Uteliv: Barn og kulde, – hvor kaldt er det egentlig?

Nå kommer vinteren,

og om jeg valgte å referere til Jokkes sangtekst så handler den absolutt ikke om uteliv.

Det er uteliv det skal handle om så da velger jeg å ikke referere til teksten som morsomt nok blir nrukt i forbindelse med vinterlige uteaktiviteter på TV.

Nå skal visstnok vinteren komme.

I alle fall kulden!

Da jeg arbeidet i barnehage utløste den ofte diskusjoner på hvor grensen gikk.

Vi tenkte ikke på den som deler vårt land fra nabolendene, men den som stopper foran et tall hvis enhet er Celcius. Det var diskusjon med foreldre fordi de mente at barna ikke hadde godt av kuldegrader i det hele tatt, det var drøfting om barna skulle sove ute i vogn eller inne på et nedkjølt rom og det var samtaler om påkledning og om hvor lenge barna skulle få lov til være ute i snøen som de elsket å leke i. Alt fordi det finnes en grense for hvor mye vi tåler av kulde og fordi kulde oppleves forskjellig ut fra luftfuktighet og ut fra hvor mye det blåser. Fordi en kuldegrad ikke nødvendigvis oppleves som en kuldegrad så måtte vi snakke om dette uttallige ganger i løpet av en vinter. Vi trodde ikke på noen måte at barn hadde vondt av å være ute, og de som var over tre år var nok ute en liten tur uavhengig av temperatur, kanskje ikke lenger enn et kvarter, men nok tid til å få base litt og til å få luftet ut luften inne. De som var under tre år var vi mer forisktige med.  Vi kontaktet både lege og helsestasjon og fikk vel til svar at en temperatur på 10 kalde var en absolutt grense for de minste barna.

På vinteren så lot vi de sove ute, men ved ca 7 -8 minus så tok vi de inn. De gangene de sov inne så lot vi de sove på et rom med vinduet på gløtt. Når de sov ute så var vi bevisst at kulden også kan krype opp gjennom bunnen på vogna, så derfor la vi noe isolerende/varmt under posen. Et saueskinn brukte jeg under voksiposen til Petrus.  Det var en av årsakene til at vi ville ha stor vogn til han, – det og viktigheten av at han kunne se meg og jeg han når vi var ute på tur. Det skaper en viktig og nødvendig kommunikasjon. Dette har jeg skrevet om tidligere og dette kan jeg skrive mye om, men ikke her og nå.  Det var ikke samspill men kulde det skulle handle om.

Vi lar Petrus i hovedsak få være litt ute daglig. ( ikke når han er syk da, selvfølgelig) Han har vært godt kledd med ull på ull og vindtett ytterst. Han har buff og en god lue, samt kuldekrem i ansiktet. kuldekremen må være helt fri for vann og smøres på en times tid før man går ut. Vi har sjekket temeperaturen på denne siden til met.no som har en tabell som viser effektiv temperatur, for å ha en indikasjon på hvor kaldt det føles. Det er jo så stor forkjell på det, og denne forskjellen kan være avgjørende i forhold til forfrysninger, for nedkjøling  og for mye kald luft til små lunger.

 

 

Det er så snodig å kjenne på forskjellen på tepreratur for eksempel på Lillehammer og her i Moss.
Det var mer behagelig å puste inn luften som var ti kalde der enn det er å puste inn de 10 rå – kalde her.
Lufta på Lillehammer føles tørrere og mer behagelig:

Hvrdan er det med dere, har dere grense for hvor kaldt det skal være for å holde seg inne?

God søndag, uansett temperatur!

Petrine