Å krangle om solsengene

Jeg skrev noen innlegg da jeg var på Kreta og dette er et av de. Jeg fikk ikke lastet opp verken bilder eller innlegg da det ble avbrutt fordi det ble brukt for lang tid. Men, okke som her kommer det:

I dag sitter jeg godt plassert på solsengen. Sånn i en bisetning så kan jeg fortelle at jeg har på meg både bukse og skjorte. Himmelen er stedvis blå, solen skinner, men vinden er bitende kald. Rundt meg så er de fleste solsengene tomme og siden et håndkle vil blåse herfra til evigheten, så er det ingen reserverte senger heller. Ikke at det er lov å reservere heller, men…

Her om dagen så hadde vi vært på frokost og på vår vei tilbake til hotellrommet så traff Petrus en av kameratne sine. Ved bassenget. Vi ble enige om at vi skulle slå oss ned på to av sengene, noe vi også gjorde. Jeg plasserte Petrus, to av vennene hans, det jeg hadde med meg av ting på den plassen vi hadde erobret for denne dagen. Deretter gikk jeg opp etter badeleker: jeg var rask fordi det var vennenes foreldre som så etter gutten vår.

Da jeg var tilbake så hadde noen andre flyttet inn med håndklær mellom våre ting og de tre barna. Og det vil si , inn på min plass! De hadde tatt plass på de to solsengene som jeg plutselig følte et veldig eierforhold til. Et sterkt et også,- jeg hadde plassert min eiendeler,  inklusiv det dyrebareste jeg har, Petrus der. Det BURDE være et sterkt signal om at plassen var opptatt. Siden jeg var der først, og siden jeg hadde reservert plassen, så la jeg de nyinnflyttede håndklærne til de to nabosengene.

De var nemlig helt tomme
Ingen ting
Ingen barn
Ingen håndklær

Jeg satte meg godt tilrette. Petrus badet. Jeg fulgte med og vi slappet av i solen i et par timer. Jeg slappet så godt av at jeg hadde glemt slaget om solsengene. Det helt til en fransk familie sto foran meg. De stilte seg opp, pekte på oss og ytret en hel masse. Heldigvis på et språk jeg ikke forstår. Jeg pekte på nabosengene. De hentet håndklærne og solsengene og parkerte seg helt oppe i oss. Riktignok rett bak. Jeg forstår ikke fransk, mens dere tale var klar: Vi hadde tatt deres reserverte gressflekk og de meterne vi ikke hadde fratatt de ville de fortsatt ha. Koste hva det koste vil av intimsoner og stemning.

Jeg setter ikke Petrus på en solseng med tingene mer. Jeg burde vel heller legge igjen noen håndklær og gå noen timer?
Men, seriøst hva er den greia med solsenger og eierforhold egentlig? Er det bare jeg som har kjempet for min rett og er det flere enn meg som har opplevd at andre flytter inn på deres reserverte plass og går? Og hva er det som gjør at man reserverer senger når man ikke skal være der noen timer?

 

Petrine :)