus og pappaen hans. Petrus fikk være med på Summer Classic , hvor han blant annet fikk møte Mats Zuccarello, være på trening med andre små hockeyspirer og ikke minst få se et glimt av seg selv i en film fra eventet i ettertid
Det var enda et ønske på min bucketlist som ble oppfylt, og det var en tur til Lofoten. I august så var jeg der og det var virkelig pent der oppe, – og jeg tror jeg må tilbake for å utforske det fotogene landskapet enda mer. Vi bor i et vakkert land, verken mer eller mindre.
Årets familieferie gikk til Bulgaria, til Stockholm og til fjells. og når sommeren 2018 kom med sol og varme dag etter dag, så ble jeg faktisk lei av å være på stranden. Det ble etter hvert til at vi løp ned til stranden for å bade og gikk opp igjen for å holde oss i skyggen. Det var jo deilig og varmet nok der. Det må jo ha vært tidenes sommer.
Året 2018 har ikke vært det mest aktive i sosiale medier, men de siste to månedene har jeg vørt mer aktiv på Instagram enn tidligere. Det har vært hyggelig å bli kjent med mange noe folk, og om du har lyst til å følge meg og oss, – så blir jeg glad om du har lyst til å følge meg der Profilen heter Petrusogpetrine .
Året 2019
Mine ønsker og mål for det neste året
1) Bli frisk. Jeg var på mammografi i desember.
Jeg løp inn og var ferdig før timen skulle startet.
Det er raskt og effektivt, – og jeg ser på sjekken som samme måte som man har servce på bilen, man gjør det fordi det er lurt og så er man ferdig med det.
Sånn var det, trodde jeg.
Helt det kom ene telefon som fortalte meg at jeg måtte tilbake. Resultatet etter flere besøk er at jeg nå i januar skal behandles mot brystkreft. Så (mitt ønske) målet mitt for dette året er å bli frisk . (om du vil, så send noen gode tanker ut i universet eller ta meg med i bønnen din, – jeg trenger en heiagjeng og ikke medlidenhet. ) For så langt det er mulig så skal jeg holde på hverdagene og normaliteten. Pjokken min fortjener det, – og som Anja (fra Lappeteppet.no) sa: Du er ikke en sykdom, – du er deg og har en sykdom. (Vurderte lenge å la verden være uvitende, men det er det største målet jeg har. Jeg trenger gode energier, tanker og bønner. Dessuten så ønsker jeg ikke at det blir tema når vi møtes, jeg vil som sagt ha normaliteten Da ble det som å slippe katta ut av sekken )
2) Få til å fotografere enda mer. Kamera har vært flittig brukt i perioder, og nå så vil jeg bruke det enda mer målrettet enn jeg har gjort tidligere. Jeg har et prosjekt som dukker opp i hodet med ujevne mellomrom, og det har jeg tenkt å få realisert. Sånn sakte, men sikkert. Jeg mottar coaching og vil bruke denne for å få prosjektet i havn.
3) Ha gode dager. Desember har vist meg at å kombinere rolige dager her hjemme med jobb på dagen har vært godt. Jeg ønsker fortsatt å ha de gode dagene, – og skal forsøke å fylle de enda mer med gode møter og ting jeg trives med. Det vi gjorde i desember var at vi bestemte noen ting vi skulle gjøre hver dag, og det gjorde vi. Så nøkkelen er nok planlegging, også til hyggelige ting.
4) Strikke av garnlageret mitt. Jeg har en del garn liggende, og det lageret skal minskes. Jeg har startet frisk, med en jakke, som har vårlige farger, Det med garn jeg har liggende. Jeg håper at den blir tynn, varm og god å bruke til vårlige dager. Dessuten så håper jeg at jeg kan strikke noen julegaver, sokker, votter og andre ting som gjør at lageret tømmes. Det vil skape litt mer plass her hjemme, samtidig som det er mye god økonomi i å bruke det jeg allerde har.
5) Dra til New York. Da Petrus var mindre så ville han besøke Madagaskarpinvinene og det lovte jeg han. SÅ i løpet av 2019 så vil jeg forsøke å ta turen over dammen med minstemann. Da står Centra Park og dyrehagen på listen over ting vi skal rekke mens vi er der.
6) Lese enda mer. Resultatet av at jeg har vært utbrent er at jeg har lest mindre. Jeg har ikke kalrt å holde på tankene og det har vært nytteløst å lese en bok. Lesegleden har jeg opprettholdt ved hjelp av lydbøker, men det siste året har jeg også klart å lese bøker igjen. Hvilken glede og lykke
7) Vokse litt mer på sosiale medier. Til det så trenger jeg din hjelp, for det er du som leser som kan få spredd budskapet om at jeg finnes. Men jobben i seg selv er det jeg selv som må stå for. Og det kan være at det er på Instagram dere vil se den største aktiviteten, da det er bilder som jeg vil bli enda bedre på.
8) Gå gjennom oppgavene til 100 dagers prosjektet igjen. Jeg har fulgt 100 dagers prosjektet i regi av Peter Adolfsson og Anne Brith Davidsen Det har vært lærerikt og utfordrende. Det braklandet litt, jmf pkt 1, men jeg vil gjerne fullføre og ikke minst gjøre det igjen. Det gir nemlig mening.
9) Følge The everyday eyecandyprosjekt gjennom året. Man følger en gruppe på Facebook, og deler løsningene etter hvert som oppgavene er løst. Gjerne et i uka. Det vil også utfordre meg med kamera, og det er jo gøy
10) Sist men definitivt ikke minst, jeg vil bruke tid med gjengen min. Det vil si at det blir fotballetreninger og kamper, samt hockeyhaller både her og der. Det viktigste er jo til syvende og sist de folka jeg bryr meg om .
Jeg håper at 2019 blir et veldig godt år, for deg, for dine, for meg og for mine, – og alle andre jeg kjenner. La 2019 bli lykkens år <3
Petrine
06 desember, 2018
Stressfri desember, 10 tips
Da er vi her da, – i årets siste måned, desember.
Den måneden som rommer mørke dager, stearinlys i staker og forventninger i bøtter og spann. Det er noen som klarer å være midt i adventstiden og prioritere ting som fører til kos, – og så er det alle vi som henger etter med julegaver, som har har to do lister som er lenger enn evigheten og som kan kjenne på stresset mellom avslutninger, pakkebånd, julekort og et bankkort som går varmt.
Det er sånn det har vært for oss her hjemme, men i år så har jeg andre mål. Jeg har en plan om å bevare balansen i desember også, – og jeg har satt meg ned noen punkter som jeg skal holde så hellig som jeg kan.
- Se på julekalenderen
helt siden jeg gikk på lærerskolen i forrrige årtusen så har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og sett på julekalenderen. Det har vært en liten og planlagt pause hver dag i desember. Det har også vært sånn at jeg ofte har hatt et strikketøy i hendene. For meg er det en god tradisjon, som jeg skal holde på i år også. - Jeg skal ha nisseverksted med Petrus hvor vi kan skrive julekort og få de unnagjort på en gang. Da får han sendt til sine venner og jeg skrevet til mine
- Legg lista lavt.
Det trenger ikke være perfekt for å ha det hyggelig. Det viktigste er å gjøre ting som man trives med. - Tenn lys
Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg trives med at det er lys på trør og lykter utenfor hus og hjem i desember. Jeg har til og med kjøpt en kjeglegran med tanke på at det skal være lys på de i den mørkeste tiden.
Inne har vi lys i alle staker, – og de tennes hver kveld. Det er mye stemning og ro i et lys som blafrer. Jeg har også noen batterilys som tennes hver dag til samme tid, – og når de er tent når jeg kommer hjem fra jobb så føler jeg meg ekstra velkommen. Det selv om jeg alltid har en velkomstkomite på på fire bein som tar fire runder, tre danser, to piruetter og på en glad måte ønsker deg velkommen . - Pakk inn alle gavene på en gang.
Om du finner frem alle gavene, papiret, tape, pakkelapper, pakkebånd og en stor kopp med gløgg så er det duket for en hyggelig stund som skaper julens magi. - Lag de syv ulike sortene sammen med gode venner.
Be inn til en bakekveld, hvor du ber de andre ta med seg en deig. Bak de ut og stek de sammen og plutselig har du flere sorter i kakaboksen. - Gå ut i naturen, ta med gløgg, tenn bål og slapp av.
Når jeg er full i kropp og hode av alle ting, så er det et sted hvor jeg finner en god ro. Det er i naturen. Tenkt deg at du tar med deg gjengen, suppe, kakao eller hva du ville spise rundt bålet. La julestress være julestress og ta en pause fra desember. - Lag en plan
Det å lage en plan skaper oversikt. For meg så er det nødvendig å vite hva jeg skal gjøre. Om jeg ikke er på forkant av det som skal hende så blir jeg lettere utmattet. Så det å ha en plan, dele opp arbeidsoppgavene, gjør dagene roligere og hyggeligere. Så jeg har allerede nå laget en liste over hva jeg skal, hvem som skal ha gaver, hva som skal pakkes, hva som skal bakes og alt det der. Når denne planen legges så er det viktig å putte inn pauser, noe du gleder deg til også. - Dra ut å se på jula
Det er så fint i byen min i desember. Det er lys overalt. Jeg liker å ta meg en tur ut for å se på dette, – gjerne en kveld, hvor det ikke yrer overalt av stressede folk. - Sist, men ikke minst: Kok kakao og tenkt gjennom alt du setter pris på med desember
NYT ADVENTSTIDEN , – har du noen tips til en stressfri adventstid?
og jeg hadde synes det hadde vært hyggelig om du fulgte meg på Instagram og på Facebook :D
Petrine :D
05 desember, 2018
Kalender i bøtter og spann,
Jeg har mistet foreldrene mine, og selv om jeg er voksen så savner jeg de.
I denne tiden før jul så tror jeg det er mamma jeg savner aller mest. Hun var en av de mest rause personene jeg kjenner, – og hun brukte tid, krefter og meter med pakkebånd for å glede de hun brø seg om. Det var ikke få. Det var pakker og kort, det var blomster og frimerker og det var desember med stor D:
For meg husker jeg tilbake til adventstiden og på kalendre.
Da jeg var helt liten så fikk jeg en kalender av papir, hvor det var et nytt bilde bak hver luke.
Da jeg var eldre så fikk jeg en annen type. Det var med stor glede at jeg fant et dyr bak dagens dør. Det var av plast, det hadde en ring på ryggen og det var helt ypperlig å putte på en snor. Jeg fikk et smykke som fikk flere ting etter som dagene gikk i desember. Jeg husker enda hvordan dyrene så ut og hvor stas det var at kjedet ble lengre og lengre,
Først da jeg var ganske voksen så fikk jeg en kalender med en gave hver dag av mamma. Det fikk jeg hvert år helt til hun ikke fantes her hos meg mer.
Det skrives masse om for mye gaver, for utakknemlige barn og det skrives om handelsstandens gevinst, men for meg er kalender en viktig del av tradisjonen. Kalenderen er en av de tingene jeg savner fra adventstiden. Ikke fordi jeg husker hva det var i de, men fordi da jeg var helt liten så var vi sammen da jeg åpnet den og delte spenningen om hvilken tegning som var bak den lille pappluka. Etter hvert så fikk jeg hjelp til å tre plastikkfigurene på adventsnora mi og da jeg var stor så brukte mamma tid på å pakke inn små ting som jeg kunne glede meg over. Det kunne vøre en julekule, en kjeks, en twist eller noe annet småtteri, men det var laget til meg, Og hver dag før jeg skulle se julekalenderen på Barne . Tv så åpnet jeg den. Det er minner fra mamma og desember som er det gode å ta med videre.
Derfor har Petrus kalendere i bøtter og spann.
Han får besøk av Nisse Nils hver morgen. Vi ser en av julekalenderne på Tv sammen, – og før vi setter oss ned så får han åpne en pakke. Tidligere har det vært en bokstavkjeks daglig, men i år er det litt andre ting å finne innefor papiret. Dessuten vet jeg ikke om jeg har tatt vann over hodet når jeg har kjøpt boken Snøsøsteren. Jeg har tenkt til å la det være en påbudt lesesstund for hele familien her.
Og, som Petrus sa da han så boka.» Det er lurt at du har kjøpt den boka mamma. Vi har hatt besøk av en bibliotekar på skolen. Hun fortalte at denne var trist, fin og god til å lese sammen med familen sin. Den handlet om en som hadde bursdag på julaften. Søsteren hans døde av kreft. Gutten ble kjent med en jente som elsket julen!»
Det er utgangspunktet for vår felles adventstund i desember.
( Vi har kommet i gang med lesingen og vi koser oss alle sammen, Den er vakker, kan jeg si deg )
For uansett hvordan det er og ikke er, så er det nå vi skaper julemagien og ikke minst minner for være små. Det er veldig viktig for meg, kjenner jeg. Fordi det er minnene jeg husker tilbake på når jeg tenker på og savner foreldrene mine. Disse siste dagene i året.
( Vi har en kalender fra hockeyklubben også, men det er vi vel programforpliktet til?)
Kalendere, – hvordan løser du det ?
Petrine :D
02 desember, 2018
Forventningsfull morgen, er Nisse Nils tilbake?
Er Nisse Nils tilbake?
Han løp ned trappen og inn på kjøkkenet.
Han fortet seg bort til kjøkkenbenken.
Øynene strålte og kroppen hoppet opp og ned.
I går hadde det nemlig kommet en dør på flisene. Opp til den så stod det en stige og ved siden av stigen sto det et par ski. Det var skispor over kjøkkenbenken. Dette var et kjent syn for Petrus. Det var nettopp her Nisse Nils bodde i fjor. Det var ut fra denne døra han kom den 1. desember og brukte dagene fram til jul til å gjøre hyss. Til stor glede for og til tider stor jubel fra minstemann. Døra og et håp om å se igjen sin venn fra i fjor fikk gutten til å sitre av spenning.
Nisse Nils var ikke på plass i går.
Derfor var spenningen og farten var stor da minsten løp ned trappen for å se om han ankommet i dag. Det er jo i dag det er 1. desember. Akkurat i dag !!
Det er i dag vi skal åpne kalender til barne Tv, da vi skal lese et kapittel av Snøsøsteren og i dag han hadde et håp om at Nissen kom tilbake.
Men, skuffelsen ble stor.
Det var ingen Nils som satt foran døra.
Det var ingen Nils som hadde gjort noe morsomt i dag, det var ingen Nils noen steder. Det ble litt sorg i valsen. Det var vel bare å sette seg til bords, spise frokost og komme seg ut i dagen uten å ta gjensyn med sin gode venn?
Ved frokostbordet, på plassen til Petrus, lå en pakke. I pakka lå et brev og under brevet lå det en liten, fyr med rød lue. Vår venn fra i fjor, Nisse Nils. Gleden var stor, forventningene til resten av desember er intakt og vi er klare for å oppdage nye ting som Nils finner på.
Innta plassene, ferdig, gå, – det er advent og vi teller ned.
Velkommen, desember!
Petrine :D
01 desember, 2018
Nå vet vi hvor julenissen bor
Nå vet vi hvor julenissen bor!
Vi besøkte han her om dagen!
Han fortalte at han, nissemor, alle alvene og reinsdyrene tidligere hadde bodd på nordpolen. Men på grunn av matmangel så måtte han flytte. Det var et eneste valg med tanke på himmelretning, – og det var rett sørover.
Nissefar loset hele flokken til Finland. De fant et sted hvor det var lett å finne både mat og bolig . Ikke minst for reinsdyrene, som her kan finne lav og annen mat under sneen.
De slo deg seg ned på dette stedet full av magiske grantrær, Kosi, og etablerte både nisseverksted og inngikk samarbeid med andre. Det at man kunne spille på lag med andre i nissefamilien, samt med fabrikker om julegaver var et stort pluss. Nissefamilien, Sony Nintendo og andre varemerker er bare et tastetrykk unna.
Det var hyggelig å komme på besøk til selveste Nissefar. Han fikk oss til å føle oss velkommen og han vartet oss opp. Han serverte både fortellingen om hvorfor de slo seg ned i Finland og ga oss pepperkaker, sjokolade og gløgg. Dessuten så lærte han oss en ny sang. Den het Joulupukki og du finner den nederst i blogginnlegget.
Nissen viser hvordan han kom flyttende til Finland
Før vi dro avgårde til landet i øst, så tegnet Petrus en tegning. Den var til nissen og den illustrerte et reinsdyr meg rød nese. Han ønsket seg nemlig så veldig et. Tegningen ble overlevert og nissen overrasket med gave. Dere kan gjette hva som var på innsiden av papiret!!
Ja, det var et reinsdyr med rød nese.
Det er en superglad gutt som har en Rudolf med seg i senga hver kveld.
Nissen oppfyller ønsker !
Petrine
Fotnote :
Her kommer nemlig dagens konflikt:
Jeg er norsk.
Jeg har besøkt Nissens postkontor i Drøbak, men jeg så Nissefar med egne øyne her i Finland!
Derfor er både Petrus og jeg overbevist om at Nissefar bor i Finland, men at han har familie i mange land. også i Norge <3
Dette er skrevet etter at vi var i Finland på #Reimakidventure. Evig takknemlige <3
29 november, 2018
Julen og det jeg gleder meg til
Hei,
jeg har begynt å glede meg til jul. Det kan henge sammen med at jeg har startet et pakkemaraton. Jeg har en plan om å bli ferdig med alle gavene i november, slik at jeg kan bruke desember til å gjøre mer hyggelige ting enn å gå på kjøpesenter og andre travle aktiviteter som jeg synes er lite morsomt. Jeg har faktisk kommet ganske godt i gang med å handle gaver, men kan ikke skryte av at jeg er ferdig. 
Desember kommer med mange gode stunder og julen har noen tradisjoner som jeg setter pris på. Jeg gleder meg alltid til 1. advent, – da kommer nemlig nisseservicet frem. Jeg fikk nisseservise av foreldrene mine da jeg var yngre og det er kos å bare bruke det i desember. Det er med på å skape julestemning i huset. Jul er, mer enn noe annet, tradisjoner for meg.
Jeg har ei venninne som er fru jul, og jeg elsker å gå på besøk til henne. Der er det jul i hver krok. Alt er timet og tilrettelagt, som Egon Olsen ville ha sagt. Det er lite som minner om den jula vi har her hjemme, hvor pynten er fra alle prestegjeld og er preget av barnehender og halvfabrikat fra skole eller barnehage. For i det vakre julehjemmet så er alt matchene, detaljene er mange og det er fryd å være på besøk. Jeg blir ikke lei av å være der midt i julen, – og kose meg med den. Det på en annen måte enn den jula vi har her hjemme, som er sjarmerende på en helt annen måte. Så ved å gå på besøk og kose seg her hjemme så får jeg julen på en måte i pose og sekk
Apropo sekk, – nissen har pleid å komme på besøk med sekken sin. Vi er enige om at det egentlig er nissens hjelper, for den selveste julenissen har jo vi truffet i Finland, og der hørte vi at han samarbeidet med mange firmaer rundt om i verden. Dessuten sa han at han trengte hjelp for å få gavene delt ut. Det er en tradisjon som er hyggelig. Selv om Petrus vet at den nissen hjemme er fake, som han sier nå, så er det spennende at mannen med det hvite skjegget kommer på besøk.
Før den tid skal juletreet opp, det skal settes ut lys på busker og trær, det skal bakes og vi skal på ulike sett skape forventning, glede og tradisjoner for minstemann. Noe vi også skal gjøre ved at vi får besøk av Nisse Nils hver dag i adventstiden. Han kommer med gleder og streker, til stor glede for han som snakker om fjorårets hyss enda. 
I år gleder jeg meg til at vi skal til fjells i julen også. Det skal bli stas, – og vi håper på fine skiturer og gode avslappende timer på hytta. Det er en fin måte å avslutte dette året på, – og være mest mulig ute i naturen.
Vi får ønske oss en hvit jul :D
Har du forventninger til desember
Petrus :D
14 november, 2018
Novembertåka og dagen i dag
Da jeg tittet ut i morges så kunne jeg ikke se ned til vannet. Husene, trærne, biler og alt annet var pakket inn i et hav av tåke. Den lå tett pakket og jeg må ærlig innrømme at jeg mest av alt hadde lyst til å pakke dyne godt rundt meg. Jeg hadde liten lyst til å dra ut i den beksvarte verden på vei til jobb. Reisen i seg selv kan på slik dager bli fylt av spenning fordi det som troll av eske kan sprette frem mennesker med mørke klær, propper i øra og helt uten refleks. Jeg lurer helt oppriktig på om mennesker over en viss alder tror at de er selvlysende. De minste er ofte godt merket med brikker og bånd som viser at de finnes der i mørket et sted. en digresjon til dette er at jeg synes det er flott at det han dukket opp mange plagg og artikler med reflekseffekt. Genialt, spør du meg
Da jeg kom til jobb så lå det en sms på telefonen min, med en melding som fortalte at jeg måtte lukke en dør. Paradoksalt så har jeg sagt til en av de jeg bryr meg om i det siste, at når en dør lukkes så kan man se seg om enda en gang. Den neste gangen så vil man se mulighetene. Men, jeg måtte som sagt lukke den døra, – noe som i første omgang kjentes sårt, men nå i kveld så har jeg sett mulighetene det gir. De er faktisk enda bedre enn det jeg avslutter. Er det ikke rart, at ting oftest ordner seg til det beste?
I kveld så sitter jeg med litt sosiale medier. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt hvor vi får en utfordring hver dag, og i løpet av 100 dager skal vi løfte oss selv. Jeg har til nå rukket å tenke mange tanker, – for slike oppgaver gjør noe med deg, – laget små planer, men mest av alt klart å gjennomføre yoga hver dag. For meg er det en glede og en flott måte å avslutte dagen på. Og av alle ting så er det spesielt deilig å stå litt på hodet. For å få til den posisjonen så må jeg bare bestemme meg for at jeg skal klare å stå. Jeg kan ikke nøle, for da faller jeg. Det er på samme måte som isbad, – man må bare gå ut og legge på svøm. Det er dit jeg har som mål å komme i forhold til en drøm jeg har båret på i mange år. Klarer jeg det så skal jeg jammen fortelle dere om det.
Samtidig som jeg har vært med på 100 dagers prosjektet, så har jeg vært med i en gruppe på Instagram, hvis mål det er å vokse der. For meg så handler det om å få fotografert og delt bilder, men jeg trenger tilbakemelding på hva som fungerer og ikke fungerer. Derfor hadde jeg blitt kjempeglad om du hadde tatt turen innom kontoen og gi meg noen kommentarer. Om du har mulghet tilå hjelpe meg å nå ut til flere så hadde jeg blitt superglad. Instagramkontoen min finner du under denne setningen her.
Jeg håper at novemberdagene steller pent med deg, og at vi sees snart igjen :D
Petrine :D
08 oktober, 2018
Å møte på bjørner på tur
Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.
Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.
Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.
Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.
Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det
- Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
- Klatre opp i et tre ?
- Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?
Petrine :D
07 oktober, 2018
Turen til Appelsintoppen
Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.
«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!»
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.
Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.
Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.
Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.
Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.
Nyt helgen !
Petrine :D
06 oktober, 2018
Å ta selfie med Den hvite dame på Fredriksten festning
«Mamma, i dag skal jeg ta selfie med den hvite dame!»
Jeg er nesten i drømmeland og Petrus er klar for dagen. Han har en lærer som er en god forteller og som kan sin historie, – hun er fra den sydligste byen i Østfold, Halden, og har fortalt om festningen, dens historie og ikke minst om den hvite dame.
Fortellingen og spenningen la grunnlag for denne dagens tur, som var Halden og det vakre landemerket der, festningen.
Det sies at spøkelset «Den hvite dame» går igjen på Fredriksten festning. Hun skal etter sigende dukke opp på lyse sommernetter for å skremme bort turister og tilreisende. Noen tror hun leter etter kjæresten sin, – men ingen er sikre på det.
Da det nå er høst så tenkte vi at om hun dukket opp så er det ikke for å skremme bort oss som kommer på besøk for å gå innom museet for å innta en liten porsjon norgeshistorie.
Petrus kom til at vi kan jo ikke være sikker på hvor damen befant seg og det var med skrekkslagen fryd han jaktet rundt på festningen. Han var tidvis veldig forsiktig der vi fulgte spøkelsesløypa. Dessverre ble ikke dagens mål nådd. Det nærmeste vi kom var at vi hørte spøkelsene lo og at vi så kjolen til damen hang i et vindu. Kanskje den ventet på at det ble sommer igjen, slik at de sammen kunne komme seg ut i lyse sommer netter.
Visste dere at Karl den XII falt den 11. desember i måneskinnet, – og at undertøyet hans ligger på museet her på festningen? Vi så det, – og mente at vi så blodpor etter slaget hvor han falt. Dessuten var vi imponert over presisjon til skytteren for avstanden fra festningen til der kongen falt var relativt lang, etter datidens våpen. Eller, kanskje det var en av hans egne som felte han?
Uansett, historien på Fredriksten festning forteller om Kong Karl, – og vi fikk dessverre ikke selfie med «Den hvite dame:» Det vi derimot fikk var en brødblings hvor pålegget matchet duken og en god, stor kopp med varm sjokolade i den hyggelige kafeen der.
Har dere noen historiske nærturer?
Petrine :D