Venn eller noen å leke med ?
Jeg kjenner et barn.
( eller sannheten er et jeg kjenner kjempe mange barn )
Et barn som ikke trives med den hverdagen det er pålagt å ha i følge norsk lov.
Skolen er et ork, vennene fra barnehagen er over alle hauger og det forteller at barna som er tilstede nå er annerledes. Det sier at disse har en mer fysisk måte å tilnærme seg hverandre på, språket er råere og verdiene er forskjellige fra det som er kjent og kjært.
Sånn kan verden oppleves for et barn som savner vennene sine
og som strever med å tilegne seg nye på adekvat vis.
Barnet blir observert, lekende sammen med alle barna!
De store
og de små,
– og selv sier det:
«Jeg har mange å leke med, men jeg har ikke en venn.»
Jeg sitter å grubler og finner ut at jeg heller vil ha noen gode venner enn en haug med bekjente. Ikke så ulikt dette barnet som ikke trives i hverdagen, hvor det er mange å leke med, men som ikke en spesiell venn som venter akkurat på seg.
La oss ta vennskap og barns sorg over venner som forsvinner på alvor!
Petrine
Du liker kanskje også å lese dette
Tanker, frustrasjon og demostrasjon
10 juni, 2020
Fotografier og minner
23 februar, 2020
Barn som pårørende – samtale når diagnosen er satt
29 oktober, 2019
Kommentarer
Legg igjen en kommentar
Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.
D og jeg satt å pratet om det i bilen idag faktisk, fordi vi hørte en sang og den gikk på at man hadde mer enn nok med en god venn. Og da sa jeg at syns jeg også. Og det var han faktisk enig i og nevnte sine bestevenner og sa at det holdt. Selv om han kunne leke med mange andre i friminuttet også. For det er viktig å innkludere alle i lek!
Tankevekkende innlegg, takk….. se barna!