Å huske på en merkedag <3

 

Hei, og god tirsdag!
For meg er denne dagen i juni spesiell, – hvert år!
Det er en flaggdag. Og i mange år at trodde jeg at de flagget for mammaen min som ble født på denne dagen. Og i mitt hjerte så gjør de nettopp det, – de flagger for mammaen min 
som jeg gjerne skulle hatt hos meg,
som jeg hadde sett kunne fulgt og gledet seg over  Petrus sin oppvekst
og som hadde heiet på oss og vært glad i og for meg, uansett.

Men, sånn er det jo ikke.

Heldigvis så går sorgen over i andre former etter som årene går, – og selv om jeg svært så ofte tenker på mammaen min, – så er det mye lettere enn før. Det er ikke så smertefullt mer, – og det er hyggelig å se tilbake på minnene. Likevel så har jeg en tanke om hva jeg savner når hun er borte:
Jeg savner jo de daglige samtalene,
jeg ser etter henne når jeg går forbi der de bodde
og jeg savner heiaropene, latterkulene og hennes lite selvhøytidelige måte å være på.
Hun var nemlig gavmild, snill, omtenksom, full av latter og den beste mammaen for meg.

 

 

Så i dag skal vi spise kake, pynte med blomster på grava og gjøre hyggelige ting.
Fordi det passer å være glad på en slik dag som i dag:

Glad, – akkurat som mammaen min var!

Og dessuten har jeg på meg kjole <3

Petrine