Jeg ønsker at du gjør noe annet enn å synes synd på

Jippy, nå nærmer ferien seg med stormskritt. Jeg skal nok dele både opplevelser, feriemål og andre drømmer med dere innen da og selvfølgelig gjennom sommeren. Vi skal ha Norgesferie i år, – og vi ser frem til det. Jeg skal dele hva vi gjør når vi er på tur, på stranden her vi bor, når vi er i skogen og også når vi er på lenger tur. Det til tross for at det er mange med liten mulighet til annet enn kortreiste opplevelser, – for jeg er ikke til hjelp om jeg gjemmer bort hva vi gjør gjennom dagene. Dessuten synes jeg kortreiste opplevelser er helt innafor. Mange av feriene vi har hatt så har vi nettopp vært hjemme, men vi har fylt dagene på en annen måte enn vi gjør i hverdagen. Men, det skulle ikke handle om vår ferie.

Årsaken til jeg skriver dette innlegget er at jeg reagerer på at de sosiale medier allerede er ute med sympatierklæringer og synes synd – på – innlegg til de som ikke har de samme rammene for ferie som noen andre. Og det er denne sympatierklæringen jeg reagerer på. Hadde jeg som en mamma eller pappa med liten mulighet til å ta med med barna på tur til syden eller på ferie så hadde jeg ikke likt at folk i det ganske land skulle lage en aksjon og virkelig forstørre at det er synd på meg. Hadde jeg vært midt i en økonomisk, personlig eller familiær krise, så hadde jeg jammen ikke likt å finne følgende tekst på facebookveggen min:

«NOEN GLEDER SEG EKSTREMT MYE TIL TURER OG REISER HIT OG DIT I SOMMERFERIEN,
ANDRE SITTER FORTVILET OG FORSTÅR IKKE HVORDAN DE I DET HELE TATT SKAL KLARE Å BETALE NESTE REGNING. ELLER REGNINGER GENERELT!
Sett denne på din status OM DU HAR MEDFØLELSE med alle som ikke er rike i Norge!
ALLE BARN kunne trengt en ferietur med familien ,MEN DE HAR INGEN MULIGHET TIL Å FÅ DET Til fordi økonomien er for dårlig for dem…
MEN HVOR MANGE AV DERE BRYR DERE EGENTLIG OM AT MANGE BARNEFAMILIER og ANDRE FÅR EN TØFF SOMMER OGSÅ I VÅRT SÅKALTE «RIKE LAND»?
KOPIER DETTE OM DU HAR EN SNEV AV MEDFØLELSE MED ALLE DISSE FAMILIENE……..IKKE DEL!!! Dette er viktig»

Nå kan det virke som om jeg ikke har empati for de som lever i en annen livssituasjon enn meg, – tro meg, det har jeg! Men jeg personlig hadde følt en slik facebookstatus som hets og en klar forventning om at man må dra på ferie for å ha en fin sommer. Jeg vet med meg selv at jeg har det fint her jeg bor. Jeg vet at vi har muligheter for uteliv, at vi har venner som er hjemme til ulike tider og at vi alltids skulle finne på gode øyeblikk og morsomme opplevelser. Vi har telt og sovepose, vi har kreativitet og vi har det initiativet som kan få oss ut for å gjøre noe annerledes og hyggelig. Det er godt nok for oss og det er godt nok for barna våre. Og, jeg tror at det er mange flotte foreldre som faktisk klarer å skape magiske øyeblikk med små midler. Jeg vet også at mange voksne savner noen å planlegge og dele opplevelsene med. Jeg ser nå at jeg kan sitte på min høye hest, fordi jeg kan velge om jeg vil på ferie eller om jeg vil være hjemme. Og det gjør meg takknemlig og ydmyk.

Allikevel så blir jeg engasjert av deling av slik status i alle typer medier.  Jeg mener nemlig at man ikke hjelper en som har en funksjonsvanske ved å synes synd på den. Man kan være til hjelp, en venn eller en å støtte seg på om vi møter de ut fra de egenskapene det har. Videre hjelper vi ikke en som ikke kan lese ved å synes synd på dem, vi må da finne en metode hvor de kan tilegne seg bokstaver og trekke de sammen. Vi hjelper ikke en som er fattig eller ikke kan reise til syden ved å synes synd på dem. Vi hjelper de ikke… i mine øyne krenker vi dem.

Dette innlegget handler ikke om at jeg ikke kan leve meg inn i at mange synes de skal gi noe annet til barna sine enn de har mulighet til, -men det handler om at jeg synes at man kan ha en fin ferie hjemme, om at man kan gi av seg selv og mest av alt at vi skal møte hver og en med respekt og gi de verdighet. Det gjør vi ikke ved å skrike med STORE BOKSTAVER PÅ FACEBOOK at det er synd på de som ikke har mest å rutte med.

Vi kan starte med å møte alle mennesker med respekt, – kanskje en utstrakt hånd og invitere med på kortreiste opplevelser. Blå kors trenger tidgivere for å kunne gi ferietilbud til barn og deres familier opplevelser, – og det er flere enn de som trenger organisasjoner som trenger frivillige for å skape opplevelser. Dere kan også gi av tiden deres. Og noen trenger kanskje nettverk og felleskap mer enn alt annet.

Ferie handler ikke om avstand i kilometer, det handler om andre opplevelser, noe å glede seg til og ikke minst noen å dele opplevelsene og minnene med.

Stopp denne synes- synd – på- debatten, vær så snill <3

Petrine <3