Jeg hadde gitt opp håpet,
hadde sørget i år over et stort uoppfylt ønske,
hadde grått mange tårer over å miste
og fylte dagene mine meningsfult og glade med
andre aktiviteter enn å være mamma.

Lille julaften for snart tre år siden
konstanterte jeg at jeg var gravid igjen.
Tidenes julegave kom til verden 1. september.
Det etter et relativt friskt svangerskap
og en fødsel som kunne arrestere en del sykehusansatte.
Det er en annen historie
Starten ble litt brokete for Petrus og mammaen.
Det gikk jo bra etter hvert,
og Petrus har vært en glede hver eneste dag.

 

He,he jeg var redd jeg ikke skulle få en nysjerrig gutt,
og han er til tider litt vel «rask – nysgjerrig».
En eldre førstegangsmor som meg
rekker ikke å avverge alle episoder
som oppstår på grunn av utforskertrangen.
For eksempel da han puttet bestefars
fjernkontroll i vannglasset.
Den fikk i alle fall vasket seg.
Det fikk også fiskene da han
puttet et såpestykke i akvariet…
stakkars fiskene …

Gutten vår vokser,
han har begynt å være glad i barnehagen,
han vet hva han liker og ikke liker,
hva han vil og ikke vil
og hva han best liker å leke med.
Han er nemlig god til å leke…
Han er to år med all den glede, kraft og styrke
den alderen innebærer ..
Og det er vi glad for.

I dag feirer vi 2 år med den flotte gutten vår,
noe jeg er særdeles takknemlig over :)

«Hurra for deg som fyller ditt år,
ja, deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står
og si meg hva vil du mere.
Bukke, nikke, neie, snu deg omkring,
danse for deg med hopp og sprett og spring,
ønske deg av alle gode ting,
ja deg vil vi gratulere … «

 

Petrine :)