Julebøkene vi leser igjen og igjen

1. advent så kommer julebøkene frem i den Petrinske heim. De, – og de gamle juleheftene. Det er skikkelig stas. I år er det bok om musevisa som er favoritten til minstemann. Han bare digger både teksten og bildene. Han liker å få den opplest, selv om han slenger med «Heisann, hoppsann og falleralle ra» etter hver side.

Jeg er kjempeglad i boka om Lotta som kan allting, – allting, utenom slalåm! Jeg liker fortellerstilen til Astrid Lindgren og synes illustrasjonene er fine. Hvordan det går da det ikke var noen jultrær å oppdrive i Bakkbygrenda får du svar på om du leser boken. Når jeg først er inne på Lindgren så må jeg også trekke frem bøkene: «Se Marikken, det snør!«, «Jul i Bakkbygrenda» og Pippis jul.

Prøysen har også tekster jeg leser i adventstiden. Som lita jente så var jeg direkte imponert over «Bygda som glemte at det var jul»! Fascinerende nok så glemte folket i bygda så mye, blant annet å ta på seg sko. Den kollektive hukommelsessvikten var et merklig fenomen, likeså det store felles julebadet de tok i slutten av historien. Jeg leser den enda…

Historiene om «Tesjekjerringa på julehandel», «Gutten og julegavetoget, «Snekker Andersen og julnissen» og den mer voksne teksten: «Julglans og innmatkake» er også Prøysentekster som må leses i desember hvert eneste år. Slik er det med meg, til høytider er det knyttet tradisjoner med rutiner som må holdes ved like. Det å lese julebøker er en slik hyggelig tradisjon. Jeg deler teksten fra Julglans og innmatkake med dere. Den første gang jeg hørte den var da en medelev skulle lese en tekst til jul. Det er lenge siden, men jeg finner fra Jul med Prøysen og leser den hvert eneste år.

«Det peneste jultreet je har sett i mitt liv, var jultreet i Svingen. Og det jultreet vart penere og penere får hårt år. Det rakk helt oppi taket og var dryssfullt ta glitter og glasskuler, papirkørjer og lys. Åtter daer før jul pynte dom jultreet i Svingen: Mæinn og Kjærringa, den vaksen sønnen og de tre unga. Og Æille vi andre unga som bodde i grenda omkring Svingen, fekk vera med og sjå på.

«Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på,» sa kjerringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. vi sa itte et ord, vi berre såg. Helt tel det var noen som banke på rute og ropte navnet våres. Det var utsendinger hemanfrå, store søsken som skulle få øss telbarn att tel hverdagen. Tel vedhogging og kveldsgrauten og skuleleksa. Og da var det itte moro å fortælja at vi hadde vøri i Svingen. Ingen skulle gå dit, folket i Svingen var møkksame og somme, som kunne itte hæindtere penger, itte hadde dom gri så det vart no julkveldsmat, vedtomt i skålen var der nesten støtt. Og et nytt klesplagg hadde itte onga der fått på mange år. Hadde dom tjent litt ekstra tel jul, så kjøpte dom julpynt.

Åffor kain itte vi ha slikt jultre som dom i Svingen da?, kunne vi onga seia der vi satt i tjukke gensra og åt blodklubb. «Jo, ville du heller sitta her og frys og itte ha noe mat, så-!» Og det var forklaring nok for øss. Vi godtok den. For da skjønte vi at vi hadde det bedre enn folka i Svingen. Vi hadde det bedre enn mange andre og, hu mor delte ut en fleskebeta og litt mjølk tel dom som itte hadde. – Slik var det å ha god råd, tenkte vi onga der vi gikk i tussmørke og delte ut til dom som satt Trångt i det. Den gamle kjærringa inni skauen foldet henda og gret da vi kom, vi følte oss nesten som om vi var engler der vi stod ved døra og hørte hvor snille vi var. Og den giktbrøtne kæillen oppå loftet i Svestugua, hæin sa både takk og ære.

Så hadde vi berre Svingen att. Mor hadde sendt med ei pølse som vi skulle levere der og. «Men, det er vel itte hjelp te det, som itte klarer å gjømme tel julkvelden kjem,» sa hu og putta pølsa i kørja. «Vi kjem med julpølse vi», sa vi da vi kom inn. «Takk for det, legg pølsa på bordet, sa kjærringa. Mæinn satte frem stol ått øss, vi belaga øss på såmå takksammheten som vi hadde møtt hos de andre som fekk julsma. Men så flaug den vesle dotter der over golvet og slo opp døra ut i den kæilde stua. Der sto jultreet med den peneste og blankeste julpynten som tenkjes kunne. Og så var vi onga like fatiige att. Det var oppi Svingen dom hadde julglansen, tenkte vi.  Og så gikk vi sakte hematt og åt innmatkaker.»

Har du noen bøker som du må lese igjennom i desember hvert år?

Petrine :)