Mas, mas, mas

 

«Ja da, ja da, ja da «, sier Petrus da jeg viser han klokka:
Jeg forteller at vi har dårlig tid.

Det er en av dagene hvor jeg må levere, det betyr at vi må være i barnehagen til  den åpner. Det betyr før dagen har startet så kommer  Petrus og jeg  i interessekonflikt.
– Petrus har ønske om å sove lenger, ligge å skravle, leke på vei til badet. Jeg har et behov for å få oss tidsnok ut av døra og inn i dagen. Helst kledd for anledningen.  Jeg skal jo faktisk til den andre byen på jobb til et gitt klokkeslett.. Konsekvensene på hjemmebaner er at motivasjonen kan hoppe over både lirking og tilrettelegging, før vi befinner oss på neste level.

Det nivået som er mas, mas, mas over hele linja.
Noe som jeg ikke tror virker, men resultatet er faktisk alltid  det jeg ønsker. Vi kommer ut av døra og inn i barnehagen til en tid som sier at jeg rekker jobben.

Noen ganger, kanskje helst i anledninger hvor vi trenger å motivere, komme videre eller ønsker at andre tar ting i vårt tempo, så tenker jeg på dette diktet til Gudrun Lid Sæther. Det handler om å få mulighet til å ta alt i sitt eget tempo og velge ut fram hvem du er og hvor du skal. Men også viktigheten av å ha noen ved sin side 

Dittet er fjernet etter anmodning av forfatteren. Men let det gjerne opp på nette, det er kjempefint. Det heter Ikjje dytt ! 
Jeg skal forsøke å huske på det i andre anledninger, men skal jeg på jobb, så skal jeg på jobb :) Heldigvis så er det Petrinemannen som leverer de fleste dager, til senere tidspunkt enn meg. Utover det så tror jeg faktisk jeg er god på å la Petrus være akkurat den han er.

 

Petrine <3