En skulle vøre tre år i romjulen

En skulle vøri fire år i romjul`n
og kjint ei jinte som var nesten fem.
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbukk ått et bæssmorhem…

Jeg savner julebukkene! Men, jeg får meg ikke til å kle på en sjenert Petrus for å eksponere han rundt om i nabolaget. Han som blir stum og lager gryntelyder, i stedet for å svare på spørsmål, når han ikke kjenner den som lurer på ting. Selv om han er glad i å synge, så vet jeg at min lille pode ville blitt målløs om jeg sendte han rundt med en kurv for å sanke godterier. Ikke det at han trenger godter heller. Jeg synes det er en hyggelig tradisjon. Jeg vokste opp på den tiden hvor jeg kunne identifisere meg med Alf Prøysens romjulsdrøm. Så jeg savner julbukkene. – og jeg moret meg over de i Svingen!

Men jeg tror ikke det er værst å være tre år i romjulen 2013 heller. Man går riktignok ikke julebukk, men man får leke med eldre søsken, man får hjelp av store fettere til å bygge tårn og det er mange til å leke gjemsel. Det er barnlig lykke det. I gavene var det mange flotte leker og julen gir faktisk og heldigvis tid til å prøve disse. Det trommes og bygges, det er rollelek, det kjøres biler og tog og det leses.

Petrus er fornøyd med julen og i dag lurte han på om han hadde sluttet i barnehagen. Det virket som om han synes det var et helt greit alternativ. Han har bare ferie og han kommer nok til å trives med vennene sine der når de treffes. Inntil dag så skal han fortsette å leke her hjemme, å være sammen oss som bryr oss om han og få lov til å spise godteri selv om det ikke er lørdag. Det er romjulen sin det. En skulle vøri tre år i romjul´n… eller det er faktisk greit å være voksen også.

Helt sant!

Har du hatt gode dager?

Petrine :)