De albuene jeg mangler
Hei, og god mandag!
Jeg har hatt en helg full av ting jeg synes er morsomt, men som jeg ikke kan. Dagene med hyggelige mennesker satt i gang noen tanker hos meg , – og kanskje det er akkurat derfor jeg sitter under et pledd på sofaen og tenker?
Jeg har kommet til at jeg skulle ha vært mann, gjerne av det slaget som jeg ergrer meg over når jeg står i kø. De som irriterer meg fordi de forsøker å forsere køen på innsidne av veien. Du vet, de som velger veiskuldra som fartsetappe, med sorte biler gjerne av en tysk eller amerikansk produsent, fordi de har viktigere avtaler enn de som sitter der i japsene sine.
Nå er det ikke sånn at jeg er ute etter å stigmatisere, ei heller å bryte reglene, men jeg må ærlig innrømme at jeg skulle hatt litt spissere albuer, litt mer tro på det jeg kan og ikke minst en god posjon mot. Det tror jeg at disse sjåførene har, der de bryter loven for å spare et par minutter. De viser jo at de har handlekraft nok til å ta plassen de trenger for å komme dit de vil
Jeg ikke lyst til å tråkke på eller forbi andre, for å få gjort det jeg vil. Likevel vil jeg gjøre mer av det jeg ikke kan, – men jeg tror jeg har havnet i min trygge boble, der kanten på komfortsonen er ganske høy. Så høy at det begrenser meg.
Det har seg nemlig slik at jeg har brukt helgen til noe nytt. Jeg har forsøkt å lære meg babyfotografering. Jeg har fått litt innputt på hvordan man kan ivareta de minste små på minnebrikka. De var søte, de var perfekte og de var totalt forskjellige. Og jeg, – jobbet hardt for å forstå hvordan jeg skulle klare vrapping, plassering av de bittesmå menneskene og med å få bildet til å se likt ut som det jeg har i hodet. Seriøst mye å holde styr på.
Det er her albuene, motet og alt det der kommer inn i bildet. Jeg skulle gjerne trenet meg på fotograferingen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg trenger å trene, mangler studio ( lys også, om man skal gå i detalj) og er faktisk helt grønn når det gjelder disse pitte. pitt små. Neida, jeg er ikke grønn på å ivareta babyer, jeg er grønn på kombinasjonen nyfødte og fotografering. Derfor trenger jeg å trene på fotografering av babyer, små barn og barn i hverdagen.
Og det grubler jeg på hvordan jeg skal få til..
Det var min lille situasjonsrapport … og har du tips til hvordan jeg kan få trening, så del de gjerne :D
Petrine
Du liker kanskje også å lese dette
Dagens liste over fine ting
15 juni, 2024
Nevropati og trekk til varmeflaske
31 mai, 2020
Et godt nytt år til deg og dine <3
31 desember, 2019