Å lukke porten for aller siste gang

Da står vi her da.
Vi skal lukke igjen porten, – den porten som vi har åpnet og lukket utallige ganger.
Den porten som er skille mellom din verden og min.
Så lukker vi porten igjen da, for siste gang, – porten inn til barnehagen.

Da str vi her da!
I den gamledagse og frodige hagen som ivaretar planter, dyr og barn. Den hagen som har utallige kroker og rom for allsidig lek. Den hagen som har bærbusker og frukttrær til motoriske utfordringer og ikke minst til nytte.

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har trøstet deg gang på gang, når verden ble så vanskelig at tårene spratt. Eller aller mest de som så deg og trøstet da de ikke kom.

Da står vi her da!

Det er på tide å takk de som har stelt deg og som har hjulpet deg med å få på riktig mengde tøy. De som har hjulpet deg med den vanskelige knappen og glidelåsen. Du vet det ikke ennå, men forventingene vil være helt andre til deg fra i morgen. Da skal du nemlig forstå dette med påkledning, klare knapper og knytte skolisser selv. Siden verden din forandrer seg fra den ene dagen til den andre, – så må vi takke de som trofast har tatt av rennende våte og skikkelig møkkete klær slik at du kan få på deg tørre og rene og som har gitt deg mat, stell og samtaler.  Det er verdt å takke, – selv om det er helt vanlig og naturlig for deg. De har gjort det i omsorg og med glede.

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har pakket og satt på deg sekken. De som  lærte deg å holde turvenninnen din i hånden på en ferd ut i skogen eller ned til stranden. De som har skrytt av din evne ti å stoppe ved veien, se deg for og vente. De som har fremmet og forstørret gode egenskaper ved deg. De som også har gitt deg allsidige erfaringer og områder å leke og forske på. Det er på tide å takke for all kunnskap du har om dyr og naturen. Du har nemlig lært masse på tur med barnehagen og det han vært super morsomt å få dine betraktninger i ettertid.

Det er på tide å takke fra meg også, – for alle morsomme samtaler, for at jeg har mått  slå opp i bøker, henge opp fuglemat og lete etter dinoseurer og fossiler. Det var i barnehagen frøet var sådd. Jeg er takknemlig for det.

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har lagt til rette for lek hver eneste dag.  De som har funnet frem ulikt lekemateriale, de som har vært med i sandkasse, i skogen eller på stranden slik at du har fått lov til å bevege deg og leke i ulke miljøer. Du har lært noe om dine egne grense og  blitt kjent med dine egenskaper.  Vi må takke de som har vært der for å hjelpe deg når leken har blitt for voldsom og uenigheten for stor. De som synes leken er like viktig som mamma´n din. Det er verdt å takke dem.

 

Da står vi her da!

Det er på tide å takke fordi du fikk det fineste av alt.
Du ble en del av en gjeng_
Du ble del av en stor og fin samling av venner, som på hvert sitt vis har satt preg på gruppa og på dine opplevelser.

 

Da står vi her da!
Det er på tide å takke alle vennene.
Jeg sender en stor klem til alle de små menneskene som har vokst i takt med deg, Petrus.
De som har fått deg til å velge barnehagen fremfor en hel dag hjemme med meg.
De som har gitt meg historier som bygger på lek og som har gitt meg en innføring i en barnekultur som heldigvis lever. Kanskje ikke på samme måte som da jeg var liten, men barn er fortsatt opptatt av sine ting og de formidler det gjennom historier og lek. For den flotteste gjengen har vært med når, du,  Petrus har lekt, lekt, lekt og lekt: Det har du nemlig gjort. Fra dag én  så fortalte  du hjemme historier som var farget av et navn på ei følelsesladet jente med glimt i øyet og smil om munnen. Det tok ikke lang tid før vi lærte mange flere navn, – og vi har hørt om gjengen din gjennom år. Du har digget vennene dine og jeg vet at du kommer til å savne den daglige omgangen med flere av dem.

Da står vi her da!

Det er på tide å dele ut en rose til hver av dem som har tatt vare på den viktigste, vakreste, morsomste, følsomme, glade, påståelige, fantasirike, sta, tullete og livlige gutten som vi er foreldre til. Du er det aller dyrbareste vi har, Petrus, og de har tatt godt vare på deg. Vi må bare gi de en hel haug med godord, heiarop og ros til de som har tatt deg i mot hver dag og sett til at dagene var gode. Takk til dere alle, – og vi vet at dere vil gjøre det beste for de som er så heldige å fortsatt gå i barnehagen og de som kommer senere. Dere gjør verdens viktigste jobb. TAKK!

 

Da står vi  her da!

Det er bare en ting å gjøre:

Å Lukke porten for aller siste gang <3

Takk for oss !
Petrine