Kjære,Carl Ivar!

Det har kommet meg for øret at du vil selge barnehagene i Oslo. Det for å redusere kommunens gjeld, slik at avdragende kan brukes for eksempel i eldreomsorgen eller til veier.  Det fordi du ikke ser noen prinsipiell forskjell på å selge hvitevarer, drive  resturant eller drive en barnehage. Butikk er butikk!

Så langt følger jeg deg!

Men deretter: Fortjenesten på å selge en vaskemaskin kan man umiddelbart måle. Selve maskinen vil være forringet i løpet av noen år.
Varigheten på et resturantbesøk er bare noen timer, og eieren kan telle opp omsetningen i kroner og øre.

Min forståelse av butikken barnehage er at fortjenesten ikke kan måles her og nå. Jeg tenker at utgiftsposten vil være en investering for fremtiden. Om barnehagen er med på å forme empatiske og sosiale vesener, så kan det sees på som avdrag som kan levere i eldreomsorgen om noen år.

Jeg skal ikke diskutere privatisering eller offentlig drift.

Jeg skal ikke stille spørsmål om Norge skal velge mellom å ivareta deg, og de andre eldre, eller min lille Petrus !

Eller om velferdssamfunnet Norge har ansvaret for flere enn akkurat deg eller meg?

Jeg skal ikke undre meg over om jeg forstår deg riktig når jeg leser at pengene skal brukes til veier, de eldre eller andre samfunnsoppgaver, men ikke til barnehage.

Men jeg stiller spørsmål med sammenligningene dine! Fordi jeg ikke kan se at verdiskapningen kan sammenlignes!

Dagens innlegg ble vel litt politisk basert på en klønete uttalelse? Men mennesker kan på ingen måte sammenlignes med ting, uansett om det sikkert ikke var konkret ment..

Petrine