Det gjorde jeg av min godhet

«Det gjorde jeg av min godhet!», sa Emil i lønneberget da han kysset lærerinna på munnen.

I går traff jeg «Mor – Godhjerta! «

De siste dagene har vi vært i Stockholm, og vi har reist kollektivt.
Det gikk helt knirkefritt og ganske raskt da vi reiste til den svenske hovedstaden!
Men da vi reiste hjem, så reiste vi omkapp med tordenværet, – og tapte!
Dette kappløpet i en kombinasjon med at vi måtte
1)ta buss for tog,
2) bane for tog
3) ha utallige stopp
og
4) strekk med sakte kjøring på grunn av tordenvær,
så var vi sent ute da vi kom inn i vårt eget land.

Vi lå et stykke etter skjema, – og jeg så at det nærmet seg avgang for det siste toget hjem.
Men, vi var i farta og vi hadde enda tid å gå på.
Helt til et nytt lynnedslag, – og en stopp på Sørumsand stasjon.
Vi ble godt informert om at vi ventet på strøm eller buss, – mens klokken fortsatte å gå.
Vi satt rolig og ventet, snakket litt med sidemann og så frem til at løsningen skulle komme.
Den kom etter en stund i form av strøm,
– og vi var i gang igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i paradis, men jeg vet at lykken var kortvarig. Ikke at vi ble ulykkelige av å få en ny stopp, denne gang ved Fetsund, men jeg så at det nærmet seg deadline for å komme seg til hjembyen.

Jeg la ut en status på facebook, og jeg fikk en oppringning.
Den gjorde meg forvirret og rørte meg til tårer.
Vakre Anja, som skriver bloggen Lappeteppet, forlot både hus og heim en lørdagskveld i sprutregn, for å redde en bloggvenninne og gjengen hennes. Det var nemlig det hun gjorde.

Hun hentet oss og kjørte oss til Oslo S.
Der  ba jeg gutta løpe til bussen ( for toget ), mens jeg løp til nærmeste automat og kjøpte billetter. Så sprintet jeg til bussen. I det jeg fikk rumpa på setet så startet turen. Jeg rakk det på sekundet, takket være Anja, mor godhjerta, og hennes varme handling.

Hun gjorde det av sin godhet!

Jeg kan ikke sende henne en klump med strøm som drivstoff, så skal jeg gi tilbake på en annen måte. Hun får vente i spenning, samtidig som jeg utfordrer deg til å gjøre noe for andre av din godhet.

Det skal jeg, – som et lite «pay it forward!»

Som Petrus sa til frokost i dag, – jeg har blitt kjent med verdens snilleste Anja,
– og akkurat slik følte vi det også fordi gutta kunne legge seg i egne senger og våkne i egne hjem i morges.

Så tusen takk,  – og så håper jeg du kan gi en god gjerning videre i dag, i morgen og i dagene som kommer <3

• jeg tar gjerne turen til Fetsund igjen, men da for å ha tid til å være med Anja, ta en kaffe i koskroken og gjerne en tur på lensene.

Petrine <3