Tårene som presset på
Åh, jeg kjenner tårene presse på.
Jeg er i butikken for å kjøpe tyttebærsyltetøy.
Minstemann har bestilt det til dagens middag.
For å komme til kassa må jeg forbi bladdisken,
– og der slår det imot meg:
«Kom i superform i løpet av fire uker».
Jeg kjenner tårene presse på.
Det er ikke tid og sted for hulking,
– men akkurat nå føler jeg at en tur i butikken er like krevende som et maratonløp.
Jeg leter ikke etter superformen,
– jeg ønsker å stå gjennom hele hverdagen
uten å måtte sove
etter hver aktivitet jeg har gjennomført…
#utbrent
p
Dette er også et innlegg i under temaet #utbrent. Jeg er sakte på vei tilbake til arbeid og hverdagsliv, – og mye av det jeg legger ut har jeg skrevet tidligere.
Du liker kanskje også å lese dette
Et lite comeback
06 juni, 2024
Tanker om bloggen
21 februar, 2021
Tanker, frustrasjon og demostrasjon
10 juni, 2020
Tenk om vi kunne huske på at bra nok er bra nok…. stolt av deg, og du…. jeg heier på deg!
Ja, den vanskelige balansegangen som jeg burde klart å regulere tidligere :D Fine du, takk