I dag er det dagen før dagen…

Petrus er glad for lillejulaften. Han baker, han lager gaver og han har store forventninger til den store julaften. Han har allerede hengt opp julestrømpa si, midt på stueveggen og grubler over hvordan julenissens steg høres ut. Går han tungt, kan vi høre han eller lister han seg som Kasper, Jesper og Jonatan?

Det er deilig å leve med de barnlige forventingene,- og glede seg med de små.

Jeg sitter på den samme dagen og må erkjenne at jeg ikke har sendt julekortene. Det er en dårlig trøst for de som venter på det at de faktisk er ferdig skrevne. Men, de kommer, – om ikke på denne siden av jul. Dessuten har jeg en julegave igjen, kanskje den viktigste. Petrinemannen tror nok at jeg har alt i orden, men faktisk har jeg ikke det. Jeg har en plan, jeg har bestemt meg for hva han skal få og jeg har ikke fått det på plass. Men, det er jo noen timer til jula ringes inn.

Da jeg var liten så ble julen offisielt åpnet klokken fem. Vi hadde pyntet oss, bordet hadde finservicet og levende lys på. Vi hørte på at sølvguttene ringte julen inn. Først etter det så startet julemiddagen, selv om det luktet jul i hele huset. Jeg kan lene meg tilbake, lukke øynene og se meg tilbake til den tiden da juletreet var høyere enn himmelen, da de papirbrettede julekurvene var fylt med nonstop og da jeg alltid fikk moccabønner under juletreet. Det var ikke en jul uten, – mamma ordnet det.  Jeg kan kjenne på forventningene til gavene som å der og lokket, – de som ikke fikk av papiret før oppvasken ble tatt. Jeg var livredd for nissen så han valgte bare å ringe på døra, – utenfor sto gaven fra han.

Det var en dame som pleide å lage morsomme gaver til meg. For eksempel  en gave inni gave, inni gave, inni gave… og innerst så var en femmer, en sjokoladenisse (som hadde blitt knust i oppakningen) eller noe annet jeg kunne  like. Jeg digget de gavene, selv om jeg viste at det kunne være fem tomme gaver og en med innhold. Det var en lek midt i gavehaugen. En gavehaug som ikke var så luksiriøs som nok ligger under treet i 2015,  men du verden så spennende. Jeg kan enda huske gaver jeg fikk: En rosa såpe som var formet som en ballerinasko, en lysbildefremviser, en kjole, utallige bøker, tusj, brevpost, kladdebøker, penner og esken med sjokolade som kusinen min spiste opp for meg.

I dag har vi hjemmedag her hos oss. Det skjer ingen ting, rett og slett ingen ting, nesten…

Jeg må nok levere fra meg noen gaver sånn på tampen og så må jeg ha strømpefyll til mannen i huset. Kanskje ordne gaven også. Dessuten så har jeg satt en gjærdeig kaldt, – slik at vi får fersk bakst i morgen. Petrus har hatt gaveverksted, og jeg tror han har brukt opp en hel rull med gråpapir til likssom gaver, noe vi får avkreftet eller bekreftet i morgen.

Akkurat nå har vi hatt besøk, den minste storebroren har kommet og stemmenivået har økt i takt med aktivitetsnivået til femåringen. Jeg håper han lader såpass at han roer seg på pute si og får sove i kveld, selv om jeg vet at det er vanskelig. Selv skal jeg se på Grevinnen og hovmesteren, som vi alltid gjør.

Håper dere også har en god innspurt mot jula <3

Petrine