Barn


 

Hei og god fredag!
For mange er det innspurt mot påske og det tror jeg jammen det har vært på skolene rundt om også. I alle fall har Petrus hatt påskeevangeliet. Akkurat som da han hørte om Kain og Abel så forteller han historien fritt. Han gjorde om historien om brødreparet, – og fortalte at Kain ombestemte seg og kom på at han ville angre. Derfor drepte han ikke broren sin.

Her forteller han om påsken og Jesus:

Har du lært noe på skolen i dag?
-» Ja, jeg har lært luretriks med strikk. Det jeg viste deg da jeg kom hjem!»
– «og du klarte jammen å lure meg også, men har du lært noe mer?»

– «Ja, jeg lærte om Jesus!»
«Han kom til Jerusalem, men der var ikke alle glad for han og hyggelige mot han.
Det var nemlig noen som ville drepe`n.
De hang han på et kors,
tok han ned,
– og la han på en stein. Inne i en hule.
Og så la de en stein oppe på han
De gikk fra han! »

– «Var det ikke foran hula de la en stein?»

– » Nei, de la den oppe på han!
Så gikk de!»

«Da de hadde gått så kom det et stort jordskjelv,
og steinen flyttet på seg.
Da kunne Jesus stikke av!»

Jeg tror påskeevangeliet har stått på timeplanen i dag,
selv om avslutningen var litt mer 2017 enn omtrent år 30!
Jamfør den historien jeg har blitt fortalt!

God ferie til alle som skal ha fri i påsken :D
– og god påske til hele gjengen av lesere

Petrine


«Mamma, jeg vil ha det svarte, det minner meg om bestefar!»
Petrus leter i skapet og er ikke fornøyd med slipset jeg hadde funnet frem.
Ikke at han var superfornøyd med at han skulle ha hvit skjorte heller. Det fordi jeg sier at når man skal ha slips og jakke, så putter man skjorta ned i buksa.

Petrus synes han er fin med skjorte, men han liker den ikke på innsiden av linningen.

Men, tilbake til slipset, han kommer frem med et langt, sort, tøystykke, som for meg er verre å få festet til skjorta enn det som man kjøper med strikk i en butikk som selger barneklær. Heldigvis så fikk jeg stoppet Petrinemannen før han forsvant ut av døra. Det ble slipsknute, hvit skjorte, mørk jakke og mørke bukser. Jeg sendte han avgårde til skolen, med «uniform» og med minner om bestefar. (og med beskjed om at slipset skulle av om han skulle leke ute #Forbygging)

Petrus og skolen hans skulle ha engelskdag, – og det var en stilig gjeng med barn jeg traff da jeg leverte seksåringen. Det var også en fornøyd gutt som ble hentet på ettermiddagen. Resultatet er at det blir det afternoontea etter jobb og skole i morgen. Det er Petrus som står for matlaging på fredager, – og inspirert av gårsdagen så står det engelsk tradisjon på menyen. Uten slips og hvit skjorte på innsiden av buksa.

Morsom måte å sette engelsk på timeplanen. Ja til kreativ skole <3

Vil du se et glimt fra dagen så legger jeg ut link til en liten filmsnutt som Moss kommune har delt her! Ta en titt 

Petrine :)


 

«Her har det vært
en liten påskehare
og gjemt et lite egg.
Men
vi vet ikke hvor hun har gjemt det,
for hun har sikkert glemt det.

Let oppe
Let nede
og
se om du kan se det.

Let ute,
let inne,
og
se om du kan finne

– det lille påskeegget !!!»

Tradisjonen med å lete etter påskeegget er mer vanlig i Tyskland og i Usa enn det er her i Norge. Det til tross er mange barn på skattejakt rundt i de norke hjem på påskeaften. Og her er nok variasjonene over hvordan dette foregår mange. Jeg vet at noen lager skattekart.

Leken jeg er kjent med prøver jeg å få forklart her :

Eggene skal gjemmes.
Den som skal lete går ut av rommet, blir igjen inne etc
Den/de andre gjemmer egget.
Den ene kommer inn igjen og får beskjed om i hvilken høyde det er gjemt.
Dette blir markert som fugl, fisk eller krabbe

( tenk . Tampen brenner )

Fugl er høyt. fisk midt i mellom og krabbe er på gulvnivå.
De som leter vandrer rundt i rommet.
De som har gjemt gjenstanden sier at det blir varmere, varmere når man nærmer seg egget.
Beveger man seg fra egget, så sier man at det blir kaldere.
Den som leter blir fortløpende oppdatert på om det er varmt eller kaldt .

Dette pågår til egget er funnet.
Og dermed har denne personen fått sitt påskeegg.
Man leker helt til alle har funnet sine egg :)

Del gjerne om du kjenner noen som ville ha glede av leken :D

Petrine

 

Jeg blir glad om du følger meg på facebook eller på instagram

Dette innlegget har jeg også lagt ut tidligere, på min gamle blogg med samme navn. :)

 

 

 

 

 


Petrus digger å være i farta. Han har stort sett et eller flere prosjekter på gang. Det er alt fra å følge et frø til plante til fotografering, tegning, baking, snekring og fysisk aktivitet. Pluss, pluss. Han drives av dette helt alene. Vi trenger ikke å belønne han for at han skal være i aktivitet på hjemmebane, – og om det er lenge siden sist han var på isen, så har han lyst til å komme seg på skøytene. Han har en indre motivasjon til å være i farta. Han gjør nemlig aktiviteten på grunn av sin egen interesse for den, – og det å holde på er en belønning i seg selv.

Petrus har mye av denne driven, – og det er jeg glad for. Samtidig som jeg ser at vi på et tidspunkt sikkert kommer til å stoppe denne, ved å sette grenser for hva han får holde på med. Vår lille pode vil nemlig bli god i alle typer ballspill, i ishockey, i å lage ting med hendene og vil ta ansvaret for å lage mat her hjemme. Så nå er hver fredag hans middag-lage-dag. Heldige oss, som har en gutt som har evnen til å planlegge, som har tusen og tredve ønsker/planer og som fritar oss for «middags – ansvar» hver uke.

Men, vi kommer nok til å hindre han i å holde på.

Som allerede nevnt så er Petrus en gutt som kan kaste seg på alle bølger, gode eller dårlige, – helt uavhengig av foreldrenes ønske om at han skal ha noen dager helt uten opplegg. Vi har nemlig en tro på at det å kjede seg, ha egentid, ha tid til lek eller å slappe av er godt for alle. Vi tror at kroppen trenger hvile for å restitueres og for å prestere. Videre håper vi at vi skal ivareta evnen til å ha egendriv og personlig så lurer jeg på om det å ha en stram timeplan både på skole og fritid vil drepe motivasjonen, styrke fokuset på prestasjon og gi alt for liten tid til å danne sin egen identitet og få liten tid til å bli kjent med seg selv.

Et realistisk selvbilde er etter min mening ikke bare knyttet til skole- og idrettsprestasjoner, men det handler også om å vite hva man liker, hva man kan koble av med og ha kompetanse på seg selv i ulike situasjoner. Jeg har tenkt at i en travel hverdag med skole og fritidsaktiviter så kan det bli så mye fokus på hva man skal og hva man presterer, så mye at vi kanskje glemmer hvem barnet er. Og i en verden hvor de psykiske lidelsene blant unge er økende så har jeg fundert på om dette kan være en liten, men medvirkende årsak til det hele.

Livet handler om balanse, – om aktivitet og hvile, om prestasjon og lek, om å være fri og ha struktur etc. På en eller annen måte så ønsker jeg at vi klarer å la han forsatt ha evnen til å vite hva han vil, hva han ønsker og kunne motivere seg selv til å ta valg og være i aktivitet, samtidig som vi setter rammer som gir tid til å leve litt på tvers av en timeplan også. Dessuten så har jeg et mål om alt som er på fritiden skal være basert på egne ønsker og egen lyst, – fordi skole, lekser og det å være en del av en familie gir rammer i seg selv. (Og, jeg sier ikke nå at det er lov å starte på nye aktiviteter hver uke, bare så det er sagt.)

Selvfølgelig så drives Petrus av ytre motivasjon også. Før siste seriekamper i hockeyen så var vissheten om at det vill bli premieutdeling som gjorde at han ville hjem fra fjellet for å spille kamp. Det har seg nemlig slik at for en gutt på seks år så er det gull alt som glimrer og selvfølgelig kan drømmen om en medalje eller en pokal være grunnen til at man stiller opp i det hele tatt. Nå er det ikke slik for gutten vår, men han er glad for det lille ekstra etterpå. Og denne gangen ble det to medaljer, – en av «gull» og en i sjokolade, – hvilken glede! Og, personlig tror jeg at den av sjokolade var den beste, – i alle fall i smak.

Så her sitter mammaen til en gutt som er full av egendriv. Den driven og kreativiteten jeg er redd for å stoppe, men som jeg samtidig kommer på tvers av troen på og formeningen om at helt fri til lek, venner, kjedsomhet og aktivitet er superviktig. Paradoksalt nok, viktig fordi egen driv og indre motivasjon skal opprettholdes!

Jeg håper en genial løsning for opprettholde balansen kommer, – dersom problemstillingen blir virkelighet.
Enn så lenge er det tid til lek og egenaktivitet.

Petrine :D


 

I dag startet Petrus dagen litt uvanlig.
Etter å ha vekket meg, sagt hvor mye klokken er og fortalt at det er på tide å våkne, så fortalte han at han gledet seg til å gå på keepertrening i ettermiddag. Ikke vet jeg hva som er så veldig spennende med å stå stille foran mål, men for minsten er det en ganske så flott ting å få lov til.

Så flott at han like gjerne ba til Gud:

«Kjære, Gud!
Kan jeg få lov til å være keeper på treningen på lørdag også, please! PLLLLEEEEAAAASSSSEE!»

Deretter snudde han seg til meg og fortalte at det kom til å bli sånn som han ville i helgen:
» Gud er nemlig på min side.»

Ikke vet jeg om Gud har tid til og interesse av å fordele vakter i mål på U8, men jeg vet at gutten er stor i trua og ønsket om å være keeper på lørdag er enorm.

Vi får se hva lørdagen bringer

I første omgang så skal han få ha på seg det store ( i dobbel forstand) utstyret en målvakt har i ettermiddag: Stor stas!

HUSK :  Sett fokus på de viktige tingene for deg sev når du ber aftenbønn :) Selv om det er om morgenen.

Petrine


09 mars, 2017

Litt utenfor sesong

 

Petrus har en tendens til å få meg ut i butikker.  Støtt og stadig så er det utenfor sesong

Da han skulle ha indianderbursdag i slutten av august, et år, så ville vi ha gule, grønne og oransje servietter og pappatallerkner, men om sommeren så selger man lys farger og pastell! Knallfargene er utenfor sesong helt til høstvarene kommer inn, litt etter august. Jeg fikk seriøst ikke tak i ønskede farger

Det var dessverre august da han ønsket seg skøyter til bursdagen også. Da fikk jeg den samme beskjeden, – det er utenfor sesong! Det visste jeg jo, men jeg håpet på å få litt hjelp. Til slutt var det heldigvis en som foreslo at han skulle sjekke lagret, – og jammen så hadde de ikke et par skøyter til minstemann. Gleden ble stor!!  Tro meg, skøytene har blitt brukt, masse!

Nå har jeg vært på en runde, utenfor sesong, igjen.

Petrus fikk nemlig en skolesekk fra Trygg Trafikk ved skolestart. Nå har reimen på sekken raknet. Det vil si at minstemann trenger en ny skolesekk og jeg var på en runde i går. Det var mange flinke til å lete på lager for og hjelpe meg til å finne riktig sekk. Men, de sekkene som var innfor var stort sett alt for store, eller hadde helt feil design.  Så nå er på vi på vent til skolesekksesongen er over oss,- og for de minste er det ikke mange ukene å vente! Heldigvis!

Noen ganger så tenker jeg at alt var meget bedre i gamle dager, – da var det ikke en trillion muligheter til salgs! Vi hadde spesialbutikker kunne kjøpe en av de to produktene som man kunne velge mellom.

Nei, da! Jeg bare tuller, jeg liker å ha valgmuligheter!

Det er bare så kjedelig å være utenfor sesong !

Petrine :)

 

 

 


Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?


I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.

Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)

Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!

Her blir Petrine foreviget

Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.

Petrine :D


20 februar, 2017

Om kaker og kosthold

kaffe og vann petrusogpetrine.no

Vi er ikke så gode på å spise opp kaker i det Petrinske hjem. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner, for når først kakene er på bordet, da forsvinner de i en racerfart. Det er nesten så jeg må huske å sikre meg et stykke, før de er gone by the way. Men, det er ikke alltid vi husker på at vi har de.

Jeg har i alle fall et Norgesglass stående med fylte makroner. Det vet Petrus.

Her en dag, rett etter skoletid så spør han om å få en kake. Jeg svarer at han ikke får det nå, fordi middagen skal på bordet om meget kort tid.

Det er da han ser på meg og svarer: «Mamma, disse er da sunne. Det er mandler i dem!»

Det ble kake på minstemann,
– etter middagen!

Petrine <3

 


skolebilde

Phu, sier jeg bare…
Stedet er garderoben og situasjonen utsprang seg for en tid siden:

Jeg kjenner jeg svetter og blir varm, samtidig som jeg tenker at den gutten der burde roe seg ned!

Mammaen har hentet han rett etter skoleslutt og han får jo lov til å gå tidlig hjem.
Problemstillingen er nok at minstemann ikke vil bli med, selv om det blir sagt at han blir hentet fordi han skal gjøre noe han gleder seg til. Dessuten så hører jeg at det vises til en avtale som var inngått  i morges. Den handlet om at han skulle hentes tidlig.

Barn av 2016, altså, de skal ha i pose og sekk!

«Seriøst, er det ikke bare å kle på seg, dra og glede seg over at det er litt ekstra fri fra SFO,» tenker jeg

Samtidig som gutten fortsetter.
Han har et lydnivå som ligger langt over HMS – reglene og vil enten påføre noen hørselskade eller skru Tinitus på høyeste nivå for de som sliter med sånn.

Men, den gang ei.

Mammaen, ber han om å ta på seg klærne, ved hjelp av et situasjonsbetinget, akutt og selvlaget tegnespråk.
Hun har nok konkludert med at hun må bruke ropert om også hun skal overgå lydmuren. Derfor blir klærne lydløst lagt frem.  Kreativ løsning!

Ikke viste jeg at det var mulig, men responsen på utspillet er at volumet økes ytterligere og klærne fyker rundt i rommet.
Det som er fylt med et ukjent antall barn og foreldre. De ser i guttens retning, – og tenker kanskje det samme som meg: «Det var da en voldsom og fysisk reaksjon, – som må påføre mammaen høyt blodtrykk. «

Jeg kunne kommet med flere beskrivelser fra situasjonen, men gjør historien kort. Det endte med at mor var på skattejakt i garderoben, fant klærne og tok de på han som ikke ville hjem. Hylingen forsvant, gutten ble roligere og de fant veien ut av døra sammen.

Gutten kom seg til avtalen han hadde og gledet seg til.

Det vet jeg fordi jeg er den mammaen!

Jeg husket ikke på at pjokken ikke digger forandringer. Han liker det som er gjenkjennende, – så nå henter jeg han fem minutter seinere om jeg skal hente han tidlig. Da ser nemlig verden omtrent dagligdags ut, garderoben er relativt tom og alt går mye lettere.

Jeg hadde glemt hele episoden, helt til jeg en dag så en annen mamma som skulle ha på barnet sitt klær. Det ville heller ikke kle påseg.

Jeg tittet bort på henne.
Kanskje hun følte det som kritikk, men jeg tenkte : « Phu, da er vi heldigvis flere i samme båt <3 »

Hverdagen er en dans på roser, – man kan plutselig treffe på en av tornene.

Petrine <3

#hverdagen #livet #foreldreogbarn

 


Page 12 of 26« First...1011121314...20...Last »