Om påkledning, lek og bevegelse i barnehagen

» Blikk for barn» har de siste årene forsket på hvordan det er å være barn i de norske barnehagene. Og, de har blitt overrasket over hvor lang tid de minste barna er ute i barnehagen, – og rapporten sier noe om de aller minste barna ofte blir satt til å leke i sandkassen eller blir dyttet i en huske i den tiden de er utendørs. Dette gjelder også vinterstid.

Jeg hørte et intervju med en av de som har undersøkt kårene til barnehagebarna i går, – og hun nevnte videre at vi foreldre også hadde et ønske om at barna våre skulle være ute hver eneste dag. Og, at vi klappet ekstra mye om våre arvtakere fikk være med på tur.

Jeg må innrømme at jeg er en av de mammaene som har vært glad om gutten min har fått lov til å være ute litt hver dag. Men, har heller ikke sett det som et problem om personalet valgte å bli inne. Han nærmet seg to år da han startet i barnehagen og han kunne gå. De små bena skulle også bære han gjennom vinterkledde dager.

Det krevde en systematikk da jeg skulle handle inn vinterklær til poden. Jeg var kresen på hva gutten min skulle ha. Nå tenkte jeg ikke på hvilket merke plaggene hadde, men han skulle ha den  dressen som hadde lav vekt og som hadde god passform, de støvlene som veide minst og klær strikket av de tynneste garnet. Alt skulle puste og hjelpe til å holde han passe varm og tørr. Jeg hadde mange års påkledning av barn på baken, og jeg vet at for trang passform, for tykke klær under dressen og for tunge støvler gjør at det er vanskelig å leke ute.

(Tenk deg å bli polstret i litt små klær, du får verken til å bøye deg, hoppe rundt eller ha følelsen av å være fri)

Jeg mener også at store votter hemmer muligheten til å gripe etter ting. og jeg holder en knapp på hjemmestrikkede votter med en liten vindvott på utsiden,. Dessuten var jeg glad i votter med et tynt lag ullfor, med en god passform. De var av merket Troll, men jeg har ikke sett de siden den gang. Så poden hadde et godt grunnlag for å være i bevegelse, noe han gjerne var.

Med en liten avsporing fra påkledning så kan jeg fortelle at Petrus gikk i en barnehage hvor det var dyrestell og de hadde litt arbeid med de i løpet av dagen, – og han var en av de som elsket å måke møkk. Derfor er jeg ikke redd for at han satt mye i ro. Dessuten, om han var på tur, så var det gjerne i skogen over gjerdet, noe som heller ikke førte til passivitet. En annen faktor, som krevde litt ekstra tid, var at så fort Petrus begynte å gå rundt med gå vogn, og da han gikk for egen maskin, så lot vi han gå selv. Vi brukte lite vogn, vi lot han gå selv på tur ( hadde bæremeis med ) og det var ikke han som ble bært inn eller ut gjennom porten av barnehagen. Det var et bevisst valg fra oss som er foreldre,  – og jeg håper at det har ført til at han er i farta og bruker kroppen sin. Nå sier ikke jeg at man ikke bruker kroppen sin om man bruker vogn til barna, bærer de eller ikke har tid til å vente på de, men vi mente at det var bra for vår gutt at han lærte seg til at han har en kropp med mange flotte egenskaper og at han kan bruke de. Fordi jeg tror på at bevegelse avler bevegelse, – på samme måte som jeg tror søvn avler søvn.

Tilbake til at man kan se at små barn i barnehagen beveger seg for lite ute. Jeg tror det er en sammensatt problemstilling. Det handler både om påkledning, – hvor jeg tror på lette, litt tynne plagg av riktig materiale, feks ull, om at personalet er bevisst og at de har en plan for tiden som gjør at barna får hjelp til å være i bevegelse og om barnets evne til å bruke kroppen sin. Heldigvis så er det slik at vi som foreldre kan ta ansvar for minst to av disse punktene, –  og påvirke det tredje ved å ha gode samtaler med barnhagen. For hva vet vi om hva som skjer når barna er ute, hvem som er ute til ulike tider og hvordan de prioriterer utetid på dager hvor gradestokken har blå tall og når værgudene sender ruskevær til vårt lille land i nord?

Jeg ser fortsatt på uterommet som en viktig arena for bevegelse, som et areal for allsidig lek og som et supplement til  det som skjer innenfor barnehagens vegger. Jeg ønsker likevel rapporten velkommen, – for barna trenger bevisste omsorgspersoner rundt seg,  – voksne som legger til rette for trivsel og utvikling, som tar ansvar for søvn, kosthold, kos, lek og alt annet som fører til at barn har det best mulig.

De voksne som har ansvaret er oss, foreldre, med de ansatte i ulike institusjoner som støttespillere!

Har du små barn , og hvor bevisst er du hva slags klær det får på seg for utebruk?

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre