– SPONSET –

Da jeg var liten så var høydepunktet på lille julaften å få lov til å være med å pynte juletreet. Jeg synes det var fest å ta de skjøre kulene ut av esken, løfte de forsiktig opp og henge de på det fineste, grønne juletreet. Det var først i voksen alder at trærne begynte å forandre form, at de kunne ha litt tynt med grener og være vindskjeve. De i barndommen, de var alltid, store, tette, full av lys og var fullkomne. Venninnen min hadde et like flott tre. For henne var magien å stå opp på julaften til et tre som hadde fått på seg festantrekket etter hennes sovetid. Det og englehår. Vi pleide nemlig å besøke hverandre for å se på den andres tre og julepynt. Selv om de var staselige, selv om vi bodde vegg i vegg og selv om begge var magiske, så var de ulike. Vi kunne ikke se oss mette på trærne. Jeg håper og tror at jeg klarer å videreføre den store gleden og de voldsomme forventingene til Petrus, selv om treet vi har er av plast og ikke all pynten er like skjør.

Som voksen har begrepet juletre blitt utvidet og det handler om de som vokser vilt i skogen, de som vi tar og de som vi pynter, men det handler også om de vi kan lage. Og i dag har jeg lyst til at du skal ta en titt på videoen under, – for å se at det enkleste kan være det beste. Dette tipset er et jeg kan lære videre til elevene mine også, for de har som mål å jobbe med barn og unge. Da er det kjekt å ha tips til juleverksted på lur,- med materiale som man oftest har tilgjengelig og som ikke koster all verden.  Jeg anbefaler deg å se på videoen og la deg inspirere.

Petrine :)

Ps, da jeg skrev dette innlegget så fikk jeg lyst til å dele en novelle av Alf Prøysen med dere. Den handler nettopp om det å la seg fascinere av det, grønne, glitrende juletreet. Om du følger linken kan du lese den novellen som jeg hørte for første gang da jeg gikk på lærerhøgskolen og som jeg har lest hver jul etter det. Les gjerne Juleglans og innmatkake her