Magisk på arbeidsveien i dag

Jeg spratt opp av senga, tok noen yoga øvelser, dusjet og sjekket klokka. Den var ikke 0600. Nå kan dere tro at dette bare er tull, men jeg var klar for dagen tidlig i dag, og hvilken dag.

Jeg dro avgårde til vanlig tid, – og det var også det eneste som var vanlig.
Alt annet var magisk:
Bladene på trærne var grønne, oransje, brune, rød og grønne. Himmelen var mørkeblå, nær opptil svart, og dyp rosa. Den lysrøde fargen bredte seg bortover perlemorskyene og gjorde morgenlyset vakkert.

 

Det var veldig pent.

Veldig pent.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men i enkelte situasjoner så slår «snill pike syndromet» inn. Det kobler til knappen for beslutningsvegring. Jeg satt i nesten tre mil og tenkte at jeg burde stoppe. Jeg mente at jeg måtte nyte noen øyeblikk i den magiske morgenen og gjerne forsøke å feste noe av det til minnebrikka. Den samme tanken dukket opp igjen og igjen. Den hadde limt seg fast på samme måte som en sang som klister seg fast til harddisken: Du vet, den du ikke blir kvitt. Den dukket opp og sa at jeg måtte stoppe opp og nyte morgenen.

 

Da jeg nesten var på jobb så snudde jeg. Bilen ble kjørt langs noen jorder, jeg gikk ut og tittet på det som var igjen av farget himmel og tåke. Den beste starten av alle.

Jeg kom til jobben, dog for sent, men lykkelig over at jeg hadde tatt meg tiden.

Du tror kanskje at det er slutt nå, men neida , også på veien hjemover så snudde jeg bilen. Da for å ta innover meg litt natur. Først observerte jeg to elg og deretter tre rådyr. Ikke så uvanlig, akkurat det, men det er sjelden jeg tar tiden til å nyte øyeblikket og stoppe opp for å ta en pause i det vakre.

Det er anbefalingsverdig!

Det var små glimt fra min fredag, – jeg håper også du har hatt øyeblikk fulle av magi <3

Petrine