Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men til tider flyter det over av leker og alt annet som ikke ligger på riktig plass. Og noen ganger så får dette rotet det til å flyte over for meg. Jeg får lyst til å sette plakater rundt på hyller, kjøkkenbenker, gulv, trapper etc hvor det står skrevet : Dette er en kjøkkenbenk! Sett det du har tenkt til å legge her på riktig plass! Dette er en sjenk, og her er det bare plass til pyntegjenstander! Dette er en trapp, og alt som bli liggende her kan føre til at du faller ned og slår deg!!

Men det gjør jeg ikke! I dag, som så mange andre ganger så møtte jeg problemstillingen med å rydde.

Og da kom jeg over en bok/lydbok som koblet meg inn på dagens innlegg !

SE OG HØR !!

Jeg fant en lydbok hvor det var skrevet Se og Hør, samt en tittel: «Myggsprayen» av Per Rørvik. (  Hans barnebøker er en slager her i huset. )

Det er en lydbok med bilder, som du kan bruke på Pcen, TVen eller andre multimediaspillere. Jeg tenker at det er flott at det er skapt slike medier som disse Se og hør bøkene og lydbøker. Det fordi jeg tror all opplæring til å lytte er med på å øke evne til å lytte og konsentrere seg, samtidig som jeg har en formening om at språket i seg selv blir mer fagerikt og nyansert. Og vi vil jo ha språklig aktive barn som er gode formidlere.  Og forskere mener det er sammenheng mellom språk, oppfattelsesevne og mattematiskeforståelse. Bare sånn til opplysning! Dessuten har jeg hørt at det å lytte til lydbøker eller å bli lest for kan være til hjelp om banret sliter med å lære å lese.

Selv  husker jeg tilbake til koselige høytlesningsstunder, både hjemme og hos en familie vi var mye sammen gjennom oppveksten min. Jeg fikk alltid bok av en tante til jul, og jeg husker enda flere av de titlene og hvordan bøkene så ut: Rødhette og en rød bok med eventyr fra mange verdens hjørner blant annet. Og for å ikke snakke om mitt skattekammer. De bøkene likte jeg svært godt. Jeg har sett de er på salg på fretex. Jeg har vurdert å kjøpe de, bare fordi jeg har et nostlgisk minne ved dem. Men jeg får kanskje ta en titt i de aller først. Det kan jo være at de har gått ut på dato. Da blir de stående i hylla uten å bli brukt, og støvsamler og rot har vi, som allerede nevnt, til tider nok av.

Tilbake til høytlesningsstunden. Jeg husker jeg synes det var koselig å sitte i armkroken. Jeg lyttet, så på bildene og rettet på ordlyden om det var lagt inn noen snarveier av den som leste. Dette samspillet må man ikke ta bort ved å bruke digitale midler for å underholde barna. Jeg husker tilbake på tryggheten og kosen, på samtalene og latteren og på at vi snakket om historien. Det er samhandling som jeg synes det er viktig å videreføre, både for kosen og fordi jeg tror på at man vinner mye ved en slik lesestund. Da jeg ble større så hadde ikke bøkene bilder, og det var fint å se bilder fra historien for seg, og man kunne le av hvor forskjellig vi så for oss hovedpersonene og stedene de var eller bodde. Vi brukte fantasien, og jeg elsket det! Og som barn flest, så elsket jeg at historiene ble lest eller fortalt igjen og igjen. Og det er nok her vi voksne som leser går lei, så kanskje man kan ha en avtale om at man leser en favoritt og en ny annen hver gang eller at man velger bok hver sin gang. På den måten får man jo også introdusert barna for ny litteratur. Men hold på gjentakelsen også, fordi det lærer barnet å huske og å lære historien, noe som i seg selv gir en føelese av å mestre for barnet.

I det Petrinske hjem er tiåringen en lesehest. Egentlig er jeg også det. Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har slukt eller fordypet meg i gjennom tiden. Dessverre så får jeg i lite grad satt meg ned med en bok over tid nå, da jeg blir avbrutt eller har noe å holde på med til enhver tid. Men jeg har alltid en bok på gang, og vi har aviser og blader tilgjenglig, både for store og små. Jeg tror vi dermed er forbilder og lager rutiner på å lese for barna våre.  Petrus var 4 – 5 mnd når han valgte sin første favorittbok. Den het : Titt Hei» Den hadde motivet i klare farger og det var ikke unødvendig støy på bildene. Det var derfor lett for han å se på bildene. Vi snakket om hva vi så og pekte på det vi snakket om. Pekebøker er jo de første bøkene vi leser. Små barn liker også rytmen i språket så sang og rim/reglebøker er flotte greier. De fleste barn liker å bli lest for. Ikke for det, jeg liker det enda. Jeg lytter gjerne til bøker som blir lest og jeg har alltid en lydbok på gang i bilen om jeg kjører alene til jobb.

Her i huset er det et stort spenn i hva bøkene inneholder. For Petrus er det billedbøker, rim og regler og spesielt bøker med kjøretøy og dyr som er i vinden. 10 – åringen er akkurat nå i gang med Ringens herre, og har fantasi ssom sin favoritt. Vi voksne er nok mer på nyere skjønnlitteratur og krim, i tillegg til fagbøker. Mine er rettet mot jobben min, mens Petrinemannen leser om rock og fisking.

En av de mange oppgavene vi kan ta som foreldre er å stimulere til leselyst, og det kan gjøres ved
1) Å lese for barnet.
2) å la bøker og blader ligge fremme
3) Å bruke lesestund som belønning
4) Å ha et mål om å lese en bok før man ser filmen om boka.
5) Å la barnet høre lydboker, det oppøver evnen til å lytte, samt kan skape interesse for flere bøker og historier.
6) La barnet få være litt lengre våken om det leser på sengen, feks et kvarter dagelig.
7) å hjelpe de til å finne lesestoff som passer utvikling og interesser.
8) å snakke om historiene og bøkene
9) å ha spille og tv frie dager og kvelder.
10 ) å la de lage sin egen bok etter å ha hørt boken.

Jeg hadde tenkt til å  avslutte med å anbefale noen bøker tilpasset ulike alderstrinn, men det ser jeg at jeg kan ta ved en annen korsvei.

Uansett så kan du gi barnet ditt et forsprang om du introduserer det for bøkens verden gjennom høytlesning, da samfunnet vårt formidler mye via de 29 tegnene vi kaller bokstaver.

Jeg avslutter med Se og hør-boken, da den ligger på Youtube :

God bok !!

Petrine :)

I dag har Petrus hatt besøk av en gutt på 5 år. De har lekt sammen. Har vært i aktivitet hele tiden. De har husket, klatret, syklet, sparket ball og kjørt  tråbil. De har vært motorisk aktive, de har brukt kroppen sin, – spontant og med glede. Musklene blir styrket og utviklingen blir stimulert.

Det hevdes av barnets motoriske utvikling er viktig for barns selvbilde, for deres status blant venner og hvordan man kan løse praktiske oppgaver. De som er gode i fysiske aktiviteter får ofte mestringsfølelse. De blir ikke valgt sist som lagkamerater i gymmen på skolen. Mestringfølelsen fremmer mer bruk av kroppen, på den ene side fremmer det utvikling og styrking av muskler og ledd, og på den andre side styrkes den psykiske og fysiske utholdenhet.

Den første levetiden blir barnets bevegelser preget av reflekser. De automatiske ting barn gjør er en hjelp for å overleve.
Eksempler på det er :
De snur hodet til side, og begynner å suge.
De blunker for å beskyttet øynene for lys.
De beveger bena som om de går, når vi holder de loddrett.
Etter hvert vil disse bevegelsene bli viljestyrte, og utviklingen av ferdigheter vil foregå. Den motoriske utviklingen følger ofte et mønster som er avhengig av modning i nervesystemet og i muskelaturen. Modningen er avhenig av aktivitet, da bevegelsene stimulerer nervesystemet. Et barn klarer ikke å lære å gå før både muskelatur og nervesytemet er klar for det.

Jeg vil ikke komme inn på en oversikt over hva barn skal kunne på hvert alderstrinn, men en oppfordring til alle som har med barn å gjøre: Barn trenger et miljø som tillater at barna bruker kroppen på en allsidig måte. Som eksempel så gir skog og strender variasjon i muligheter. Der er det rom for ulik type lek. Der er det ujevnt underlag. Dette vil stimulere balanse, koordinasjon, retningssans og ikke minst gi mulighet til utforsking og mestring.

La barna være fysisk aktive, uansett hvor. Gevinsten er at barn får god kroppsbeherskelse, kroppsbevissthet, gode vaner og er med på å forebygge livsstilssykdommer i voksen alder..

Ha en mer eller midre aktiv hverdag :)

Petrine :)