28 november, 2017
Lek, vennskap og FNs barnekonvesjon
24 november, 2017
Er det en årsak til alt?
Jeg har ofte godt og lurt på hva som er årsaken til egenskaper vi er født med.
Snodig nok så er vi i stand til å imitere ansikt fra vi er bitte, bitte, små: Denne egenskapen er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Fult så rart er det ikke at vi er født med en refleks til å gripe. Den gjør at barnet kan hode seg fast og hindre fall, – og vi forstår hvorfor et barn snur seg mot brystet og begynner å suge når et bryst berører kinnet.
Det handler om å overleve.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Jeg morer meg over at vi, uansett hvor vi er født i verden, babler med de samme lydene. Det er hvilke lyder miljøet rundt fanger opp og stimulering som er grunnlaget for hvilket språk vi tilegner oss.
Ma,ma, ma, man blir Ma i noen land og mamma i vårt.
Vi tar tak i de lydene vi kjenner igjen, – og bygger videre på det.
Når jeg tenker nøye på dette, så er det merkelig at en vietnameser, som har meget korte ord, har startet på samme sted som oss som forstår hva Overbuljongpakkmesterassisten betyr.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Alle barn i verden er født til å leke. Det vil si at man evner å være spontan, være aktiv, glad og holde på med det man finner for godt i øyeblikket. Det er den egenskapen som man ønsker å opprettholde i flyktningleire, på steder hvor kriser har innfunnet seg og det er den egenskapen som man ser på som både helsebringende og naturlig.
Vi vet at barn hopper ut og inn av leken, selv når de sørger.
Vi vet at at om man savner en venn så kan man leke at man har en og vi vet at der hvor mange barn er sammen så begynner de å leke.
Vi vet også at mange av gatelekene verden over kjenner vi igjen på tvers av landegrenser og bakgrunn. Mange av de innbefatter at barn er i bevegelse eller sosiale. De snakker sammen, de forholder seg til regler og de blir enige om forandringer. Barn kan dessuten gjøre det samme om igjen og om igjen, – og jeg våger å påstå at de tilegner seg kompetanse og ferdigheter når de leker.
Jeg tror at det er en grunn til at vi leker. Vi er jo født med egenskapen!
Slik er det, – og hvorfor lar vi det ikke være sånn?
Hvorfor har barndommen blitt målstyrt?
Jeg tror vi er på ville veier, langt fra det som er en naturlig kilde til kompetanse.
Petrine
#målstyring #leken #barnetogleken #lekendelæring
07 november, 2017
På den røde løperen
Noen ganger så er man på den røde løperen uten å være på fest. Her er handler det om bevegelse og glede, – på en ettermiddag. En helt vanlig hverdag!
Det har seg nemlig slik at byen vår har laget et rødt belegg på gang og sykkelstier, – og vi synes det er kult !
Like kult som å være i farta. I helgen var det skøyter og skateboard som var greia.
Ha en fin og glad uke :D
Nann Karin Solvang
06 november, 2017
12 punkter om hva en god lek kan være
Nå har jeg ikke fasitsvaret på hva barn synes er en god lek, men jeg vet at de mener at det er frivillig og noe de styrer selv. Men, jeg har noen tanker om hva god lek kan være, – og det har jeg listet opp her.
- Det er når barn er i lek på eget initiavitet
- Det er når barn er sammen i leken over tid og at de er opptatt av hva de holder på med.
- Det er når barna skifter roller og er enige om hva leken skal inneholde og hvor veien videre er
- Det er når de er i leken med hele seg, latter, alvor, glede, bevegelse, forandring og innlevele.
- Det er når vi ser at leken er en verdi i seg selv.
- Det er når de møter de andre med respekt
- Det er når de stopper opp og utveksler kompetanse for så å fortsette videre.
- Det er når de bruker fantasi og kreativitet
- Det er når mange er sammen og når de møter hverandre med respekt, tar i mot hverandres innspill, enes om forslag, er skapende og har det gøy
- Det er når de har det lystbetont
- Det er når de glemmer tid og sted
- Det er når de later som og gjør ting «på likksom»
Birgitta Knutsdotter Olofson sier at «kjennetegn på god lek er når barn viser enighet, gjensidighet og alermering»
Det var dagens lille bilde på hva en god lek kan være.
Petrine
27 oktober, 2017
Barn, bevegelse og #millionshoursofjoy
Det er treningsdag for Petrus i dag, – og han gleder seg. Det er fotball som er tingen i dag, – og han dro avgårde, riktig kledd for anledningen. For han betyr det at det er en treningsbukse, en genser i blå farge, fotballstrømper og leggskinner. De uten strikk! Viktig detalj!
Her en dag var det hockey og da er det en hel bag med utstyr som skal fraktes. Det tar mer plass og tid å forberede seg til det enn til fotballen. Det var ikke utstyr og ulikheter i sport som jeg hadde tenkt til å skrive om, men om barn og bevegelse.
Jeg kom nemlig over en rapport fra det Karolinsk sykehuset som sier at fireåringer er i for lite bevegelse og at det er bare 22 prosent av alle jenter som beveger seg de 60 minuttene som de er anbefalt daglig. Og her er det ikke snakk om systematisk trening eller noe som vi voksne har lagt til rette for. Det er ikke snakk om det som krever treningstøy og spesialutstyr. Det handler om å bevege seg mer, generelt. Det handler ikke om hva barnet gjør, men at det er i bevegelse.
Det kan være lek ute, oppsøke en stor lekeplass, gå til skolen eller butikken, – eller til bestevennen, støvsuge eller rengjøring, hjelpe til med rydding, rake plenen og så videre. Du er med på tankegangen?
Det er dessverre slik at det ikke er politikere, lærere, ansatte i barnehagen eller andre har ansvaret for helsa til barnet vårt. Det er heldigvis slik at det er vårt ansvar og vårt valg, – og resultatet av det er at den samme dokumentasjonen jeg viste til tidligere sier at barna beveger seg aller minst i helgen når vi har ansvaret. Da er det under tyve prosent av alle fireåringer som oppnår minimumskravet for bevegelse. Og det synes jeg er flaut, – at vi som foreldre ikke tar dette ansvaret, – for det handler jo mest om å legge til rett for.
Og hva kan vi gjøre for at barna våre skal være mer i farta?
- La det alltid ligge en ball tilgjengelig. Hos oss, og sikkert hos flere, så må den sparkes om den er der.
- Lag en paradis på bakken
- Ta med sykkelen i skogen, spennende sykkeltur ( vit om hvordan underlaget og terrenget er, sikkerhet er viktig)
- Gå en tur sammen, – gjerne lommelykttur om kvelden
- La barnet gå til skolen i stedet for å bli skysset
- Ga sammen med barnet til ulike aktiviteter
- Ikke bær barnet inn i barnehagen fra de er små, la de gå. Det skaper gode vaner
- Dra på tur til steder hvor det er spennende å utforske
- Barnet kan bli med på hus – eller hagearbeid
- Inviter barn til skattejakt
- Hopp i senga
- Lag en diskotime
- Lær barna leker som bjørnen sover, høy i hatten, ballspill etc. Fenger det så vil de leke det selv etter hvert.
- og mye, mye mer…
Og det morsomte er at Reima har en utfordring som de kaller Million Hours of Joy,– hvor du kan registere barnets bevegelser i løpet av en uke. Da jeg startet å registere så var det høsteferie og poden var på hockeycamp, i klatrepark og på sykkelbane, og han hadde fra 7 – 9 timer i farta hver dag. Og jeg registerte hver dag, og det er helt feil. Så nå noterer jeg i almanakken og registrer en gang i uka. Men, det er sånn at Norge ligger langt under våre naboland, – så gjør en innsats for barnet ditt sin helse og gjerne for landet vårt i den lille og uhøytidelige utfordringen som Reima har satt i gang.
Petrine
( Jeg er ikke sponset av Reima, men Petrus synes det er morsomt å notere ned det han beveger seg og han har ReimaGo, som han bruker periodevis. Det passer dårlig på treningstøyet , – og vi glemmer det, men de gangene det er i bruk, så er det stas å se hvor langt han kommer på appen )
#kidventure #millionshoursofjoy #barnoglek #barnogbevegelse
15 oktober, 2017
Om bøker, smykker og vennskap
Og, vet du!
Petrus har en god venn!
Det er litt som i Vaffelhjarte!
Det er en bok jeg anbefaler på det sterkeste, gjerne lest på lydbok. Forfatteren leser den fortreffelig, – og det er mange, mange stunder med morsomme og såre hendelser. Den er vakker og artig, – akkurat som «Tonje Glimmerdal» og «Keeperen og havet.» av Maria Parr Hør de gjerne, – vi har både lest og hørt de, -og jeg holder en knapp på det siste. Det er noen som er gode til å lese lydbøker , – og Maria Parr er ei av de.
Men som sagt:
Det er litt som i Vafelhjarte, hvor Lene Lid og Trille er sammen om det meste. De er ulike, de lever livet og de har det artig. De er et oppkomme av morsomme ideer og masse ulike leker. For Trille er det nokså uklart om han har en bestevenn. Sånn tror jeg det er med Petrus og den fine vennen hans. De henger sammen, er ulike, lattermilde og lekende time etter time. De er umåtelig glad for å treffes om det er lenge siden de lekte sammen, og vandrer ut og inn av hjemmene til hverandre med den største selvfølgelighet om å høre til.
De er så fine og de har det gøy. Varemerket deres latter!
Men, jeg vet ikke om Petrus er klar over hvor gode venner de er.
Helt til i dag,
– stolt som en hane kom han inn med smykke rundt halsen.
En bestevenner smykke, – et halvt hjerte som kan settes sammen til et helt.
Stor stas på en søndag !
Petrine :D
11 oktober, 2017
På to hjul i fjellet og to hjul på ønskelista
ANNONSE
I helgen så brukte vi en hel dag på sykkel. Vi var jo, som dere sikkert allerede vet i Trysil. I fjellet og på selve arenaen var det et eldorado for en ung syklist.
Petrus har nemlig ikke en lang erfaring på en vanlig tohjulssykkel. Han ble utstyrt med løpesykkel da han var to, og han gikk ikke over til en med pedaler før han var fem. Han hadde da hatt en sykkel stående et år, som han ikke hadde interessen av å prøve. Han var jo en racer på den lille saken av et fremkomstmiddel. Han brukte den når han fløy gjennom skog og over fjell på to hjul: Han hadde rakettfart nedover bakker og han bare satt føttene ned om ting ble litt skummelt eller han ville stoppe. Det var en trygg og fin måte å oppøve balanse og ferdigheter på.
En da da jeg hentet han i barnehagen så sa han at i dag skulle han lære seg å sykle. Han tok den lette sykkelen, med pedaler, ut av boden og han syklet i vei. Det å lære seg å sykle tok omtrent halvannet minutt. Det som tok litt tid var å komme på at man kunne stoppe via brems på styret og på pedalene, og ikke ved å sette føttene ned. Det fant han raskt ut av, og siden har han syklet masse og gått opp en størrelse til i sykkel. Det var denne han hadde med seg på ferie i forrige uke.
Der i ferien så gikk han på sykkelen om morgenen og holdt det gående til vi sa at nå var dagens sykling over. Vi fikk syklet i terrenget. Han dumpet bort i, og ble med på, et lite sykkelritt og han syklet i treningsbanene her. Det var stor stas, men både i terrenget og i banen så holdt han på å falle etter de store dumpene. Noe han opplevde som hopp. Det var da han ønsket seg en BMX sykkel. Han forsto at det ville være en fordel om sykkelen hadde demping, var liten og lett.
Det var stor stas, og også pappaen mente det hadde vært en fordel med en BMX – sykkel. Ikke for å sykle på her hjemme, men demping på sykkelen hadde vært praktisk i terrenget. Petrus sin manglet jo nettopp det. Vi tenkte på vekt, både da vi kjøpte både den forrige og denne sykkelen, og la litt mer penger i en lettvekter. Vi mener at en sykkel som veier lite er enklere å manøvrere og at han vil få en bedre opplevelse om sykkelen ikke er omtrent like tung som han. Men, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på at det hadde vært lurt at sykkelen dempet
Derfor har jeg søkt på nettet etter BMX – sykler i dag. Ikke fordi han skal få ny sykkel nå, men for at jeg skal ha litt oversikt når vi skal kjøpe neste størrelse. På Bikester.no fant jeg flere modeller som er beregnet på barn. Det var flere som jeg vet Petrus ville ha likt å bruke i terrenget. Da jeg var der inne så fant jeg en sykkel som jeg ville tro at Petrinemannen og jeg ville like. De hadde nemlig bare et gir, skulle være smidige og lette. Presentasjonen av sykkelen sier også at kraftoverføringen på den gjør at du kan suse gjennom byen og trafikken.
Nå er det slik at forrige gang jeg syklet så opplevde jeg at det var oppoverbakker overalt, og det var bare i nedoverbakkene jeg suste avgårde. Men, jeg liker følelsen av vind i håret, så kan hende en Singlespeed eller en elektrisk sykkel hadde vært noe som meg?
Har du noen formening om hvordan en god sykkel skal være, til voksen eller til barn?
Petrine
09 oktober, 2017
Å henge høyt og lavt i høstferien
For oss har høstferien gått over i historien og vi er tilbake i jobb og skole, – fra i dag. Men, selv om høsteferien startet med streptokokker og ufrivillig slankekur for undertegnede, så ble den fin. For Petrus sin del så ble det en ferie i aktivitetenes tegn, hvor han de første dagene deltok på hockeycamp. Der lekte han seg gjennom dagen og hadde det gøy.
Vi hadde egentlig ikke noen planer om å dra bort, men jeg må si at jeg er glad for at vi tok en tur til Trysil. Jeg er ikke der så ofte som før, men jeg synes bygda er like fin som alltid. Vi rakk å besøke familie, jeg fikk være på kjente trakter og ikke minst nyte livet ute i det klare, fine været.
Den ene dagen tilbrakte vi i Høyt og lavt klatrepark, og det var seriøst en fin dag. Petrus gikk litt forsiktig ut, men han tok de løypene han kunne ta med sine centimeter. Mange ganger, – og raskere og raskere.
Jeg kan anbefale å ta noen timer i klatreparken, og tro meg, vi skal prøve de som er i nærheten ved en annen anledning.
Har dere erfaring med en klatrepark ? I så fall hvilken og hvordan synes dere det var?
Petrine
08 oktober, 2017
Å bryte grenser i høstferien
Han sitter på sykkelen, løfter føttene og setter de ned igjen. Han fortalte meg at han har så lyst, men jeg ser at det sitter langt inne å slippe seg ned. Han står på toppen av den røde løypa i sykkelbanen, – den som kan gi de høyeste hoppene og som har den bratteste baken å starte i.
Han ser ned, han ser på meg, han ser på de andre i køen og ned bakken igjen. Jeg håper at han våger, for jeg er sikker på at både ferdigheter og balanse er gode nok.
Han ser på meg, løfter bena og slipper seg ut, Han smiler, er på vei ned bakken og er i farta .
Han jubler og kjører i vei.
Det var en fornøyd gutt på bånn av bakken, og han var på sykkelen i mange timer til.
Det er rart, når man først har brutt egne grenser og får det til, så gjør følelsen av mestring til at man fortsetter. ( nå ser jeg at jeg ikke har bilder fra akkurat denne sykkelbanen, men tar et annet fra helgen )
Ja, sånn kan et minutt i Trysil Bike arene se ut, – i alle fall for oss.
Petrine
02 oktober, 2017
Mor og sønn om læring og lek
Jeg er jo midt i min egenhendige fremming av barn og lek, – og blant annet læring gjennom denne.
Men, jeg ser jo nå at sønnen min og jeg har ulik oppfattelse av temaet
På lørdag var Petrus på Hockeycamp.
Det vil si at han var på trening fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen.
Jeg var ikke tilstede, men jeg kjenner gutten min godt nok til å vite at han vært delaktig på alle aktivitetene. Jeg ser han i fult driv på isen, superengasjert i kamp og målretta da de trener slag.
Jeg vet det, for sånn er han.
Da han var nydusjet og klar for resten av dagen,
så spør jeg han om han har lært noe nytt i dag
( læreren i meg, altså ) .
Svaret kommer raskt og klart,
«Nei, jeg lærer ikke noe på hockeyen, der er det bare lek og moro!»
( Hvem har lært den ungen at å lære er kjedelig?)
Jeg tenker i mitt stille sinn at vi skal fortsatt la sport og aktivitet være frivillig,
noe han velger og vi ikke maser med eller på,
for jeg vil at Petrus skal bli bedre i det han holder på med gjennom lek og moro!
Takk til trenere og medspillere for at han opprettholder gleden ved å være på isen,
selv etter time på time på time…
det betyr gode tilbakemeldinger og veiledninger,
samt passe mengde krav :D
Petrine