I en av eskene med julepynt så ligger det en julestrømpe hvor det er applikert figurer fra Andeby.
Den ligger der og venter på at den skal henges over Petrus sin seng den 23. desember.
Hos oss er nemlig tradisjonen at strømpa er fylt med litt godter,
litt å lese på og eventuelle andre ting som korter ned ventetiden den 24.

Men, den julestørmpa fra Disney er min.
Den hang utenfor døra mi, den første jula uten mamma.
Jeg vokste opp med å få påskeegg på påskeaften,
julekalender i adventstiden
og mokkabønner som noe av godteriet i julestrømpa på julaften.
Mamma ordnet det.

Men, så gikk hun hen og døde.
I all sorgen over å ha mistet en av livets viktigste personer,
så var jeg nok innerst inne også lei meg for at tradisjoner ble brutt med hennes bortgang.
Det første året var en desember uten kalender og jeg forberedte meg på en jul uten mokkabønner og julehefter.
Slik ble det ikke,
for tidlig på julaften så hang det en velfylt julestrømpe på ytterdøra,
– med både lesestoff og en gul eske med rød skrift.
Mokkabønner.

Gode venner hadde ordnet det.

Det er nok noe av det fineste jeg har fått noen gang.
Det var så utenkt!

Det var så gledelig overraskende!

Det var så mye omtanke i at de fylte strømpa,
kjørte hit, hang den på døra og derigjennom ga meg noe av det jeg ville savne i tillegg til mammaen min,
denne første jula uten henne.
Det var så fint.

Det er mange år siden jeg mistet mamma,
men strømpa betyr mye for meg.
Derfor har jeg gitt akkurat den videre til en av de vakreste jeg vet,
nemlig gutten vår.

Den fineste julegaven til den fineste gutten.

Det hører med til historien at mange hadde kjøpt mokkabønner til meg den julen.

 

Petrine