Kjære, venn, kom tilbake !

Kjære, venn!
– jeg savner deg sånn

Jeg har et inderlig ønske om at vi to kan bli gode kompiser, atter en gang.
Jeg savner deg,
jeg savner de avtalene vi inngikk
og alt du fikk meg til å oppleve.
Både av reiser rundt i verden, besøk hos venner,  tilegnelse av ny kompetanse og ikke minst trening.
Jeg har lyst til å klare alt dette igjen.
Alt sammen!

Til det så trenger jeg deg!

Jeg har savnet de daglige treffene våre, hvor vi ble enige om hva vi skulle bruke de neste dagene til. Strategien vår var smart for vi fant på masse og vi hadde mange flotte opplevelser hver uke. Jeg ble både glad og full av energi av det vi fylte dagene med.

Du var så god til å vekke nysgjerrighet nok til at jeg tok nye utdannelser, at jeg oppsøkte nye mennesker og til at jeg måtte finne ut av både det ene og det andre. Å sitte der time etter time å lage ting av en blanding av mel, olje og salt er en av de tingene jeg ikke hadde gjort uten deg. Det er jeg ganske sikker på.

Det var så hyggelig da jeg traff deg igjen, av alle steder i Finland.
Det var så tilfeldig, for blant snøscootere og sparkstøtting, så var du.
Du fikk meg til å kjenne glede av å se nye mennesker, få lyst til å oppleve enda flere ting og til å innse at det livet jeg lever nå ikke er godt for meg. Du fikk meg til å kaste et blikk bak skulderen og ti år tilbake i tid. Til den tiden da gåturer, venner og opplevelser var dagligdags. Du fikk meg til å innse at jeg må gjøre noen grep for å ha det godt og at løsningen ligger der man har noen å snakke med, der telefoner og digitale medier legges bort og der man når sine mål, om de enn er små. Du viste meg natur, nye steder, bøker, musikk, strikketøy og mennesker som gjør meg glad,  – og fortalte meg at det var nødvendige elementer i et godt liv for meg. Du sa at jeg skulle se tilbake på de siste årene og se om jeg hadde disse viktige tingene i livet mitt da.

De siste årene:
Jeg har vært tom for energi, – helt tom, som i bunnskrapt.
Så energiløs at jeg har sovet nesten et år.
Mye tid har jeg sovet bort.
Nå gledes det over at jeg sakte, men sikkert har startet oppvåkningen.
Jeg klarer flere aktiviteter før jeg må hvile og før kroppen protesterer.
Jeg har flere timer uten søvn.

Jeg opplever å mestre litt igjen  – og jeg har til og med tenkt at det hadde vært godt å komme tilbake i løpeform.
Du fikk meg til å innse at de periodene jeg har løpt så har jeg hatt det bra. På rundene i skogen var  det du og jeg. Nå har jeg forstått at det er mange ulike apper, klokker og digitalt utstyr som  kan ta din plass. Jeg kan kjøpe meg en digital dings men jeg ønsker mest av alt møtepunkter med deg. Jeg har nemlig en iboende tro på at gode relasjoner, nærhet og mestring kan skape endring. Vi trengte ikke  en klokke som målte pulsen på håndleddet og  som fortalte hva som skal gjøres i neste økt?
Vi var en del av hverandres hverdag, – og det betydde alt.

Det er det jeg ha tilbake!

Kjære, venn. jeg savner at du dyttet meg over dørstokken, at du fikk meg til å putte opplevelser på ukeplanen og at du ga meg liv til dagene. Jeg ønsker å ha deg tilbake i livet mitt, – og håper at vi finner tilbake til hverandre igjen. Jeg trenger deg i livet mitt for å ha det bra!

Kan du ikke bare komme tilbake?
Kjære motivasjon, jeg savner deg!

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre