27 juni, 2019
Bursdagsminne – Sommerdagbok 8
Kjære, sommerdagbok!
Som du vet så har jeg nettopp hatt bursdag. Den startet som det pleier med kaffe og sang. og i år gikk vi ut for å spise middag. Men, jeg vet ikke hva som fikk meg til å tenke på den første bursdagen jeg feiret borte.
Det var lenge siden.
Jeg tror jeg var 9 år, – og jeg var på sommerleir.
Jeg husker at jeg ba mamma og pappa om å få lov til å reise sammen med noen venninner på denne sommerturen. Vi snakket mye om hvordan det kom til å bli, vennene og meg. Forventingene var skyhøye da vi dro avgårde med en båt ut fra Fredrikstad, mens pappa sto igjen på kaia. Jeg skulle ut i den store verden, – alene! Jeg synes nok at jeg var ganske stor da vi seilet ut i Oslofjorden, – utstyrt med koffert, sommerfugler i magen og venner ved min side, mot Tjeldholmen.
Det ble gøy! Vi fikk et stort rom. Det var køyesenger til mange, – og i de bodde det flere enn oss. Jeg tror nemlig at samtlige i løpet av uka fikk bitt av bedbugs, for vår felles uniform ble røde prikker i løpet av dagene vi var på leir. Jeg husker at de klødde. Jeg har også en erindring om at jeg sov i overkøya og at et par av jentene skulle synge for oss i tide og utide :D Og en ting til, – det var premie til det ryddigste rommet. Jeg vet forresten at jeg ikke har noen diplom som tilsier at vi vant den prisen.
Vi fikk sovetider, dagsplan og vi spiste i en spisesal. Jeg husker lite fra måltidene, men jeg har en erindring om at vi sang:
«La tallerkenene vandre, fra den ene til den andre, la de gå, la de gå og la de aldri stille stå.»
Jeg husker at dagene ble brukt til lek og aktivitet, fra morgen til kveld.
Det var ganske så fint, – men en morgen så var det bursdagen min.
Jeg husker ikke så mye fra den, men jeg husker at jeg fikk gave på senga, av mamma og pappa!Så uventet!
De hadde sendt den med en av venninnene mine.
Jeg husker enda at jeg satt i overkøya, med klump i halsen, tårer i øynene og en god posjon hjemlengsel.
Det var jeg, følelsene og pakka, helt alene i den store senga.
Det var så rart å ikke være sammen med foreldrene mine på en så viktig dag.
Tårene presset på og det tok nok en stund før jeg klarte å glede meg over dagen og gaven.
Jg hadde jo aldri vært borte på bursdagen min før.
De andre jentene sang for meg og til frokost så vanket det både flagg og brus.
Gaven inneholdt en hvit badekåpe av frotte. Den hadde smale, røde og blå striper og var en passende gave der vi brukte mye av dagene til å bade.
Det var den første av mange fødselsdager som jeg feiret borte! Det var ikke så smertefult etter hvert.
Jeg gikk i korps og jeg har bursdag den første uka i sommerferien. Summen av den kobinasjonen var at jeg var på korpstur på bursdagen min. feiret bursdagen for full musikk, – bokstavlig talt. Jeg ble vekket til allsidige dager og små gaver på nye steder. Det uten klump i magen og med mange rundt meg, – vel vitende om at jeg ble feiret av familien når jeg kom hjem igjen.
Etter å ha svelget klumpen i halsen der ute i skjærgården da jeg ble ni år, så ble resten av bursdagen fin. Like fin som de jeg har hatt mange andre steder i verden etter det. Dessuten var det alltid kake til meg da jeg kom hjem, uansett når det var på døgnet. Jeg fikk alltid et stykke sjokoladekake og et glass melk når jeg kom hjem. Jeg fortærte det, mens jeg fortalte om hva den siste uka hadde inneholdt av opplevelser. Og gaven, den kom alltid etter kaka, melka og fortellingen.
Ha en glad sommerdag, – med eller uten bursdag.
Vær gode mot hverandre og sett pris på de du har rundt deg,
– det var jo folka mine jeg savna der jeg satt med pakke i den store senga, et sted ute i Oslofjorden.
Petrine :D
08 januar, 2019
Å gjøre hverandre gode
Jeg har et bilde hengende over pulten min. Det er en gjeng med gutter, de er kledt i fotballdrakter og de holder hverandres hender. De smiler , de løper og de viser med hele seg at de er glade.
Det er en gjeng med små, glade fotballspillere, – og da bildet ble tatt hadde de har nettopp avsluttet en kamp. Jeg husker ikke resultatet, men jeg vet at de hadde det fint på fotballbanen. De er nemlig en gjeng med gutter som er gode med hverandre og selv om de er små, så er de gode lagspillere.
De er så gode som små gutter kan være.
Det har vært dette lagets styrke dette året, – der de andre har mange enkelt spillere som er gode, så er denne gjengen et lag. De sentrer, de ser hverandre og er hverandres støttespillere.
Nå er det ikke slik at denne gjengen med 7 – åringer ikke har lyst til å være den som putter i mål,
det er ikke sånn at de ikke bommer og at de ikke feiler,
det er ikke sånn at de kan glemme at det er flere enn de på banen,
det er ikke sånn at de er superdupergode og best i verden,
men det er sånn at de har trenere som har fokus på at gutta er en gjeng.
Jeg er mamma til en av de gutta, – og for han har denne gjengen vært viktig for at han faktisk spiller fotball. Den gjengen av trenere og spillere er ene og alene årsaken til at han løper etter en ball i ny og ne, – og at han synes det er super gøy. Han synes det var gøy fordi han var så heldig å være en del av et lag, å være en gjeng og å ha flotte trenere. Han var del av en av de spillerne som oppfordres til å se hverandre, som læres til å bli lagspillere og som gang på gang vant. Nettopp fordi de var et lag. Han er heldig.
Har dere tenkt på det,
– at vi faktisk er avhengige av å være del av noe for å trives,
– at vi er avhengig av gode tilbakemeldinger for å vokse
og ikke minst at våre ulike gode egenskaper til sammen kan bli alt vi trenger av kompetanse.
Tenk på det, vi trenger å være et lag, ha et samspill og være hverandres heiagjeng.
Vi må gjøre hverandre gode.
Sist men ikke minst så er dette en hyllest til alle de som hver uke bruker av sin tid, sin personlighet og sin kompetanse for å skape idrettsglede hos de spirende små. Det gjelder uansett idrett eller klubb. Det er noen som gir av hele seg for å videreføre bevegelsesglede og kompetanse. Det er så fint det. Takk!
Jeg er evig takknemlig hver gang jeg leverer poden min og han blir møtt med et : Hei, Petrus!
Jeg er synes det er kjekt hver gang han kommer hjem og forteller om hva slags tilbakemeldinger han har fått og om klapp på skuldrene. I tillegg til å gi av sin tid, så ser de hver og en.
Takk, altså !
Ha en glad og god kveld.
25 september, 2018
Noen ganger kommer energien med posten
Samarbeid med Handeland PR og Playmobil
Hei,
det er noen dager siden jeg skrev et innlegg og delte det her på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men det er et resultat av at etter skolestart så har tiden og kreftene gått med til å få hverdagen til å gå rundt.
I forrige uke så hørte jeg bare sofaen rope på meg. De timene jeg oppholdt meg hjemme, så var jeg rågod til å lytte på møbelet som normalt inneholder sittende personer, – i tillegg til de som slukner helt ufrivillig etter jobb og andre aktiviteter.
Jeg sov, sov og sov, – og var ganske så energiløs.
Så kom en pakke med posten. Det var nok Petrus som fikk tilsendt en flott bil, men i det jeg fikk pakken i hus så våknet energinivået hos meg. Jeg tømte ut delene og satt i gang med å sette bilen sammen. Jeg tok et bilde av hver prosess, – og satt de sammen til en film. Det var så gøy å ha et prosjekt å holde på med, – og jeg koste meg. Jeg glemte, eller blåste i, at meningen kanskje var at den yngre garde skulle få delene til å bli en brannbil. Jeg hadde det kjekt og tenkte med meg selv, at om folk visste at jeg kapret lekene til Petrus så hadde de trodd jeg var gal. og enda verre om de visste at jeg våknet til liv av det.
Dette skjedde her om dagen . Petrus har fått leke med den, men i dag tok jeg med meg bilen, litt papir, kamera og en eske fyrstikker for å forsøke å skape litt liv i bildene. Litt riktig brann til brannbilen på en måte. Da jeg var ferdig så var jeg gjennomvåt, fordi jeg glemte at jeg var på stranden og rygget bakover , ut i vannet, for å få bedre vinkel på bildet. Våt eller ikke, – jeg koste meg bak kamera, – og hadde en fin stund ute.
Så jeg takker for lekene til Petrus, – og må si at det kom akkurat da jeg trengte det mest. For Petrus er lek med Playmobil en mer tilbakevendende aktivitet, – som også lokker naboens fireåring på besøk.
Petrine :D
09 juli, 2018
Skatter, kart og kompass
Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.
Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.
I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv. Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket
Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:
- Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
- Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
- Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
- Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
- Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
- Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.
Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken
Ha en god dag med eller uten skattejakt
Petrine :D
08 juli, 2018
The Explorers, en Playmobilserie som lanseres i sommer
ANNONSE Handeland PR @Playmobil – The Explorers
I går våknet jeg med en følelse av at jeg hadde sandpapir på øynene. Jeg var trøtt og følte meg lite engasjert da Petrus våknet full av livsglede på morgenen. Det som var flaks var at det lå en pakke fra Handeland PR i posten da vi kom hjem fra ferie. Det var playmobil fre serien The Explorers
Det var dagens lykkepille for en trøtt mor!
Mange av dere vet at jeg setter lek og godt leketøy høyt, – og at et langt yrkesliv med barn i fokus har gjort at jeg har tro på tid og rom til lek. Da jeg arbeidet i barnehage var lek med Playmobil en høyt rangert aktivitet blant barna i barnehagen. Det var venteliste på å få lov til å leke med brannbilene, brannstasjonen, sykehuset eller familiene. Jeg tror at alle detaljene gjorde at barna elsket leketøyet og holdbarheten gjorde at vi voksne brukte penger på å kjøpe det inn. Det jeg forsøker å si er at for meg er ikke Playmobil et ukjent leketøy, men det har kommet mye spennende etter at jeg ble kjent med det for lenge siden.
Pakka som hadde kommet i posten til oss inneholdt et par esker fra serien The Explorers, en dvd og en produktkatalog. Trøtt som jeg var så startet vi med å se på filmen.
The Explorers,- har følgende handling :
På en hemmelighetsfull øy så har de tre vennene Emma, Nick og Will gjort en mystisk oppdagelse: Levende dinosaurer!! De drar sammen sin trofaste følgesvenn, hunden Sally, ut for å finne ut hvorfor disse førhistoriske dyrene ikke er utdødd. Det blir en spennende ferd.
Ta gjerne en titt på et youtubeklipp om The Explorers her
Det ble en hyggelig morgen, der vi sammen satt sammen en båt som kom godt med når man skal ut å forske . Det ble slik at vi faktisk dro ut for å kjøpe motor til flåten/båten etter utpå dagen. Slik at båten kunne ta seg rundt på egenhånd.
Det vi fant ut da vi leste om serien er at det noen av delene er av Uv – aktiv plast som lyser i mørket om man først lyser på den med en lommelykt. Det skal vi forsøke en dag hvor det er mindre sol enn i dag, for her nord er det heldigvis lenge til mørke dager og kvelder!
Petrine :D
07 juli, 2018
Å våkne som en prinsesse og kunne bygge en hel verden
ANNONSE – Handeland PR @playmobil
I dag er en av de dagene hvor jeg våknet nysminket og med oppsatt hår. Da jeg kom hjem klokken fire i natt, så hadde jeg heldigvis en øyemaske liggende, Jeg brukte den for alt den var verdt. Jeg visste nemlig at den ville gjøre at jeg våknet frisk og uthvilt selv om jeg bare fikk knappe tre timers søvn. Derfor var jeg velpleid i løpet av de første 30 sekunder. Jeg spratt nemlig inn i den skreddersydde kjolen som fremhevet hvem jeg er, – og på høye heler så trippet jeg inn på rommet til Petrus med en flott gave. Før klokken var syv så satt vi sammen og laget en hel verden av Playmobil.
Da denne nye spennende verden var laget ferdig så tok vi kontakt med et av firmaene som bringer når vi ringer. Vi trengte nemlig en motor på båten som skulle ta Petrus og de andre forskerne ut på eventyr. Drivkraften kom og vi dro ut i den store verden, da langt, langt avgårde til en svunnen tid. Trodde vi. Men, så feil vi kunne ta! Det har seg nemlig sånn at i Playmo sin verden, The Exploerer, så finnes det en kur som overgår min fenomenale mirakel til øynene. Der finnes det nemlig evighetskuler, som holder dyrene unge, friske og lykkelige. Lykkepille, uten resept. Dessuten er de evig unge, – det kunne vært noe for en eldende småbarns mamma.
Det er gøy med Playmobil og tankelek.
Det eneste som har essens av virkelighet i seg i dette innlegget, er at jeg har sovet knappe tre timer og var lykkelig for at vi hadde en uåpnet boks med Playmobil her hjemme i morges Den fikk nemlig mor og sønn til å enes om et prosjekt. Jeg skal legge ut flere bilder og litt om serien i morgen.
Vi sees da ..
Petrine :D
27 juni, 2018
Husker du? Sommerdagbok 3
Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, – at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?
Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!
Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D
Petrine
Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer
25 juni, 2018
Sommerdagbok 2018 – 2
Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.
Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!
Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.
Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.
Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D
Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.
13 juni, 2018
Sitat om risikolek
08 juni, 2018
Hvorfor du skal slutte å si Vær forsiktig til barna
Hei og god dag!
Her i vinter så fikk jeg nummeret ved siden av hysterisk anfall da jeg så Petrus være i nærheten av veibanen en dag det var superglatt. Mitt forhold til vei og biler er en nedarvet redsel, som jeg fikk i gave fra mamma. Bestefaren min omkom i en trafikkulykke. Han ble påkjørt. Det vil si at jeg ikke var adekvat på tilbakemeldingen til gutten vår, der jeg hysterisk hylte at han skulle flytte seg. Han var på siden av veien, men for meg var han nok nesten foran bilen.
Etter den episoden har jeg tenkt mye på hvordan det er smart å gi tilbakemeldinger, – og siden det er friluftsfredag i dag, så tenkte jeg å relatere det til å være ute i skogen, ved vannet og andre steder i naturen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om risikolek og at barn trenger den for å vokse, – og for å utvikle et godt selvbilde og god selvtillit. Hvordan vi kommuniserer med, når de er aktive , er med å underbygge dette bildet.
Min hysteriske måte å be Petrus om å komme sg unna veibanen på var ikke konstruktiv. – Det er også lite hensiktsmessig å si : «vær forsiktig!» Barn trenger konkrete tilbakemeldinger! Når man bare sier: » vær forsiktig», så kan barnet under seg over hva det skal se opp for. En tilbakemelding som er spesifikk og beskrivende er lettere å forstå og dermed til konkret hjelp. Vi ønsker jo ikke at de skal bli forvirret, men vi vil skåne de mot å skade seg. Derfor må vi sette fokus direkte på episoden.
En annen ting som kan oppstå når vi ber om at barnet skal være forsiktig er at vi skaper frykt. Det kan få barnet til å unngå å oppsøke risiko, – og derigjennom ikke bli rustet til å mestre situasjoner som krever problemløsning og ekstra mot. Det kan være at de slutter å oppsøk situasjoner som er vanskelige og krevende, noe som kan hindre en sunn og god vekst hos barnet.
Tenk deg at barnet ditt er i toppen av et tre. Du ser at det klatrer utover grenene, – og du er redd for at det skal falle ned. Har du katastrofetanker så kan det være at du ser en scene som har vært tenkelig utfall. Kanskje du ser barnet ditt ligger mørbanket på bakken. Det er svært nærliggende for deg som har ansvaret for barnet å si : «Vær forsiktig!» Ja, for meg også!
Jeg trener på å gjøre noe annet i stedet for å si : «Vær forsiktig!»
Jeg trener på å stoppe opp og se på situasjonen for å finne ut hva det er lurt å si. Det betyr også at jeg tenker igjennom hvor sannsynlig det er for at barnet blir alvorlig skadet om det faller ned. Er det så stor risk som jeg tenkte med en gang? Hva er det ved denne situasjonen som gjør at jeg føler ubehag? Er min egen frykt jeg kjenner på? Det er ikke minst viktig at vi tar oss tid til å se på om barnet mestrer situasjonen eller om det trenger litt veiledende hjelp.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg hørte på Hanna H Brorson, som har skrevet boken Tankevirus. Hun fortalte at om maler fremtiden med skumle bilder så vil vi fremme angst og redsel. Om vi derimot forholder oss til hva som skjer her og nå så vil bildet se annerledes ut . Hun beskrev at nuet gir oss handlingsrom. Det vil si at vi må handle raskt og hjelpe barnet om det er i fare: Det kan også bety at vi må veilede det til klare å komme seg ned uten å skade seg.
Om vi tenker på barnet i forannevnte eksempel, – det som er på vei utover greinene. Til det er det bedre å komme med konkret forklaring. Det kan vi gi ved å fortelle de at greinene er tykkere og tåler mer innved stammen, at det er lurt å holde seg fast eller hvor de skal sett føttene for å komme opp eller ned.
Hva du kan si i stedet for «Vær forsiktig!»
Barn er ulike og har ulik erfaring med å utforske naturen. Det vil si at når vi er i skråninger, balanserer på steiner langs vannet eller klatrer oppover på steiner så må vi hjelpe barna til å være bevisste, se eventuelle farer og ta de beste valgene. Det gjør vi ved å bytte ut «Vær forsiktig» med
- legg merke til
– at fjellet er glatt
– at du kan skli på den mosen
– at det er kråkeboller i vannet
– at stokken er råtten
– at det er en stein som stikker ut der oppe. Den kan være løs - ser du at
– vennen din er rett foran deg
– det er to som allerede går på balanselina - prøv å
– bevege hendene dine raskt
– ta tak steinen til høyre
– sett bena godt inn i fjellsprekken
– holde deg godt fast
– kjenne at foten din har fest når di går over på stenene
– å holde meg i hånden
– sitte stille til jeg får hjulpet deg - kjenner du at
– brua gynger
– at det er store bølger og at båten er ustø?
– at snøen kjennes ut som is?
– at det er varmt på steinen som er rundt bålet? - Hvordan opplever du det?
– Får du det til?
– Trenger du hjelp?
– er det skummelt
– Er det spennende?
– er det morsomt? - Hva er din plan?
– Hvordan har du tenkt til å komme over dit?
– Hva er den smarteste måten å komme seg ut i båten på?
– hvor er det trygt å stå og fiske?
– Vil du ha noen med deg? Hvem skal bli med deg? ( om man vil at barnet skal ha støtte/ ikke gå alene)Dere ser hvordan jeg har tenkt.
Ved å stille spørsmål og veilede i stedet for å be de være forsiktig så anerkjenner vi samtidig barnet og utfordrer deres evne til å tenke problemløsende og risikoananlysere sitasjonen. Gjennom dette så viser vi at vi har tro på de og vi hjelper de til å styrke både selvbilde og selvtillitt gjennom å fremme deres ferdigheter.
Ha en god dag, med eller uten et «vær forsiktig !»
Petrine
Tror du at noen andre hadde hatt godt av denne påminnelsen så hadde jeg blitt glad for at du deler innlegget , – også om du ville følge bloggens facebooksiden <3 Takk for at du leste