Hodet full av tanker, munnen tom for ord

«Men jeg kan ikke drepe noen,» sa Jonatan, «det vet du, Orvar!»
«Ikke om det gjelder ditt eget liv?» spurte Orvar.
«Nei, ikke da heller,» sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
«Hvis alle var slik,» sa Orvar, «så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet.»
Men da sa jeg at hvis alle var slik som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.

Mine tanker går i dag til Paris, til alle de som mistet sine liv, til de som er skadet og alle de som i dag sitter igjen med en sorg.

Hodet er full av tanker, munnen er tom for ord.
Fredag den 13. avsluttet mer brutalt enn jeg faktisk klarer å ta innover meg.
Jeg kan ikke fatte at noen får seg til å være så brutale med andre: Jeg kan ikke forstå at det å ødelegge menneskeliv, trygghet og tro skal løse noe. Men, det er vel et mål i seg selv å spre frykt, – og selv jeg orker ikke lete etter svar på det spørsmålet som dukker opp hele tiden: Hvor er verden på vei? Jeg orker ikke, – jeg er redd for svaret.

La oss holde på håpet, fremme kjærligheten og la troen på menneskeheten bestå <3

Petrine :)