16 mars, 2013
Lørdagslisten – 10 mammablogger jeg leser
I dagens lørdagsliste har jeg presentert ti av de mammabloggene
jeg er innom. I senere lister vil jeg presentere flere mammablogger
og andre blogger jeg er innom.
Mammadamen
er i vinden om dagen. Hun har skrevet en bok som jeg har best meg for å lese. Den heter: Beklager, jeg er mamma. Og jeg vil tro den handler om mammarollen.
Hun diskuterer forøvrig dagsaktuelle tema på bloggen sin.
Det liker jeg
Livet små underfundigheter
får meg til å trekke på smilebåndet støtt og stadig. Det gjør også Laila i Casa Didriksen. De tar hverdagen i øyensyn, på hver sin måte. Begge bloggene når meg, og gjør meg glad.
Pias verden
har et morsomt og alvorlig skråblikk på livet. Jeg har ledd meg gjennom skribleriene om Bølla, smilt av gjenkjennelige hverdagsbeskrivelser og reflektert over andre tema.
Livets små øyeblikk
Jeg vet ikke om denne bloggen er en mammablogg, men den handler om familieliv, hverdag med inspirasjon, refleksjon og inspirerende bilder.
Her på Sandaker
Vakre, små historier om livet som småbarnsmamma.
Hjertespor
Bloggen griper meg. Den er anerledes og får meg til å reflektere over øyeblikk, hendlelser og livet forøvrig. Vakker
Fru Jacobsen, ikke bare en mammablogg
Her kommer innslag om hverdagslivet,
om livet som hjemmemamma og
tips og inspirasjon
Mamma og Herman
Jeg har forelsket meg i bloggen.
En guttemamma, Charlott Pettersen, presenterer flott gutteklær.
Og hun viser frem farger som Petrine er glad i,
og løfter frem flotte antrekk for både jente og gutt.
Jeg lar meg inpirere,
gleder meg over flotte bilder
og jeg får tips om nettsteder og butikker
hvor jeg kan skaffe klær til minstemann.
Susanne Kalzua
Jeg er ikke opptatt av designmatpakker. til det er jeg for praktisk anlagt.
Men bloggen gir tips til aktiviteter, den tar for seg aktuelle tema
og selvfølgelig har den innslag om sunn mat. Det er jeg opptatt av.
Ha en glad lørdag!
Petrine :)
12 mars, 2013
Våren, drømmer og barnehage
Her i huset har vi forskjellig perspektiv og interessefelt om dagen.
Petrinemannen gleder seg til at fotballsesongen er i gang,
og han ser frem til å ta med seg Petrus, noen leker
og godt mot opp på stadion.
Minsten har lært seg å rope:
» Kom igjen, kællær!»,
og han har lært at pølse i vaffel er fotballmat.
Petrus har hatt sin første dag i barnehagen etter en
stillesittende pause. Han gleder seg til over å være sammen med
vennene sine. For det er i barnehagen han har dem.
Det er i barnehagen han leker og tuller
Det er der han skaffer seg sosial erfaring
og glede sammen de som er like gamle som han.
Det er der han kommer seg på tur,
møter dyr og lærer barnekultur.
Petrine er glad for at dagene er lyse,
hun kjenner at hun har lyst på vårlige klær til både seg og minsten,
og hun er fristet til å ta han under armen og finne et fly til et varmt land,
med sol, sand og vann.
Hun er også opptatt av at hun skal komme ajour på jobben,
eksamen nærmer seg med stormskritt
og elevene er ute i praksisfeltet.
Petrine er også opptatt av rapportene som er markedsført på Vg.
Hun er utdannet til å tro på barnehager.
Vg er til for å fortelle oss at det er ikke sikkert at
det er trygt eller sunt for barnet å være der.
Jeg er glad for at det settes fokus på
hvordan barn har det
både fysisk og
psykisk,
både i
barnehagen
og i samfunnet forøvrig.
Men jeg tror at bildet er mer nyansert enn hva en rapport kan si noe om,
samtidig som jeg er glad for at man forøker å finne ut metoder for å kvalitetessikre
den offentlige barnepassen i Norge.
Det skulle bare mangle,
de flest produkter blir testet og markedført ut fra resultatet.
Så hvorfor skal man ikke se hva man kan gjøre for at barn får det optimalt gjennom dagen,
hvor det blir passet av flotte mennesker,
som har viet sin arbeidtid til å ivare de tillittsfulle og aktive små.
Dessuten kan rapporten si noe om alt det flotte og målrettede arbeidet
som blir utført rundt om i Norge.
Daglig er mange barn.
som i likhet med Petrus,
glade for å møte sine venner i barnehagen.
Barna møter også voksne som de har blitt glad i.
De voksne som møter smil og tørker tårer,
som smører mat og som skifter bleier.
De voksne som forhåpentligvis liker jobben sin,
De som er tilstede
og som er bevisst den tid og det liv de forvalter hver dag.
Noe jeg har tro på!
Det fordi mange års erfaring har lært meg at
å jobbe i barnehage er ikke for hvem som helst.
Jeg vil tro at det er de som brenner for yrket sitt som forblir.
For tro meg,
det er mange flotte folk ute i felten,
de som hver dag møter våre små underverk igjen og igjen.
Med nysgjerrighet og glede,
med varme og humor
og med planer om hvordan dagen, uka
og året skal gjennomføres.
Jeg snakker av erfaring,
– fra innsiden!
For de foreldrene som får vondt i magen av oppslaget i VG.
De som føler de ikke har noe valg i forhold til om de skal bruke barnehage eller ikke,
så kan kanskje rapporten som er publisert på folkehelseinstituttet være til trøst?
Rapporten er skrevet på et doktorgradstudie om barnehagebarn og utvikling.
Det er sett på barnehager i lys av debatten som er om dagen.
Rapporten er entydig på at barnehagebarn har en særs god språkutvikling.
Barn som har en tidlig barnehagekarriere har en lav grad av forsinket språkutvikling.
Det vises til at studier er mer tvetydige på hvordan barn i risikosonen utviler atferd.
Det konkluderes allikevel med at barn ikke får atferdsproblemer av å gå i barnehage.
Videre sies det at barnehagen stimulerer nysgjerrighet, kunnskap og mestring.
Det er understreket at kvaliteten på barnehagen er med på å påvirke resultatet,
slevfølgelig nok.
Da kvaliteten på hvordan barnehagen drives er en medvirkende faktor
på hva slags utbytte barn har,
så synes jeg det er greit at det blir satt søkelys på
hvordan de ulike barnehagene blir drevet.
Ikke for å henge de ut,
ikke for at foreldrene skal få dårlig samvittighet,
ikke for at personalet skal føle at de har gjort en dårlig jobb.
Men rett og slett fordi man kan få et verktøy for å se hva man må bli bedre på,
og hva man kan jobbe målrettet med
for å bli enda bedre.
Jeg heier på barnehagene!
og jeg gleder meg over våren.
de lyse dagene
og jeg ønsker ny garderobe.
Det mens gutta venter på fotball sesongen.
og jeg drømmer meg til sol og sommer!
Petrine :)
07 mars, 2013
Torsdagtema: Kiss- Kidd syndrom
Ordet manuellterapeut dukker opp på tv her en dag.
Aksel Lund Svindal fikk behandling av skaden han pådro seg i et løp av en.
Petirnemannen lurte på når og hvor vi hadde vært borte i en som hadde den utdannelsen?
Det var strevsomt for lille Petrus å komme til verden.
Alikevel så var han en gutt med høyt volum og gråtelyd,
så høyt at sykepleieren som stelte han på intensiven
kom ut for å fortelle meg at hun bare var god med han.
Noe jeg absolutt ikke betvilte.
Vel hjemme fortsatte lille Petrus å gråte høyt og mye,
og han vred ikke hodet sitt til venstre.
Dermed sendte helsestasjonen oss til en manuellterapeut.
Det var en merkelig opplevelse.
Vår lille pode ble lagt i noen store hender.
Mannen som eide hendene flyttet to fingre nedover ryggraden
og han sa han at der var det en låsning.
Mannen utførte et lite mirakel med fingrene sine.
Petrus slappet plutselig av og sovnet i de store hendene.
Etter den tid, så kunne han vri på hodet
og han gråt mye sjeldnere.
Dog ikke med mindre volum.
Men hva gjør vel det?
Det skjedde noe godt med gutten vår i løpet av et lite øyeblikk.
På Helsestasjonen så hadde de tenkt at det var låsning
som gjorde at vår lille gutt var så misfornøyd.
De kalte det Kiss/Kidd -syndrom.
Samme for meg hva det kalles,
for noen store og gode hender
forvandret den Petrinske families hverdag.
Det hører med til historien at vi var tilbake et par ganger
samtidig som han ble fulgt opp hos barnefysioterapeut.
Petrine er nysgjerrig og har i ettertid gått inn og lest hva det er.
Det handler om låsninger i øverste nakkeledd.
Akkurat de øverste leddene i nakken er viktige for barns motoriske utvikling,
for deres oppfattelse av egen kropp og
der har vi et balanseorgan som samarbeider med øynene.
På grunn av ledddense funksjon så kan man få vansker om det ikke blir rettet opp i feilstillingene.
Sjevheten kan blant annet oppstå i en vanskelig fødsel,
hvor det blir brukt sugekopp, tang, dragning i hodet etc.
Noe som passet til hvordan Petrus kom til verden.
Det sies at låsninger i virvlene som ikke blir behandlet
kan føre til forsinket pyskomotorisk utvikling
og annen forstyrret utvikling.
Det kommer av at barnet unngår å gjøre de ting som er vansklig
og dermed ikke lærer seg de tingene som man naturlig skal kunne.
Vi hadde en observant helsesøster,
som heldigvis sendte oss videre i systemet.
Og vi har nå en meget fornøyd gutt som til normalt er i farta.
Akkurat nå holdes han i ro,
da han har brukket noen ben i foten.
Men fra mandag er han nok i farta igjen.
Da får han nemlig en gips som han kan gå på.
Ha en god torsdag!
Petrine
28 februar, 2013
Torsdagstema: Språk, ulikheter og stimulering
Barnas evne til å forstå språk,
er det vi tenker på når vi snakker om barns ordforråd.
Barns språkforståelse, deres evne til å forstå begreper og ord,
kan være avgjørende for deres skoleprestasjoner.
Språket er også vesentlig i kommunikasjon med voksne og barn, og derigjennom så kan den være avgjørende for barnas læring, sosiale relasjoner og vennskap.
Det man kanskje ikke tenker så mye på er at språket også er redskap for tenking,
noe som påvikrer barnets evne til å uttrykke tanker og følelser.
I Aftenpostens nettavis fant jeg en artikkel
hvor det vises til at de språksterke 4 – åringene forstår tre ganger
så mange begrep som den språksvake gruppen.
Ved en oppfølgingsundersøkelse tre år senere, så viste det seg at differansen var den samme.
Det ser ut at barn med dårlig ordforråd ikke klarer å ta igjen barn med et godt begrepsapparat.
Man kan anta at mye av grunnlaget for språkferdigheter bygges i småbarnsalder.
Det er både arv og miljøet som er avgjørende for barns språkutvikling.
For å få det beste ut av de genene,
så kan riktig stimulering få frem det optimale.
Men hva skal til for å stimulere til god utvikling?
Det er mange faktorer som spiller inn, og her kommer et lite utvalg av tips.
Vesentlig for all utvikling er samspillet man har med omsorgspersonene.
Lenge før barnet har fått et verbalt språk, så har det noe å fortelle oss.
Foreldre forstår ofte barnet sin gråt, de ser når det ikke vil ha mer mat,
og om det for eksempel vil ha en leke.
Et tips da er å sette ord på hva du ser at barnet kommunisere:
«Du snur hodet vekk, da vil du nok ikke ha mer mat?»
«Du strekker deg frem etter bilen. Jeg tror du vil ha den.»
Det å snakke med og til barnet,
det å overtolke hva det sier.
Det å sette ord på hva man gjør
er med på å stimulere barnets språk.
Når barnet blir større er det fortsatt viktig å tolke hva det sier,
gjenta det du tror blir sagt og se hva slags respons du får.
Barnet vil korrigere deg om du har misforstått,
og de vil føle at du er interessert i hva det sier og hvem det er.
Jeg gjentar alltid det jeg tror Petrus har sagt.
Jeg bruker ikke energi på å korrigere uttale,
ei heller gramatisk oppbygning av setningen.
Barn snakker oftest ikke rent fra starten av,
det er noe som kommer på plass etter hvert.
Jeg ser på opplevelser og ulike erfaringer som vesentlig for språkutviklingen.
Det er fordi deres forståelse for ordet øker med kunnskapen om hvordan tingen kan brukes til.
Ser man en ball på et bilde, så vil man etterhvert kjenne igjen den runde tingen.
For de barna som leker med ball, triller, sparker og kaster en,
så er en ball mer enn en rund sak.
Jeg tror derfor på at man kan gi mye språkstimulering ved å ta barna med på dagligdagse sysler,
ved å leke med det, ved å skape opplevelser sammen etc.
En liten samtale daglig,
på vei hjem fra barnehage/ skole, på sengekanten eller rundt kjøkkenbordet er også med på å fremme barns språk og deres evne til å uttrykke seg.
Ved å fortelle om sin egen dag kan man få barnet til å fortelle om sin.
Jeg har møtt mange foreldre som forteller at barna
ikke har noe å fortelle om de blir spurt om hva de har gjort den aktuelle dagen.
Men det å skape rutiner på små dagligdagse talk,
kan fremme utviklingen hos barna.
Å leke med ord,
lese rim og regler,
lese bøker
og synge sanger er
også med å skape et større ordforråd hos barna.
Samspill og lek med andre barn fører til kommunikasjon.
Barna bruker språket sitt i leken,
de setter ord på hva de gjør
og de forhandler med hveradre.
Det vil si at å leke med jevnealdrende også kan stimulere språket.
Petrine
20 februar, 2013
Kan Christoffersaken være til hjelp for andre barn?
Da jeg tok utdannelse så hadde jeg barnevern som særemne.
Jeg fikk belyst temaet som kom til å røre følelsene mine den gang da
og
de gangene jeg har forholdt meg til små mennesker
som ikke har hatt optimale oppvekstmiljø i hjemmet.
Jeg har alltid vært offentlig ansatt. Jeg har vært og er forpliktet til å melde min bekymring for små barn og unge videre. Heldigvis så ble jeg sendt på et kurs om barnevern, som gikk over to år, da jeg var relativt nyutdannet. Det gjorde at jeg ble flinkere til å ta kontakt med etaten om jeg var redd for barnas ve og vel. Noen ganger har jeg tatt kontakt for å drøfte situasjonen og beskrive barnet anonymt, andre ganger for å sende en melding. Jeg ser på barnevernet som en støttespiller i småbarnsfamiliers liv, hvis ytterste konsekvens er å flytte barnet fra hjemmet.
Jeg har tatt kontakt med barnevernet
både som arbeidstaker og som privatperson.
Hver gang jeg møtte et barn
som bukket unna for et stryk på kinnet,
som har hatt tomme, utrykksløse og litt døde øyne,
som har mer enn en dags skitt på klær og kropp,
som klamrer seg til meg eller tar ekstremt avstand fra meg
som dytter uhemmet i seg maten som blir servert på en måte som tilsier at mat ikke er dagligdags
eller som på andre måter får det til å ringe en bjelle i ryggmargen min,
da ble jeg grepet.
Jeg fikk en klump i magen.
En klump bygget på en uggen følelse.
Jeg får også en uggen følelse på vegne av de barna jeg kanskje ikke så.
Jeg kan ikke si at andre saker ikke har grepet meg som Christoffer saken.
Det handler kanskje om at jeg har hatt barn på fanget
som har opplevd helt ekstreme og helt utenkelige ting.
Den har fått meg til
å forsøke å forstå det utenkelige,
til å føle avsky
og til å kjenne på maktesløshet, gråt og sinne
på vegne av et forsvarløst lite menneske.
Ekstremt ufattelig.
Sannheten er at det foregår barnemishandling i Norge, og kanskje i din omgangskrets.
Statistisk så utsettes ti prosent av alle barn for omsorgsvikt, vold eller misbruk.
Det er derfor naivt at vi ikke tror at det foregår i vårt miljø.
Min oppfordring til deg er at om du er i tvil, så ta heller en telefon for mye enn for lite til barnevernet.
Ingen ting er bedre enn at du tar feil, men det kan være at du har kjennskap til et barn som trenger hjelp til å få optimale oppvekstmiljø på hjemmebane.
Christoffer ble 8 år.
Han døde av skader han ble påført i hjemmet.
I den havn som skulle ivareta hans behov for omsorg og trygghet
hver dag, kveld og natt etter skole eller andre aktiviteter.
Stefaren ble dømt til åtte års fengsel for skadene han påførte Christoffer.
De skadene som førte til at han døde.
Han har blitt en symbol forsømte og lidende barn i Norge.
Stefaren har nok tidligere også vært voldelig mot sin stesønn,
da mennesker rundt Christoffer hadde reagert på merkser og sår på kroppen som
ikke er de man får ved å bare være et barn i aktivitet.
Observasjonene ble ikke meldt til barnevernet,
verken av nære personer, av lærere eller lege.
Utfallet kjenner vi til.
Det er flere enn meg som har blitt berørt av Christoffer saken.
En gruppe med enkeltpersoner har laget kampanjen «Ta barns parti«.
Sammen med Christoffer sin bestemor jobber de med å spre kompetanse
om vold og overgrep mot barn.
De har som mål å sende ut boken «Christoffer» til alle barnehager og Sfoer i Norge.
Sender en sms med kodeordet Christoffer til 2430 så gir du 120,-
Det dekker utgiftene til å sende ut en bok til en barnehage eller SFO.
På bloggen til Susanne Kalzua fant jeg et par videosnutter
fra kampanjen til Stine Sofie stiftlesen:
«For barnets beste, må du tenke det værste«.
Målet med den kampanjen er å
«å få flere til å innse at omsorgssvikt, vold og misbruk av barn er langt mer utbredt enn de tror, og få dem til å aktivt handle for å komme dette til livs.»
På Stine Sofie stiftelsens hjemmesider så finner man også en veileder som kortfattet sier hva som kan ligge under begrepene barnevern og omsorgssvikt, og de har en veileder som sier noe om symptomer man kan være til stede ved mishandling.
Suzanne Kalzua og fru Jacobsen med bloggen Mer enn bare en mammablogg inspirerte meg til å skrive dette innlegget. Nettopp fordi de små barna er avhengig av voksne for å få den omsorg, trygghet og den oppvekst som de fortjener. Ta en titt på deres utdyping av temaet.
Vil du sende melding til barnevernet så kan du bruke skjemaet som du finner her.
Du kan også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på nummer 116 111.
Ønsker du mer informasjon kan du finne det på barnevernenet.no,
hos Stine Sofie Stiftelsen og på «Barnas parti»
Petrine
30 januar, 2013
Torsdagstema #3: Idol, selvinnsikt og sensur
Her i huset har vi et blandet forhold til Idol.
Petrine blir flau på enkelte deltakeres vegne.
Hun har lyst til å bytte kanal når noen uvitende om sitt manglende talent
står foran dommerne og synger.
En ting er at de synger for dommerne,
men en annen side av saken er at unge mennesker stiller seg for hogg,
for Norge og fedrelandet.
Enkelte av deltakerne er nok der som et tapt veddmål,
som en del av et udrikningslag,
men mange er der for å bli en superstjerne.
Her i huset står de innledende rundene på i ny og ne
da Petrinemannen og 11 – åringen gleder seg over andres fiasko.
De ler rått og lar seg underholde av mennesker som ikke treffer tonen,
som roper som kråker og som på ingen måte presenterer musikk.
Mens det knyter seg i undertegnedes mage.
Jeg synger masse,
vel vitende om at jeg har vansker med å treffe tonen,
ikke holder på melodien og at jeg ikke kunne vært en deltaker i et lignende program.
Jeg hører det,
jeg har fått tilbakemeldinger på det
og jeg er ikke misfornøyd med hvem jeg er alikevel.
Jeg synger med den stemmen jeg har,
til hjemmebruk.
Petrus er glad i å synge,
og jeg oppfordrer han til å gjøre det.
Da han er utstyrt med foreldre som ikke er så gode på sang,
så går han heldigvis i en barnehage som er det,
han har gått på babaysang,
han får påfyll gjennom cd-er
og
fra en storebror som treffer tonene og holder melodien.
I håp om at han skal utvikle den musikalske siden ved seg,
fordi han liker det.
Men om han blir like god på å uttrykke seg musikalsk som sine foreldre,
så håper jeg at jeg skal veilede han bort fra å tro på at han kan gjøre sang som sitt levebrød.
Og bort fra å drite seg ut for hele vårt folk.
Og her er dagens kjerne,
Hvor er foreldrene til de unge menneskene som står på audition?
Hører de ikke at det totalt er blottet for alt en superstjerne i Idol innehar?
Hvordan gi barn godt og sunt selvbilde, med en god posjon selvinnsikt?
Hvordan støtte barna sine slik at de vet hva de er gode på,
slik at de sensurer seg bort fra tanken om å trå inn i Kurt Nilsens fotspor
om de er helt ubrukelige på hans arena?
Resultatet av manglende selvinnsikt er
at jeg gjemmer meg bak putene,
mens resten av gjengen er jublende glade for de innledende rundene i Idol.
Ha en god dag, med eller uten deltakelse i Idol.
Petrine :)
24 januar, 2013
Torsdagstema #2: Barn og vennskap
Liten Petrus og Petrinehunden
«Hei, Petrus!
Har du noen venner i barnehagen,» spør bestefar.
Han hadde hørt at venner var en forebyggende faktor mot mobbing.
Petrus fortalte hvem han leker med i barnehagen, og om hvem som er glad for å leke med han.
Det er noen han ønsker å være sammen med,
og som ønsker å være med han.
Ut fra hans perspektiv.
Petrus er to år.
Til høsten skal han flytte over på ny avdeling.
Akkurat som mange på hans alder.
Det er barnehagens rammer som skal bestemme
hvilke barn han skal dele store deler av hverdagen med .
Men….
tar rammene vare på de små og vennene deres?
Jeg har tro på vennskap som starter tidlig i livet.
Jeg har tro på at barn er viktig for barn.
Jeg vil at barn skal holde på de vennskapene som han trives i.
«Er du sosial kompetent og nysgjerrig så vil man få masse positiv livserfaring», er min filosofi.
(Kanskje jeg er over middels opptatt av det sosiale
og av gode klær for barn ?
Sukk!)
Petrus og Petrinehunden venter på mamma
Jeg måtte inn å lese om småbarn og vennskap.
Forkning viser at vennskap mellom barn er viktig for deres utvikling og velbefinne
samt at samspill med vennene rangeres høyest av barn i barnehage og skole.
Jeg fant en doktoravhandling som sier at barn ned i toårs alder har evnen til å gå inn i vennskap.
En vennerealsjon hos en barn rommer en glede over å være sammen, felleskap og opplevelsen av å skape en mening sammen. Barn gjør som oss voksne, de velger ofte de likesinnede og de man har felles opplevelser sammen med som venner. Vennskap mellom de minste barna er ikke bare idyll, det er gjennom disse relasjonene man også får trening på å løse konflikter eller å komme med kompromiss. De vennene man er mye sammen med er de som man oftest har konlikter med også, fordi man bruker mer energi på de man bryr seg om. Styrken i vennskapene er at barna finner hverandre igjen etter en konflikt.
Det er ikke så lett å kartlegge de små barnas vennskap,
da de stadig er i bevegelse, noe de også skal være.
Det kan komme til uttrykk ved at de deler opplevelser,
de møter hverandre i garderoben,
de ler av de samme tingene
og hermer etter hverandre.
Et barn kan ha flere vennskap,
hvor sampillet og leken er ulik ut fra hvem de leker med.
Det vil si at ulike barn representerer ulik lek.
Derfor skal man ikke rangere hvilket vennskap som er viktigst for disse små.
Barn trenger ulik lek, og ulike relasjoner.
Og de trenger venner.
Rapporten understreker at man så langt man kan skal ivareta barns vennskap.
Forskningen viser også at vi ikke skal glatte over barnets sorg over vennen som blir borte eller som avviser, ved at vi sier : «Du får snart en ny venn eller du finner noen andre å leke med».
Det viser seg at barnet vil ha et reelt savn.
Barn kan ha lett for å finne nye venner, men
ingen kan erstatte vennen som er borte.
Petrus blir tre år.
Han reprensenterer alle de barn som
fra høsten skal bytte barnehageavdeling.
Jeg har et bilde av at han har noen å leke med
og at han ikke er en som til enhver tid blir utestengt i leken.
Jeg tror han er en som kan passe inn både her og der,
men jeg vet ikke det er hans ønske.
Han ville nok helst vært sammen alle de barna han er sammen med nå,
men må han velge så har han nok absolutt noen favoritter.
Jeg håper at relasjonskompetansen til personalet rundt om hører barnas sin stemme,
selv om de ikke uttaler seg verbalt,
og at de også neste høst leker med sine nåværende favoritter.
Vi, som foredlre kan notere oss bak øret at vi er med på å bygge oppunder vennskap barnet har.
Petrine :)
19 januar, 2013
Lørdagslisten#2 – 4 ord for dagen
Det fineste ordet jeg vet er TAKK!
Så lite og så stort,
det hele på en gang!
Det er det ordet jeg vil dedikere til foreldrene mine
og til mennesker som har vært der for og med meg.
Takk for kjærlighet, opplevelser, omsorg og erfaringer!
Det er det ordet jeg bruker daglig
etter maten og i møte med andre personer.
Et ord jeg er glad for å høre.
Jeg blir takknemlig!
Barn –
for meg er ordet knyttet til arbeid, til sorg og mest av alt til bøttervis av glede.
Jeg har jobbet og møtt livsgalde barn i hele mitt yrkesaktive liv.
(selv om de jeg møter i løpet av arbeidsdagen nå synes at de er voksne)
De er flotte små menneskene
som målrettet viser verden hvem de er
og som jakter på lek, glede og som tilegner seg masse ny erfaring.
Glede –
rett og slett til å bli glad av.
Dessuten kan det smitte :)
Overraskelse
Jeg har nevnt det tidligere og jeg nevner det igjen:
Jeg elsker overraskelser.
Jeg har også lært at når man blir overrasket med å oppleve noe på feil sted
så vil man huske dette bedre enn det vi til daglig opplever.
Det lærte jeg i en time som startet med at læreren satt oppe på kateteret og stelte føttene sine.
Jeg tror det var flere enn meg som ble overrasket, men det er en annen sak. ..
Jeg gleder meg over om noen kan komme med overraskende elementer,
over små og uventede tilbakemeldinger og
selvfølgelig om noen overrasker meg med en hilsen i posten, en gave, et besøk +,+,+.
Og derfor liker jeg en Netcom-reklame:
Historien starter på bursdagen min,
og det var faktisk datoen som fikk meg til å følge med.
Jeg trodde det var klipp fra ulike steder på den datoen.
Det var noe mye bedre.
Unge mennesker møter opp på et dagsenter eller lignede
og gir gamle mennesker uventede oppleveler.
De tar de med på kino.
Jeg liker tanken,
gleden som spres
og overraskelseselementet
Petrine
17 januar, 2013
Torsdagtema #1: Barnehagebemanning
I dag var jeg litt tregere enn gutta ut av huset.
Det var forandring på rutinen.
Petrus ville være hjemme.
Hjemme fra den barnehagen han trives godt i,
fra den barnehagen hvor han har venner som han liker å leke med
og fra den barnehagen som har et stabilt personale!
Hurra!
Mange års barnehagejobbing har gitt meg den erfaring
at det er en etat med en del sykdom.
Der er smittebærende barn.
Det er løft, trøst og påkledning!
Viktige omsorgssituasjoner!
Situasjoner som kan
gi slitasje om personalet ikke bruker kroppen
sin etter ergonomiske prinsipper.
Så jeg er jublende glad når jeg leverer Petrus om morgenen,
de dagene det er min oppgave.
Jeg treffer på kjente fjes.
Jeg er glad for stabiliteten for min lille sønn.
Jeg er også glad for at det betyr at bemanningen
i store deler av dagen, uka og året er optimal.
Det fokuseres nemlig på barnehagebemanning nå om dagen.
Det er snakk om at det skal bli flere barn per personale,
og at det da er fare for at det ikke er mer enn pass av barna som ivaretas.
Det hevdes den viktige omsorgen,
som barn er avhengig av,
ikke er optimal om ikke bemanningen er god nok.
Selvfølgelig, sier jeg!
Tilstedeværende voksne som gir av seg selv og trives i jobben sin,
det er barna avhengig av.
Våre barn!
På den ene side trengs det personalet til de pedagogiske oppgavene.
(Barnehagen er lovforpliktet til å fremme lek og utvikling. jfr barnehagloven og rammeplanen)
De ansatte har likeledes ansvar for barnas stell og omsorg,
samtidig som de skal ha ferier, pauser og alt som er ivaretatt av arbeidsmiljøloven.
Selvfølgelig!
Bemmaningen sitt ansvar.
Jeg er bekymret!
Oppgavene skal også ivaretas når personalet er sykt,
det er ferie og det er andre årsaker til at personalet ikke er tilgjenglig arbeidskraft.
Jeg vet at det er forskjell på lovbestemt og reel bemanning!
Jeg tror at det går barnehagepersonale rundt i det ganske land,
som synes de ikke får gjort arbeidsoppgavene sine
og at de ikke har tid til barna de hver dag skal se og ha et samspill med.
Tilstedeværende personale krever jeg som forelder:
Jeg vil at barnet mitt skal bli sett som den flotte fyren han er,
I tillegg til at han er en av barna på en barnehageavdeling.
Han er et enkeltindivid i en gruppe.
Han bør behandles som det,
slik at han får den kompetansen han trenger
for å være seg selv samtidig som han skal mestre å være med andre.
Jeg vet at det på den ene side handler om at personalet er kompetent nok
til å være med på å løfte barna videre på utviklingsstigen.
Det ved å være sammen med dem og derigjennom får vite hva de kan,
hva de trives med og hva som skal til for å fremme netopp dette barnets kompetanse.
Personalet bør også ha den store oversikten over hele barnegruppa
og over at personalets oppgaver blir ivaretatt.
(Alle kan ikke jobbe i barnehage, men det er en annen sak…)
På den annen side handler det om tid og mennesker nok til å få det til.
Det betyr at personale skal være der for barna.
Jeg som forelder betaler for det!
Jeg som forelder forlanger det!
Det skremmende er:
Mange barnehager er underbannet,
enkeltdager eller over tid.
Det blir ikke umiddelbart satt inn vikar ved fravær.
Det selv med mer enn et personale borte fra avdelingen.
Smertegrensen for å få inn mer arbeidskraft er noen steder er laaangt over hva som er godt nok.
Jeg vil tro at det er mange barnehager
som i løpet av en dag, uke eller et år
går med en bemanning
som er langt under lovens krav.
Personalet utfører jobben sin etter beste evne.
Men….
Det er nok dessverre en del foreldre som ikke får det tilbudet de betaler for.
For å finne ut av det,
så må man være litt aktiv,
om man tror det er mye fravær.
Spør!
Still spørsmål om dere lurer på hvordan bemanningen i barnehagen deres er.
Om den er avskrekkende lav i forhold til loven,
så er det bare dere som kan gjøre noe med det.
Det er dere som betaler for tilbudet
og som kan kontakte politikere
for å kreve valuta
for pengene.
Personalet gjør så godt de kan
Så stå på for god grunnbemanning
og for at den samme bemanningen ivaretas ved personalfravær!
Det er barna våre det gjelder !
Petrine
Innlegget er mer subjektiv enn statistisk dokumentert, og dukket opp etter samtaler med flere som arbeider i ulike barnehager rundt om
04 juni, 2012
Kjære,Carl Ivar!
Det har kommet meg for øret at du vil selge barnehagene i Oslo. Det for å redusere kommunens gjeld, slik at avdragende kan brukes for eksempel i eldreomsorgen eller til veier. Det fordi du ikke ser noen prinsipiell forskjell på å selge hvitevarer, drive resturant eller drive en barnehage. Butikk er butikk!
Så langt følger jeg deg!
Men deretter: Fortjenesten på å selge en vaskemaskin kan man umiddelbart måle. Selve maskinen vil være forringet i løpet av noen år.
Varigheten på et resturantbesøk er bare noen timer, og eieren kan telle opp omsetningen i kroner og øre.
Min forståelse av butikken barnehage er at fortjenesten ikke kan måles her og nå. Jeg tenker at utgiftsposten vil være en investering for fremtiden. Om barnehagen er med på å forme empatiske og sosiale vesener, så kan det sees på som avdrag som kan levere i eldreomsorgen om noen år.
Jeg skal ikke diskutere privatisering eller offentlig drift.
Jeg skal ikke stille spørsmål om Norge skal velge mellom å ivareta deg, og de andre eldre, eller min lille Petrus !
Eller om velferdssamfunnet Norge har ansvaret for flere enn akkurat deg eller meg?
Jeg skal ikke undre meg over om jeg forstår deg riktig når jeg leser at pengene skal brukes til veier, de eldre eller andre samfunnsoppgaver, men ikke til barnehage.
Men jeg stiller spørsmål med sammenligningene dine! Fordi jeg ikke kan se at verdiskapningen kan sammenlignes!
Dagens innlegg ble vel litt politisk basert på en klønete uttalelse? Men mennesker kan på ingen måte sammenlignes med ting, uansett om det sikkert ikke var konkret ment..
Petrine