Dagens barndomsminne:

Jeg vet ikke hvor gammel jeg var, men jeg vet at det var lille julaften og at foreldrene mine var ute en tur.

Jeg og nabojenta var hjemme alene.

Hvilken flott dag det var å være alene hjemme på:
I stua sto et upyntet juletre, på soverommet sto alle gaver vi hadde fått og i skapet fantes både fyrstikker og lys.
Det tok ikke lang tid før vi hadde benyttet anledningen og rekvisittene til en liten fest.
En helt personlig og uforglemmelig lillejulaftenfest.
En skikkelig julaften i miniatyr!
Vi fant gavene, la de under juletreet og tente noen stearinlys. Det siste for stemningens skyld.
Deretter fant jeg et fat med julekaker og så startet julehøytiden:

Vi pakket opp pakker, den ene etter den andre.
Det spilte ikke noen rolle hvilket navn det sto på gavelappene, det var viktigere at vi fikk fordelt gavehaugen likt mellom oss.
Rettferdigheten lå i oss den gangen. I alle fall i min verden og i vårt egne private pakkehav. Eller når sant skal sies så var det vel også noen stjålne gaver der vi satt:

Jeg husker at jeg synes fat og duker var kjedelige! Men den vakre, turkise, lille skoen,, som faktisk var såpe var den fineste såpa jeg hadde sett. Den hadde tante og onkel sendt meg fra Trysil. Litt mindre spennende var det at jeg fant ut at det var to like pakker med penoltusj under treet. Det var en avlang pakke. Tusjpennene var litt tykke og butte. Jeg husker nemlig fremdeles hvordan pakka så ut og at det var bilde av Disneyfigurer på utsiden.

Det tok litt tid, men plutselig så var festen på en måte over. Vi hadde spist alle kakene, vi hadde åpnet alle gavene og stearinlysene hadde vi blåst ut så vi ikke skulle vimse pakkepapir bort i det. En ting var å åpne gaver en annen ting var å starte en brann.
Så der satt vi da blant kjeler og tusjpenner, blant såper, håndkler og bøker, blant brevpost og penner, blant krims og krams og kjente at følelsen av spenning ble byttet ut med en helt annen. Nemlig, dårlig samvittighet.

Noe burde gjøres!! Og det raskt!
Vi forsøkte etter beste evne å putte papir og pakkebånd på alle tingene, før vi etter tilfeldighetsmetoden satt lapper på gavene. Jeg trodde at vi klarte oss bra, – og at foreldrene mine ikke ville oppdage det!
Jeg vet ikke om det var innpakningen eller om det var glasset med » Multe fra Trysil», som plutselig var i en gave fra Tromsø. som røpet oss:
Vi ble i alle fall oppdaget! Det forsto jeg etter at vi hadde spist middag, hørt sølguttene og pakket opp gavene på den «store juleaften» De sa ingen ting før selveste kvelden. Jeg husker enda de lattermilde foreldrene mine sent på julaften spurte om jeg ble overrasket av innholdet i gavene: Jeg måtte innrømme at jeg ikke var like overrasket som de, for de fikk jo både tusj og undertøy i størrelse småbarn. Og at det faktisk ikke hadde vært så morsomt med gaver som tidligere år.

Jeg kan fortelle dere at jeg aldri, aldri og jeg mener aldri har åpnet en gave før den skal åpnes etter dette.
(om vi ikke regner med da jeg var med ei annen venninne inn på deres bod for å sjekke om den store esken inneholdt et stereoanlegg. Noe den altså gjorde….)

Men, ellers så lar jeg pakker ligge og jeg drøyer i det lengste med å pakke de ut. Jeg har smertelig erfart av magien og spenningen forsvinner sammen med at papiret fjernes.

Dagens luke finner du på bloggen According to Nienna. Bak bloggen finner vi Jeanette som skriver en grønn bokblogg. Og dagens luke inneholder nettopp en bok. Det er

«En vakrere verden er mulig”, av Charles Eisenstein

Dagens sang

I dagens innlegg så vil jeg bare dele en sang.
For meg er julen i New York noe jeg har et romatisk bilde av.
Altså,  jeg har aldri vært der. men hele byen virker eventyrlig.
Jeg ville like å gå på skøyter i Central Park, handle i  julekledde butikker og kjøpe juletrær av Mr Big.

Dagens sang er

Ha en eventyrlig fin desemberdag !

Petrine :)