Å ha en gammel jakke, sorg og gode minner

Det er et år siden i dag. <3
Et år har allerede godt siden pappa fikk fred fra sykdom og smerte. Jeg ble fri for redsel og omtanke for hvordan han hadde det og klarte seg.  Den blandingen av få føle sorg og samtidig styrke er snodig. Jeg ønsket at han ikke hadde det vondt og samtidig så er ikke alltid minner en fullgod erstatning for den beste pappaen. Jeg savner han, jeg kan ta meg i å gråte, jeg savner tilhørighet, den næreste familie og den styrken den gamle mannen var i mitt liv. Samtidig er jeg glad for at han fikk det som han ønsket, – å få hvile.

I dag er det et år siden <3

 

Da jeg pakket sammen livet hans i esker, så fant jeg en og annen ting som jeg måtte ta vare på fordi jeg forbant gode følelser med denne. Og jeg har nå et plagg jeg setter stor pris på.

Jeg har tatt vare på og bruker gjerne pappa sin kofte. Den som er strikket til akkurat han, den jeg husker han brukte gjennom barndommen min og også den siste tiden han levde. Den han hadde på ferier, på turer i marka eller når vi var på båttur. Derfor var jeg på tyveritokt da ei vakker venninne la et dikt av Kolbein Falkeid på facebooksiden sin. Det var som skrevet til meg, pappa og forholdet til hans jakke. Jeg deler gjerne diktet med deg. ( takk for lånet Kristin <3 )

SMÅTING
Ingenting lukter så godt som fars jakke
da man liten var

– Søndagsturjakken!

Den hang over stolen og luktet
usvikelig trygt av svette og granbar
og FAR

En ganske trist og lykkelig lukt
Den beste man visste
– lyngkvast i jakkeslaget
Man kunne bore seg inn i den
glad og gråtferdig redd for å miste.
Kolbein Falk

 

Har du en ting som betyr spesielt mye for deg?

• og sånn på tampen må jeg nevne at det er Petrus sin halt års dag, – viktig må du viten <3

 

Petrine <3