Om å strekke seg litt lenger

– SPONSET-

 

 

Jeg håper dere har gode dager i førjulstiden. Jeg sitter her og gjør alt annet enn det jeg skal, fordi jeg henger litt etter på det som må gjøres. Det handler det om jobb, hockeytrening og besøk i forbindelse med julen. Apropos, skøyteskole. For Petrus er det ukens høydepunkt og jeg er evig takknemlig for de som bruer av sin fritid for å gi han og andre små noen gode opplevelser på isen. De har jo ikke flere timer i uken enn det vi har og de har jo også jobb og familie som skal ha glede av tiden deres. Jeg er takknemlig for at de stiller opp, disse hverdagsheltene som strekker seg litt lenger. Jeg hadde nemlig ikke gjort med som en god sparringspartner for minstemann, da jeg mer er som Bambi på isen. Så takk!

Det var da jeg så et tv-program som gikk for en tid tilbake at jeg stoppet opp og og tenkte på alle hverdagsheltene vi har. De hedret   nemlig flere som gir av seg til tross for. De hedret en med hjernesvults som produserte ting han solgte for å få penger til å gi andre, de hedret han som samlet inn penger til Forut i adventstiden, de hedret prosjektet Super Selma, han som reddet pappaen sin fra drukningdøden og mange, mange flere. Det er jo heldigvis slik at vi er omgitt med hverdagshelter, daglig og overalt.

Jeg tenker da på alle mammaer og pappaer som hver dag gjør sitt beste for at barna skal ha det bra. Jeg tenker på barnehageansatte, trenere, lærere, helsepersonell, besteforeldre og de helt vanlige folk vi er omgitt av. Alle fortjener en takk, alle fortjener oppmuntring og alle fortjener applaus. Både når de bommer og når de treffer blink. Og vet dere at Laban, dere vet de seige figurene som strekker seg litt lenger, de har en bursdagsbrønn. Det har seg jo slik at det daglig er en hverdagshelt som feirer bursdagen sin, og nå har dere mulighet til å overraske en du er glad i eller setter pris på gjennom Labans ønskebrønn. 

 

Jeg for min del ville gjerne hedre ei god venninne som jeg savner veldig. Hun har ME, har ønsket seg bedre helse gjennom mange år og jeg tenker på henne svært så ofte. Mitt største ønske hadde tryllet henne så burde påskjønnelsen være noe som man kan nyte selv om man må ha det stille, mørkt og uten sterke inntrykk. Noen deilige, mye sokker, en pysj eller noe annet som kan friske opp en dag for henne. Hva kunne det være tro, – jeg vet at hun liker musikk, jeg vet at hun liker fotografi og poesi, men jeg vet ikke hva som blir for mye? Uansett, jeg skulle gjerne hedret henne litt ekstra <3

 

Har du noen som du gjerne vil gjøre litt ekstra stas på. Nå har du faktisk muligheten

 

Petrine :)