Kjære, Torbjørn!

Tusen takk for at du har laget en stortingsmelding hvor du forsikrer meg om at jeg skal være trygg på at min Petrus har det trygt og godt i barnehagen!

Da kan jeg jo endelig få fortalt deg at jeg blir trygg når det er voksne nok til å være i gode relasjoner med gutten min. Jeg ønsker meg voksne som ser han, – som gir han tilbakemeldinger på hvem han er, som griper det han er interessert i for øyeblikket og gir han rom for lek, lek, lek.

Og siden du er opptatt av språklige ferdigheter, som meg, så vet vi begge at grunnleggende samspill og relasjoner blant annet er avgjørende for hvordan språket utvikler seg. Vi vet også at erfaring er med på å skape begreper og at språklig forståelse handler om hvor godt begrepsapparatet er. Derfor  er jeg glad for at du trygger meg. Da vet jeg at min Petrus fortsatt skal få lov til  å leke, at han skal møte nok tilstedeværende vokse og at han skal få forske i øyeblikket. Jeg slipper å være redd for at skolen skal inn i barnehagen. Jeg vet at han i steden kommer til å være sammen med voksne som gir han tilbakemeldinger på hvem han er  og som kjenner han så godt at de vet om de må legge ekstra tilrette for at han skal utvikle seg optimalt.

Takk for at du endelig har fortalt meg at jeg skal være trygg for at Petrus blir godt ivaretatt i barnehagen!

Takk for at du fyller barnehagen med dyktige voksne og gir rom for sponatan lek og forskning..
Det er det som gjør meg trygg.

Takk for du endelig spurte!

Petrine :)

PS; jeg skriver nok snart et brev til deg…