Veivalg til besvær

Kjære, Deg!
I dag er jeg sint og fortvilet. Jeg er vel egentlig bekymret, så bekymret at jeg kjenner følelsene river i meg.
Det kommer av at du er ute og vandrer på en vei som er full av humper. Humper som løgn, fornektelse og avtalebrudd. Denne veien gjør det vanskelig for deg og alle de som er rundt deg.
Jeg vet jo at livet er full av veivalg. Jeg vet at livets vei har bakker og svinger, men vi har et valg om hvordan vi vil komme oss videre.
Jeg føler at du har tatt noen uten kart og kompass. Du er i mine øyne ute av kurs. Det vil si på helt ville veier.
Jeg kan dessverre ikke ta deg i hånda, gå tilbake til start og velge om igjen for deg.
Det skulle jeg gjerne gjort.
Jeg skulle gjerne låst deg fast i en kjetting, gitt deg bare to alternativer å velge mellom,
Begge to skulle gi deg det beste i verden. For det er det alle rundt deg vil : De vil deg best i verden !

De som vil deg best i verden, de prøver det de kan  for å få deg til neste veikryss. Det krysset som vil lede deg inn på den riktig veien. Den veien som gjør deg glad, levende og rusfri.
Jeg vet nemlig ikke om du ser det: Det at du er et flott og vakkert menneske,
Et menneske man blir glad av å være sammen med.
En som har en behagelig personlighet og som blir satt pris på.
En person som man gleder seg over, og som man ikke vil skal gå til grunne.
Kjedelig at du er voksen og at man ikke kan ta valgene for deg.
Hva skal til for at du ser at du trenger å ta ut ny kurs?
De rundt deg bekymrer seg for denne veien som er vond å gå. De bryr seg, vil deg vel og er redde for å miste DEG.
Vi du låne kompasset mitt, jeg kan hjelpe deg å ta ut kursen .
Det lover jeg :)

Petrine :)