Reiseradioen – Sommerdagbok

Kjære, dagbok!

Jeg er sikker på at du er enig med meg når jeg forteller at en lukt, en melodi og det å snakke om en hendelse kan ta deg tilbake i tid. I går så snakket vi om 22. juli, – og uten unntak så visste alle hvor de hadde vært da de fikk vite om hva som hendte denne dagen som startet hyggeligere enn den sluttet. Noen av de jeg snakket med var midt i barndommen og andre var voksne da det brutale inntok Norge.

I dag så var det hyggeligere ting som fikk meg tilbake i tid. Da jeg kom på kjøkkenet for å spise frokost, så var det debut på Reiseradioen. Dere vet det programmet som har lett underholdning og som var en del av min sommer. Der vi satt i forteltet, hvor fluene forsøkte å komme seg ut gjennom plastikkvinduet og  summingen fra livet på plassen var med på å skape stemningen rundt frokostbordet. Det bordet som vi slo sammen , la underst telt og kofferter i  baggasjerommet i bilen, før vi dro videre. Det bordet er et lite symbol på sommer og ferie.

Det er også reiseradioen.
Den sto er og underholdt oss med musikk og små historier. Men den var mer enn det. Det var en informasjonskanal mer enn noe. Jeg husker at jeg lyttet til meldinger som :

«Kan eier av Rød Opel med registeringsnummer Z 12345 ringe hjem. Din far er alvorlig syk.»

På den tiden da mobiltelefonen var Science fiction så kunne det være at to millioner mennekser visste om viktige og alvorlige familiehendelser før deg.

Det var tider det, – de smakte av barndommens sommer og var ganske problemfrie.

Også fordi vår bil aldri ble etterlyst.

Petrine