24 mars, 2017

Fine fredagspunkter

Da er helgen i anmars og vi skal skru klokken et hakk nærmere sommer i løpet av den. Her er fredagen ensbetydende med at Petrus lager middagen, så jeg har tid til å rable med noen punkter i alle hast, Om dagen i dag:
– Dagens meny : Pannekaker
– Fikk hyggelig invitasjon i posten, til et femtiårslag. Hyggelig med sosiale treff og ikke minst å feire jubilanten. Barnevakt i boks!
– Petrus har fått klipt seg, etter en liten samtale hos frisøren. Han synes det var dumt at det ytterste håret skulle klippes av, for det var favoritthåret hans. Det han var mest glad i, for han hadde hatt det lengst.
Han meget fornøyd nå, – med rosa og svarte striper, og uten det ytterste håret.
– Petrus fikk vist meg to sitronsommerfugler. Jeg trodde de kom når varmen tok oss itt mer, men de er her for å feire våren.
– Men våren kommer noen akutte behov rasende inn gjennom døra. Dagens store må – ha- greie er rullesko. Dere vet slike med hjul under. Det har stått på ønskeliste fra før fødsel og alle andre har det. Eller i alle fall en! Disse behovene.
– Det lekes gjemsel i hele huset, hyggelig nok.  Det liker forøvrig Petrinehunden veldig dårlig. Hun kjenner nemlig ikke alle. Og det ukjente må det buffes på.
– «tantebarnet» mitt har bursdag. Vi gratulerer han med dagen.

Ha en forrykende glad helg!
Petrine


peis og strikketøy

Et øyeblikks hverdagsglede

Jeg sitter sammenkrøllet i sofaen.
Det er bare jeg og hunden hjemme.
Det knitrer i peisen og jeg nyter lyden av ingenting.
Alenetiden, atså <3

uklar morgensol

Hva er din lille hverdagsluksus?

Petrine


24 mars, 2017

ord, ord, ord…

Altså., det her er en av de innleggene som kan være personlig og som sikkert kan treffe flere enn meg hjemme.

Det er nok ikke bare jeg som har latt tanker og skravla gå når man møter noen med tilsvarende frustrasjon og opplevelse som deg selv? Jeg synes jo ikke det er greit, og jeg bruker tid på slik etter på. I håp om at jeg ikke kaster meg på en slik runde siden, –  selv om jeg faktisk er frustrert over situasjonen. For det er jo ingen løsning i skravlinga, det kan føre til at folk blir såra, rykter spredd og det er vel i bunn og grunn slik mobbing oppstår.  Det er nok ikke bare jeg som har det sånn. At man lar seg rive med, at man ikke kan se en situasjon fra flere sider, at vi glemmer de andre sin versjon og at man kan gjøre ting vondt verre.

Jeg har mange ganger vært lei meg, nettopp fordi jeg har blitt definert av andre enn de som kjenner meg godt og som ikke vet noe om situasjonen. Jeg vet hvor håpløst det er å ikke få lagt frem sin egen sak og få lagt ballen død. Det er super vondt og super vanskelig. Allikevel….

Nå er jeg våken.
Det er natt, – jeg burde sovet.
DU sover kanskje?

Helt uvitende om at jeg ble hektet med i min egen frustrasjon
og snakket om personer og situasjoner ,
– på et sted hvor det ikke burde komme?

 

Petrine :/


Heisann,

i dag da jeg var på tur her på øya her jeg bor så kjente jeg sola varme i kinnene, tankene vandre sine egne veier og så Petrinehunden danset avgårde. Vi nøt at våren er her! Akkurat her og akkurat nå. ( Ulempen er at sola får fingermerkene på vinduene til å synes veldig godt. Men, pytt , små vaser med vårblomster plukket av en vakker seksåring tar fokuset fra vinduene )

Etter å ha reist rundt med ryggsekk så måtte jeg erkjenne at jeg liker at Norge har variasjon av årstider og jeg lurer på om det var akkurat gleden over våren som fikk Inger Hagerup til å skrive dette diktet. For på en eller annen måte så berører våren deg.

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag,
– våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det hardt og salt

Bølger av nederlag og savn,
– trodde jeg det var borte?
Si ikke noe! Nevn ikke navn!
Våren har allerede gjort det

Noe har våknet! Det svir av seg selv,
– verre enn sult og tørst
Rør ikke med mitt hjerte i kveld
Våren har vært her først.

Håper våren steller pent ned deg :D
Petrine

 


21 mars, 2017

Stjernepunkter #4

Siden sist så har vi vinket årets februar over i historien og vi har tatt i mot Mars og lysere dager med glede. Med glede og snø. For vi har faktisk hatt snø opptil flere dager i denne måneden, men nå har jeg faktisk gledet meg over de første vårblomstene, fått hengt opp Petrus sin fuglekasse og tenkt at det ikke er så lenge til hagemøblene kan komme frem.  Da kan man nyte kaffen i sola. Hvilken tid vi går i møte.

I dette innlegget vå vil jeg presentere ting jeg har tenkt på den, sett eller hørt den siste tiden. Jeg gir deg linkene :D

Jeg har tenkt tilbake til den gang jeg kjempet i mot

Jeg er en av de damene som heier på lek. Jeg har en grunnleggende tro på at det er en grunn til at alle barn i hele verden er født med den egenskapen  til å leke. Dessuten har  jeg observert hvor gode barn er til å ivareta, veilede hverandre og komme til kompromiss i denne formen for samvær. Den som er fri, den som inneholder glede og humor og den som gjerne oppstår spontant nettopp fordi barn møtes. Det er faktisk mye språk, kompetanse, sosialisering og samspill som utvikles når barn leker. Jeg har en grunnleggende tro på at leken gir barna noe viktig, – og at de lærer gjennom den. Derfor sto jeg på barrikaden mot seksåringer inn i skolen, for selv om de første årene skulle være lek, – så tenkte jeg at det var en snikinnføring av en pasifiserende skoledag. Den dagen som fremmer fedme, som ivaretar en form for innlæring som passer et knippe, som får satt seksåringer i vekstperioden stille og som ikke minst ville ta fra dem den viktige leken og den spontane læringen gjennom egen nysgjerrighet.  Jeg kom på alt jeg kjempet i mot da jeg leste om den som føler seg lurt av at seksåringene ble stasjonert på skolen i sin tid. Les her om «Då leken forsvann fra skulen»  Det ble som jeg trodde så jeg føler meg ikke lurt, men skuffet over at barnet mitt blir frarøvet viktig tid til lek. Og det passer vel inn i samfunnet hvor det her påstås at det sosiale har blitt umoderne. Hjelpes, – og vi som ikke utvikles og trives uten å være i samspill med andre:
Om du vil sette mer fokus på temaet, så kan det være en ide å se Margaret Olin sin film om barndom. Det står på min to do liste. Men, så er jeg mer enn gjennomsnittet opptatt av frilek .og læring gjennom å aktivt tilnærme seg stoffet.

Ps, på datamaskinen min ligger det en rekke innlegg om lek, så en dag kommer de ut. På rekke og rad :)

Ukens lydbok

Den siste boken jeg hørte var «Mormor hilser og sier unnskyld!».
Den handler om Elsa, 8 år, mormor og alle som bor i det samme huset som dem. Mormor er Elsa sin eneste venn. Hun er en god støtte når det er plagsomme medelever på skolen for minstefrøkna. Mormor er tidligere kirurg, jobbet rundt om i verden og gjør nå som hun vil. Det vil si at hun kjører bil uten førerkort, bryter seg inn i dyrehagen og skyter på folk med paintballgevær. Dessuten lager hun historier som tar de til Miamas, en verden som gir frihet fra Elsa sin dag med mobbing og løping fra medelevene. Mormor blir syk og før hun dør så leverer hunen bunke brev til åtteåringen. De skal leveres til adressatene, – og plutselig får Elsa nøstet opp i historiene til de som bor i samme leiegård som henne.

Ukens påminnelse

Linn, Fru Bever, har gjennom bloggen oppfordret oss kvinner til å sjekke oss. Og jeg griper muligheten og sprer budskapet videre. Skjekk deg, – det kan gjøre en forskjell.

Ukens drøm

Være enda mer ute i naturen og enda mer på reise. Jeg tror jeg kunne likt å være en kvinnelig Lars Monsen på korte turer :D Jeg har også en del steder i verden på listen over steder jeg vil dra til,  mange av de ligger i Norge . Ganske langt opp på listen ligger et besøk til Lofoten, – med kamera. Dessuten har jeg det så godt når jeg er utendørs. Men, først bli full ladet med energi :D

En podcast som ga meg tro og håp

Jeg har vært tom for energi over tid, og jeg ble så lykkelig da jeg hørte denne podcasten hvor Sveriges helseminister fortalte at han hadde hatt utmaningsdepresion ( vært utbrent, men jeg synes det svenske begrepet er mer dekkende) tidligere. Han lå på sofaen, trodde han ville ble liggende, ble frisk og har en jobb som krever sin mann. Han skal være med på å ivareta det svenske folkets helse.

Verdens lengste ishockeykamp har blitt spilt i Norge

Dette er ikke bilde fra kampen, altså :D

Nå kan jeg ikke påberope meg en super interesse for ishockey, men her i huset så blir jeg litt miljøpåvirket. Og dermed fikk jeg jammen med meg at det ble satt en verdensrekord i Norge for noen dager siden. Det var en kamp mellom Storhamar og Stjernen som varte fra klokken 1800 til o2.33, verdens lengste ishockeykamp. Jeg er glad jeg verken var publikum eller spiller, – tror trøttheten og sulten villle gjøre sitt inntog.

 

De gladeste menneskene er de som klare å gjøre det beste ut av hva de har

Her en en video med glade barn som absolutt er med i leken

The happiest people don’t have the best of everything, they ju…

It's all about gratitude Credit: Masaka Kids Africana

Posted by Viral Thread on 15. mars 2017

 

Ha en glad dag, med eller uten tid til lek.
Vi sees neste gang.

Petrine

 


Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg har hatt trøbbel med å holde nyttårsforsettet mitt. Jeg skulle gjøre en ting hver eneste dag, for min egen del. Bare fordi jeg har lyst til det. Det er flaut å si det, men jeg har ikke helt peiling på hva jeg har lyst til.  – Annet enn å fylle kroppen med energi og glede. (Lageret er enda ikke overfylt).

Men, jeg har vært flink til å være ute, med et mål om å få lade batteriene mine. Det er godt for kroppen og hodet å være ute i naturen! Stillheten gir meg ro til å tenke egne tanker og mulighet til å slappe av. «Alt» annet forsvinner!


Jeg har et mål om å være en liten tur  hver eneste dag. Det har jeg vært og våren har gjort at jeg har  vandret i snø, i søle og ikke minst blant vårblomster. Vi går jammen inn i en flott tid, – jeg vet ingen farge som er finere enn den vårgrønne! – og ingen blomster som er finere enn de som stikker seg frem etter vinteren. Som de blåveisene jeg har knipset her.

 

 

PÅ fredag så spurte ei venninne om vi skulle tenne bål og ta kveldsmaten i solnedgangen. Det synes jeg var en god idé.
Vi gikk ikke langt, vi var ikke ute i mange timer, men vi hadde et godt, stemningsfult og hyggelig friminutt.

Vi skal jammen ikke langt avgårde før hverdagen kan smake litt fest

 

Petrine

#uteliv #friluftsliv #liveterbestute #glimtfrahelgen

 


– «Jeg finner klærne dine overalt!»
– «Jeg pleier å legge de i garderoben!»
– » Ok!; vi andre kaller det gang, kjøkken, stue, bad, soverom, ditt rom og hagen!»

Det hele handler om hva vi legger i begrepet.

Ha en god søndag !
Petrine


Petrus digger å være i farta. Han har stort sett et eller flere prosjekter på gang. Det er alt fra å følge et frø til plante til fotografering, tegning, baking, snekring og fysisk aktivitet. Pluss, pluss. Han drives av dette helt alene. Vi trenger ikke å belønne han for at han skal være i aktivitet på hjemmebane, – og om det er lenge siden sist han var på isen, så har han lyst til å komme seg på skøytene. Han har en indre motivasjon til å være i farta. Han gjør nemlig aktiviteten på grunn av sin egen interesse for den, – og det å holde på er en belønning i seg selv.

Petrus har mye av denne driven, – og det er jeg glad for. Samtidig som jeg ser at vi på et tidspunkt sikkert kommer til å stoppe denne, ved å sette grenser for hva han får holde på med. Vår lille pode vil nemlig bli god i alle typer ballspill, i ishockey, i å lage ting med hendene og vil ta ansvaret for å lage mat her hjemme. Så nå er hver fredag hans middag-lage-dag. Heldige oss, som har en gutt som har evnen til å planlegge, som har tusen og tredve ønsker/planer og som fritar oss for «middags – ansvar» hver uke.

Men, vi kommer nok til å hindre han i å holde på.

Som allerede nevnt så er Petrus en gutt som kan kaste seg på alle bølger, gode eller dårlige, – helt uavhengig av foreldrenes ønske om at han skal ha noen dager helt uten opplegg. Vi har nemlig en tro på at det å kjede seg, ha egentid, ha tid til lek eller å slappe av er godt for alle. Vi tror at kroppen trenger hvile for å restitueres og for å prestere. Videre håper vi at vi skal ivareta evnen til å ha egendriv og personlig så lurer jeg på om det å ha en stram timeplan både på skole og fritid vil drepe motivasjonen, styrke fokuset på prestasjon og gi alt for liten tid til å danne sin egen identitet og få liten tid til å bli kjent med seg selv.

Et realistisk selvbilde er etter min mening ikke bare knyttet til skole- og idrettsprestasjoner, men det handler også om å vite hva man liker, hva man kan koble av med og ha kompetanse på seg selv i ulike situasjoner. Jeg har tenkt at i en travel hverdag med skole og fritidsaktiviter så kan det bli så mye fokus på hva man skal og hva man presterer, så mye at vi kanskje glemmer hvem barnet er. Og i en verden hvor de psykiske lidelsene blant unge er økende så har jeg fundert på om dette kan være en liten, men medvirkende årsak til det hele.

Livet handler om balanse, – om aktivitet og hvile, om prestasjon og lek, om å være fri og ha struktur etc. På en eller annen måte så ønsker jeg at vi klarer å la han forsatt ha evnen til å vite hva han vil, hva han ønsker og kunne motivere seg selv til å ta valg og være i aktivitet, samtidig som vi setter rammer som gir tid til å leve litt på tvers av en timeplan også. Dessuten så har jeg et mål om alt som er på fritiden skal være basert på egne ønsker og egen lyst, – fordi skole, lekser og det å være en del av en familie gir rammer i seg selv. (Og, jeg sier ikke nå at det er lov å starte på nye aktiviteter hver uke, bare så det er sagt.)

Selvfølgelig så drives Petrus av ytre motivasjon også. Før siste seriekamper i hockeyen så var vissheten om at det vill bli premieutdeling som gjorde at han ville hjem fra fjellet for å spille kamp. Det har seg nemlig slik at for en gutt på seks år så er det gull alt som glimrer og selvfølgelig kan drømmen om en medalje eller en pokal være grunnen til at man stiller opp i det hele tatt. Nå er det ikke slik for gutten vår, men han er glad for det lille ekstra etterpå. Og denne gangen ble det to medaljer, – en av «gull» og en i sjokolade, – hvilken glede! Og, personlig tror jeg at den av sjokolade var den beste, – i alle fall i smak.

Så her sitter mammaen til en gutt som er full av egendriv. Den driven og kreativiteten jeg er redd for å stoppe, men som jeg samtidig kommer på tvers av troen på og formeningen om at helt fri til lek, venner, kjedsomhet og aktivitet er superviktig. Paradoksalt nok, viktig fordi egen driv og indre motivasjon skal opprettholdes!

Jeg håper en genial løsning for opprettholde balansen kommer, – dersom problemstillingen blir virkelighet.
Enn så lenge er det tid til lek og egenaktivitet.

Petrine :D


 

I dag startet Petrus dagen litt uvanlig.
Etter å ha vekket meg, sagt hvor mye klokken er og fortalt at det er på tide å våkne, så fortalte han at han gledet seg til å gå på keepertrening i ettermiddag. Ikke vet jeg hva som er så veldig spennende med å stå stille foran mål, men for minsten er det en ganske så flott ting å få lov til.

Så flott at han like gjerne ba til Gud:

«Kjære, Gud!
Kan jeg få lov til å være keeper på treningen på lørdag også, please! PLLLLEEEEAAAASSSSEE!»

Deretter snudde han seg til meg og fortalte at det kom til å bli sånn som han ville i helgen:
» Gud er nemlig på min side.»

Ikke vet jeg om Gud har tid til og interesse av å fordele vakter i mål på U8, men jeg vet at gutten er stor i trua og ønsket om å være keeper på lørdag er enorm.

Vi får se hva lørdagen bringer

I første omgang så skal han få ha på seg det store ( i dobbel forstand) utstyret en målvakt har i ettermiddag: Stor stas!

HUSK :  Sett fokus på de viktige tingene for deg sev når du ber aftenbønn :) Selv om det er om morgenen.

Petrine


Page 33 of 68« First...1020...3132333435...405060...Last »