06 juni, 2017
Å være en eventyrer i hverdagen
Hei, dere!
Jeg må bare fortelle at det er godt å være med hunden ute i naturen. Det er der jeg har hatt ro til å gjøre ingenting, stillhet nok til å høre fuglekvitter og bølgeskvulp og opplevelser nok til å få påfyll. Lydnivået er lavt, luktene er gode og synsinntrykkene hyggelige. Jeg trives ute og når sant skal sies så kunne jeg tenkte meg å være i fjellet, i naturparker, på fiske i Lofoten og andre ting som gjør at jeg må oppholde meg enda mer utendørs. vårt en liten, lokal eventyrer.
Hva er et eventyrer?
For meg er et eventyr en historie med ulike følelsesmessige opplevelser, – og heldigvis så går det alltid bra til slutt. En eventyrer er derfor en som oppsøker steder hvor det kan oppleve ting som påvirker en følelsesmessig, – og som gir en gode minner i ettertid. Man behøver ikke dra langt avgårde for å få oppleve eventyret, det kan hende midt i hverdagen, -og da gjerne midt i naturen. Det er jo også den som ga Th Kittelsen inspirasjon til bildene sine, – og han har jo illustrert mange av de norske eventyrene. Så når jeg er en hverdagseventyrer så samler jeg små eller store opplevelser i naturen. Akkurat sånn det er nå så handler det om hundremeterskogen, den som er i nærmiljøet og på øya her, men jeg kunne gjerne tatt en tur til fjells, – men jeg er hysterisk redd for å se ned høyder, så vi snakker seriøst ikke om 71 grader nord. Men, et eventyr skal vel også inneholde litt spenning, så jeg kunne tenke meg en topp, en som har en god flate å stå på, men sm gir meg en flott utsikt likevel. Og Petrus måtte vært boltet fast langt fra kanten, for om jeg er redd for å falle ned selv. så er jeg enda mer hysterisk med han. #Høydeskrekk
Jeg er seriøst mer god på, rågod faktisk, å trives med på komme til steder hvor jeg ikke har vært før, se meg omkring og gjerne bli kjent på nye folk, smake på nye kulturer og samle på sanseinntrykk. SÅ det ultimate eventyrer handler om å oppsøke steder, være tilstede i øyeblikket og bruke nese, ører og øyne.
Det å ha en hel dag til å være tilstede i nuet, ute, det er en del av eventyret. Jeg trives med dager, som er satt av til ingenting, og som blir fylt med øyeblikk. Ingen steder smaker brødskiva eller den nytrukne kaffen så godt som ute på tur.
Å gå på lommelykttur i mørket er en flott tur på en eventyrer i barnsalder. Eller? Jeg vet om voksne som også kan få spenningsnivået økt ved å ta en tur i skogen på kvelden. Ikke for det, mitt spenningsnivå økte her en dag, ja midt på dagen, da hunden min snuste, snuste og ville ned i en hule i skogen. Jeg vet ikke hva jeg var redd skulle komme ut av hullet, men en bjørn finnes definitivt ikke på Jeløya. Øya gir rom for mange andre naturopplevelser, – og jeg kommer til å vise bilder fra store og små eventyr herfra. Jeg har nemlig en liten plan om å sette fokus på friluftsliv, fremsnakke Moss og slå et slag for nærturer i noen innlegg fremover. Jeg håper å inspirere andre til å ta seg en tur utenfor stuedørene og hagen. Og at vi kan se at vi ikke må reise langt avgårde eller bruke store pengesummer for å ha gode opplevelser.
Kom gjerne innom om du vil se glimt fra byen min, eller om du vil finne frem eventyreren i deg eller barnet ditt.
Petrine :D
03 juni, 2017
Petrus, leken og stranda #fremsnakkMoss
For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»
Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.
Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.
Men, tilbake til stranda og leken.
Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.
Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis. På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.
Lek i naturen kan gi de fineste fiunn
Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.
#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv
Petrine
Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.
01 juni, 2017
Hei, juni !
Hei, og velkommen til juni.
Jeg vet ikke hva det er med denne måneden, men den er på en måte min. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har bursdag, fordi jeg kan spise norske jordbær eller fordi jeg forbinder måneden med å være på tur. Da jeg spilte i korps, så var årets tur alltid i den første uka av skolen sommerferie. Nå skal jeg ikke på tur med andre musikanter, men jeg skal :
– spise jordbær. Norske!!
– gi bort en gave jeg gleder meg til å gi
– være publikum på min første fotballcup
– feire skolen til Petrus, den er femti år. Han skal være kledd opp fra dette tiåret, og han har oversatt det til å være Marcus eller Martinius. ! De er kule og har gele i håret! Så frem med skum, gele og spray, her skal manken bakover!
– ønske elevene lykke til videre i livet
– forhåpentligvis gå barbent hele dager
– sette blomster på grava til mamma på bursdagen hennes.
– spise is og jordbær på min egen bursdag
– fotografere til prosjektet jeg har planlagt her på bloggen.
– fotografere alt annet som ikke er planlagt
– sette av tid til å jobbe med det jeg lærte på fotoworkshop – en med Elena Shumalova
– sove i hengekøya
– finne noen nye lydbøker og lytte til. Tips mottas med takk !
– Fortsette med å finne balansen mellom aktivitet og hvile, og helt få påfyll av enda mer energi.
– gå en tur hver dag. Takk for skog og natur, der får jeg både hvile og påfyll!
– hilse på en ny, liten og vakker baby.
– drikke dagens første kaffe i sola. Helst hver dag :D
– fortelle dere at bildene er fra Alby på Jeløya, – og at vi har masse flott natur der. Med og uten avblomstret løvetann
Velkommen juni, vi skal ha mange flotte stunder sammen!
Petrine
25 mai, 2017
En liste om….
Hei,
dere som stikker innom. Og en spesiell takk til dere! Til dere som kommer på besøk, selv om jeg ofte glimrer med mitt fravær.
Jeg vet at jeg er her alt for sjelden, og jeg kan dessverre ikke love bot og bedring enda.
Jeg har laget meg et prosjekt, kreert en plan for bloggen og mest av innsett at jeg må la tiden hjelpe meg dit jeg vil. Energifull og på bena!! Enn så lenge så håper jeg at dere kan kose dere med mine små livstegn, – og de visuelle glimtene fra livet vårt. Jeg har laget en liten liste med noe som vi har vært med siden sist.
Vi har:
– vi vært med Petrus sin første fotballtrening, sett hans score i kamp og jublet over redning da han var keeper. Jeg er imponert over evnen han har til å stå på sanke erfaringer, – også på nye stier
– vært i konfirmasjon. Hyggelig, smakelig, staselig og varmt. I tillegg var jeg flue på veggen, eller snikende i bakgrunn, under fotograferingen.
– vært på fotoworkshop. Heldige meg har hørt, fotografert med og sett Elena Shumilova redigere bilder. Det var stor stas, men jeg følte meg som den amatøren jeg er, blant en haug med proffe utøvere. Men, jeg tror kanskje at jeg er en av de som lærte mest Jeg har lyst til å lage et eget innlegg om dette, – bare fordi …
– Petrus og Petrinemannen var i Dyreparken mens jeg var på fotokurs. Det var lokalisert i Kristiansand.
– Jeg har valgt i stor grad å ha nyhetsdetox.
Jeg fikk plutselig nok da Dagbladet klarte å lage overskriften: «Nå slår polititet passalarm», om at man må bestille timer for å få bestilt pass. Seriøst, hvorfor kunne ikke oversriften være rett og slett det. Jeg synes alle nyheter skal ha et katastrofepreg og jeg trenger en pause. Ja, jeg får med meg de grusomme handlingene som skjer, men, jeg velger bort ganske mye.
– jeg har vært på en fin tur til Hardanger for å se på fruktblomstringen. Vakkert. – også her kommer det nok et eget innlegg.
– jeg har strikket ferdig 17. mai genseren til Petrus. Han var fornøyd med den, – og akkurat i år var det godt å ha en genser med ull i seg på nasjonaldagen. Det var en kald affære.
– jeg tatt en samtale som gjorde meg vondt å ta og jeg gikk hjem med passet påskrevet :D
– jeg strikker i vei på en gave som snart må være ferdig.. Kan dessverre ikke legge ut bilder om det :D , men kan fortelle at det er den kjedelige monteringen igjen.
– Petrus har ytret et stort ønske om at vi kan la negle hans gro fritt, han vil ha klør.
Det var en liten bit av livet vårt siden sist. Håper du følger med, for jeg er plutselig tilbake.
Petrine <3
05 mai, 2017
Et morgeneventyr – Årvolltangen
I dag våknet jeg til strålende sol.
Jeg bestemte meg for å starte dagen ute og tok med meg Petrinehunden en runde. Jeg puttet kamera, sitteunderlag og litt varme klær i en sekk og kjørte til Storebaug. Der parkerte jeg bilen, entret bak viltgjerdet og gikk avgårde.
Vi tok en runde rundt på Årvolltangen.
Da jeg i yngre dager løp orientering, så var dette et av stedene jeg ofte bommet: Ikke vet jeg om det var kartet, min redsel for å bomme eller at jeg blir helt surrete av alle stiene der, men jeg fant ikke alltid frem med en gang.
I dag så fulgte jeg både en rød og en blå løype. Jeg hadde som mål å finne et bestemt utsiktspunkt. Jeg må erkjenne at jeg bommet på det, men jeg fant et annet sted hvor jeg kunne se langt avgårde, – og vi var innom mange flotte plasser som passet for rast. Så jeg fikk både kaffe og sol i ansiktet, – og fin utsikt fra et helt annet sted enn der jeg tenkte.
Nå vet jeg at punktet jeg lette etter heter Ravneberget og at jeg kan finne det via google maps, Så neste gang skal jeg jammen finne frem til det riktige stedet!
Ta kaffen min der og krysse det av på lista over steder jeg har tenkt til å besøke.
For naturen er vakker, stiene fine og det er deilig å la både tanker og føtter vandre.
Det var en deilig start på dagen, – og jeg sovnet plutselig på sofaen da den var ferdig. Nå er det formiddag, – og jeg er ferdig med både tur og lur!
Faktisk klar for enda en kaffe til i sola
By the way: Turen rundt på Årvolltangen passer fint for barn også.
Petrine
#FremsnakkMoss #liveterbestute #Uteliv
26 mars, 2017
Helgen da våren kom
23 mars, 2017
Å illustrere våren i mars
Heisann,
i dag da jeg var på tur her på øya her jeg bor så kjente jeg sola varme i kinnene, tankene vandre sine egne veier og så Petrinehunden danset avgårde. Vi nøt at våren er her! Akkurat her og akkurat nå. ( Ulempen er at sola får fingermerkene på vinduene til å synes veldig godt. Men, pytt , små vaser med vårblomster plukket av en vakker seksåring tar fokuset fra vinduene )
Etter å ha reist rundt med ryggsekk så måtte jeg erkjenne at jeg liker at Norge har variasjon av årstider og jeg lurer på om det var akkurat gleden over våren som fikk Inger Hagerup til å skrive dette diktet. For på en eller annen måte så berører våren deg.
Vårkveld i mars
Rør ikke ved mitt hjerte i dag,
– våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det hardt og salt
Bølger av nederlag og savn,
– trodde jeg det var borte?
Si ikke noe! Nevn ikke navn!
Våren har allerede gjort det
Noe har våknet! Det svir av seg selv,
– verre enn sult og tørst
Rør ikke med mitt hjerte i kveld
Våren har vært her først.
Håper våren steller pent ned deg :D
Petrine
21 mars, 2017
Stjernepunkter #4
Siden sist så har vi vinket årets februar over i historien og vi har tatt i mot Mars og lysere dager med glede. Med glede og snø. For vi har faktisk hatt snø opptil flere dager i denne måneden, men nå har jeg faktisk gledet meg over de første vårblomstene, fått hengt opp Petrus sin fuglekasse og tenkt at det ikke er så lenge til hagemøblene kan komme frem. Da kan man nyte kaffen i sola. Hvilken tid vi går i møte.
I dette innlegget vå vil jeg presentere ting jeg har tenkt på den, sett eller hørt den siste tiden. Jeg gir deg linkene :D
Jeg har tenkt tilbake til den gang jeg kjempet i mot
Jeg er en av de damene som heier på lek. Jeg har en grunnleggende tro på at det er en grunn til at alle barn i hele verden er født med den egenskapen til å leke. Dessuten har jeg observert hvor gode barn er til å ivareta, veilede hverandre og komme til kompromiss i denne formen for samvær. Den som er fri, den som inneholder glede og humor og den som gjerne oppstår spontant nettopp fordi barn møtes. Det er faktisk mye språk, kompetanse, sosialisering og samspill som utvikles når barn leker. Jeg har en grunnleggende tro på at leken gir barna noe viktig, – og at de lærer gjennom den. Derfor sto jeg på barrikaden mot seksåringer inn i skolen, for selv om de første årene skulle være lek, – så tenkte jeg at det var en snikinnføring av en pasifiserende skoledag. Den dagen som fremmer fedme, som ivaretar en form for innlæring som passer et knippe, som får satt seksåringer i vekstperioden stille og som ikke minst ville ta fra dem den viktige leken og den spontane læringen gjennom egen nysgjerrighet. Jeg kom på alt jeg kjempet i mot da jeg leste om den som føler seg lurt av at seksåringene ble stasjonert på skolen i sin tid. Les her om «Då leken forsvann fra skulen» Det ble som jeg trodde så jeg føler meg ikke lurt, men skuffet over at barnet mitt blir frarøvet viktig tid til lek. Og det passer vel inn i samfunnet hvor det her påstås at det sosiale har blitt umoderne. Hjelpes, – og vi som ikke utvikles og trives uten å være i samspill med andre:
Om du vil sette mer fokus på temaet, så kan det være en ide å se Margaret Olin sin film om barndom. Det står på min to do liste. Men, så er jeg mer enn gjennomsnittet opptatt av frilek .og læring gjennom å aktivt tilnærme seg stoffet.
Ps, på datamaskinen min ligger det en rekke innlegg om lek, så en dag kommer de ut. På rekke og rad :)
Ukens lydbok
Den siste boken jeg hørte var «Mormor hilser og sier unnskyld!».
Den handler om Elsa, 8 år, mormor og alle som bor i det samme huset som dem. Mormor er Elsa sin eneste venn. Hun er en god støtte når det er plagsomme medelever på skolen for minstefrøkna. Mormor er tidligere kirurg, jobbet rundt om i verden og gjør nå som hun vil. Det vil si at hun kjører bil uten førerkort, bryter seg inn i dyrehagen og skyter på folk med paintballgevær. Dessuten lager hun historier som tar de til Miamas, en verden som gir frihet fra Elsa sin dag med mobbing og løping fra medelevene. Mormor blir syk og før hun dør så leverer hunen bunke brev til åtteåringen. De skal leveres til adressatene, – og plutselig får Elsa nøstet opp i historiene til de som bor i samme leiegård som henne.
Ukens påminnelse
Linn, Fru Bever, har gjennom bloggen oppfordret oss kvinner til å sjekke oss. Og jeg griper muligheten og sprer budskapet videre. Skjekk deg, – det kan gjøre en forskjell.
Ukens drøm
Være enda mer ute i naturen og enda mer på reise. Jeg tror jeg kunne likt å være en kvinnelig Lars Monsen på korte turer :D Jeg har også en del steder i verden på listen over steder jeg vil dra til, mange av de ligger i Norge . Ganske langt opp på listen ligger et besøk til Lofoten, – med kamera. Dessuten har jeg det så godt når jeg er utendørs. Men, først bli full ladet med energi :D
En podcast som ga meg tro og håp
Jeg har vært tom for energi over tid, og jeg ble så lykkelig da jeg hørte denne podcasten hvor Sveriges helseminister fortalte at han hadde hatt utmaningsdepresion ( vært utbrent, men jeg synes det svenske begrepet er mer dekkende) tidligere. Han lå på sofaen, trodde han ville ble liggende, ble frisk og har en jobb som krever sin mann. Han skal være med på å ivareta det svenske folkets helse.
Verdens lengste ishockeykamp har blitt spilt i Norge
Dette er ikke bilde fra kampen, altså :D
Nå kan jeg ikke påberope meg en super interesse for ishockey, men her i huset så blir jeg litt miljøpåvirket. Og dermed fikk jeg jammen med meg at det ble satt en verdensrekord i Norge for noen dager siden. Det var en kamp mellom Storhamar og Stjernen som varte fra klokken 1800 til o2.33, verdens lengste ishockeykamp. Jeg er glad jeg verken var publikum eller spiller, – tror trøttheten og sulten villle gjøre sitt inntog.
De gladeste menneskene er de som klare å gjøre det beste ut av hva de har
Her en en video med glade barn som absolutt er med i leken
The happiest people don’t have the best of everything, they ju…
It's all about gratitude Credit: Masaka Kids Africana
Posted by Viral Thread on 15. mars 2017
Ha en glad dag, med eller uten tid til lek.
Vi sees neste gang.
Petrine
20 mars, 2017
Å lade batteriene i naturen
Jeg må innrømme en ting, og det er at jeg har hatt trøbbel med å holde nyttårsforsettet mitt. Jeg skulle gjøre en ting hver eneste dag, for min egen del. Bare fordi jeg har lyst til det. Det er flaut å si det, men jeg har ikke helt peiling på hva jeg har lyst til. – Annet enn å fylle kroppen med energi og glede. (Lageret er enda ikke overfylt).
Men, jeg har vært flink til å være ute, med et mål om å få lade batteriene mine. Det er godt for kroppen og hodet å være ute i naturen! Stillheten gir meg ro til å tenke egne tanker og mulighet til å slappe av. «Alt» annet forsvinner!
Jeg har et mål om å være en liten tur hver eneste dag. Det har jeg vært og våren har gjort at jeg har vandret i snø, i søle og ikke minst blant vårblomster. Vi går jammen inn i en flott tid, – jeg vet ingen farge som er finere enn den vårgrønne! – og ingen blomster som er finere enn de som stikker seg frem etter vinteren. Som de blåveisene jeg har knipset her.
PÅ fredag så spurte ei venninne om vi skulle tenne bål og ta kveldsmaten i solnedgangen. Det synes jeg var en god idé.
Vi gikk ikke langt, vi var ikke ute i mange timer, men vi hadde et godt, stemningsfult og hyggelig friminutt.
Vi skal jammen ikke langt avgårde før hverdagen kan smake litt fest
Petrine
#uteliv #friluftsliv #liveterbestute #glimtfrahelgen
07 mars, 2017
Ingen vet hvor haren hopper, – glimt fra vinterferien
Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?
I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.
Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)
Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!
Her blir Petrine foreviget
Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.
Petrine :D